The Last of Us

Man kommer vel neppe unna å høre om The Last of Us om man er litt over gjennomsnittet interessert i spill og når spillet snart er over et halvt år gammelt, har det tatt sin tid før jeg har slengt meg på bølgen. Generelt sett er realistiske action/skrekk-spill ikke helt min greie, men selvfølgelig finnes det unntak, også hos meg. Derfor la jeg stereotypiene mine til side og bestemte meg for å gjennomføre spillet det snakkes så varmt om. Kanskje var det ingen dum idé...

The Last of Us er et spill som ble sluppet i juni i år. Spillet er utviklet av min barndomsyndling Naughty Dog og er eksklusivt for Sony og Playstation 3. Historien utspiller seg i en verden der et virus har spredd seg og gjort folk til zombieliknende drapsmaskiner og kun et fåtall av menneskene har overlevd. En av dem er Joel, en hardbarket mann i slutten av 40-årene som lever av å smugle varer innad i en liten gruppe mennesker i Boston. Han er en ganske nådeløs person som sliter voldsomt med å legge en vond fortid bak seg. Det hele endrer seg drastisk når han møter Ellie, en modig 14-år gammel jente som bærer på en oppsiktsvekkende hemmelighet. Sammen legger de ut på en reise gjennom det som er igjen av USA, på jakt etter andre overlevende og en mulighet til å finne en vaksine mot det dødelige viruset.

Historien i The Last of Us er det som legger grunnlaget for mye av spillet. Det er en fantastisk skildring om to personer i en kamp for å overleve i en grusom og ødelagt verden. Forholdet mellom Joel og Ellie er selve hovedfokuset i fortellingen. Du får se Joels kalde og brutale side som knapt viser medlidenhet for noen, men som etter hvert åpner seg opp og viser mer av det god som bor i han. Ellie er heller ingen vanlig 14-åring og hun er også litt av samme typen som Joel. Hun har opplevd mye forferdelig og fremstår også som en lite ydmyk person. Forholdet mellom hovedpersonene forandrer seg dog gjennom hele spillet og de knytter sterke bånd, etter hvert et som minner veldig om et far-datter forhold. Dette vil du legge spesielt merke til i Joels valg gjennom spillet og du vil også bli mer og mer glad i hovedpersonene selv. Kort fortalt er historien sterk, rørende og den vil nok sette seg spor i deg når spillet er gjennomført.

Grafikken er kanskje den aller beste jeg har sett i et Playstation 3 spill til nå. Ytelsen til maskinen er presset til det absolutte ytterpunkt og nærmere realistisk grafikk tror jeg neppe det er mulig å komme på konsollen. Selve verdenen er stor, vakker og detaljert og mellomsekvensene i spillet minner mer om en film enn et spill. Man får også et inntrykk av hvor grusom verden har blitt, der du vandrer gjennom raserte hus med lik liggende overalt eller ødemarken som er så stille som graven selv.

Når det gjelder musikken i spillet, er det ikke veldig mye jeg kan si, for jeg la nemlig ikke særlig merke til noe. Et spill av denne typen skal vel heller ikke ha et bølende orkester i bakgrunnen. De generelle lydeffektene er derimot av ypperste klasse. Om det er lading av våpen, trasking og knirking i gamle forlatte hus, eller vesingen av en zombie som står en halvmeter i fra deg, er lyden med på å gi spillet en fantastisk og spenningsfylt stemning. Du føler deg virkelig forlatt på nesten samtlige av stedene du besøker på reisen og kampene blir intense og adrenalinfylte.

Gameplayet er kanskje det jeg var mest skeptisk til på forhånd. Som nevnt innledningsvis så er jeg ikke den største fan av slike typer action-spill, men dette spillet har dog mange elementer jeg likte godt. Blant annet som en stor Metal Gear Solid fan, ble jeg svært positiv når jeg fant ut at det er mulig å rette et stort fokus på sniking i spillet. Mange steder gjelder det nemlig å være så stille som mulig for ikke å få en hel bataljon med zombier etter seg. Du finner også et stort utvalg av våpen rundt omkring og selv likte jeg best å snike meg rundt meg pil-og-bue, selv om det var rimelig morsomt å blåse folk av veien med pumpehagle også.

I tillegg finnes det diverse verktøy i skuffer, skap og ... toaletter som gjør at du kan oppgradere våpnene dine, lage førstehjelpsutstyr eller ulike eksplosiver. Det er både givende og helt nødvendig for å overleve. Liker du en litt mer direkte tilnærming til kamp kan du gå løs på fiendene dine med økser, macheter eller bare nevene og animasjonene her er også godt utformet. Det ser ganske heftig ut når du slenger hodet til en person i veggen, men det er også nokså brutalt, noe som kommer til synet i mye blod og Ellie som blir stående og banne sjokkert ved siden av deg. Men utover i spillet vil hun faktisk hjelpe deg ved å rope om det står fiender bak deg eller faktisk begynne å gå løs på dem selv om du trenger det.

Utenom kamper handler det mye om utforskning og å komme forbi ulike hindre. Det er en ganske stor verden du går gjennom og du kan gjøre lurt i å ta noen sidespor for å finne ulike samleobjekter. Jeg tenkte faktisk ikke over det før jeg var ferdig med spillet, men gameplayet er i grunn ganske enkelt. Det går for det meste ut på å finne en stige eller andre ting som vil ta deg over porter, gjennom vinduer, over områder fylt med vann osv. Allikevel går spillet gjennom alle årstidene og stedene du besøker oppleves aldri kjedelige eller ensformige.

På den annen side kan kampsystemet til tider være litt kronglete. Blant annet kan det ta alt for lang tid å bytte våpen i kampens hete og det er mange av fiendene som tåler usannsynlig mye (3-4 hagleskudd i topplokket...).
Men som sagt er dette noe jeg sjelden tenkte over der og da, når jeg faktisk satt og spilte og generelt sett er gameplayet mer enn tilfredsstillende nok.

The Last of Us er definitivt et av årets beste spill og et spill du absolutt bør spille om du enda har det til gode. Sjangerentusiast eller ikke spiller virkelig ikke noen rolle, det kan jeg personlig fremstå som et bevis på. En helt fantastisk historie og et minneverdig persongalleri er i grunn ene og alene det som gjør spillet verdt å spille. Gameplayet fungerer godt, selv om noe småpirk og lite erfaring med slike spill trekker litt ned fra min side. Legger du dette personlige pirket til side er det dog lite å sette fingeren på. The Last of Us er et opplevelsesrikt mesterverk du med stor sannsynlighet vil bevare i minnet i lang tid fremover.