Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Mass Effect 2

Mass Effect 2 er et spill det sikkert vil oppstå forskjellige meninger om. Grunnen er at det er et litt spesielt spill, og det skiller seg ut fra mengden som finnes i dag. Spillet prøver å fremheve at alle valgene en tar, ubevisste og bevisste, har konsekvenser. Konsekvenser og valg er elementer mange spill mangler, men i det siste har spill som Heavy Rain brukt valg og konsekvenser som hovedelement i spillet. Mass Effect 2 stiller seg midt mellom Heavy Rain og andre actionspill, og lager en gyllen middelvei mellom Heavy Rain og Uncharted 2. Når ME2 til slutt kommer med et banedesign med høyteknologisk kroppsvern og pistoler som kjøles av magasinene sine, så er pakken komplett.

Historie:
I begynnelsen av spillet blir stjerneskipet fra det gamle forgjengeren, Normandy, angrepet av en Reaper. Så settes du inn i rollen som kapteinen som må prøve å redde mannskapet sitt mens Reaperen avfyrer noen heftige salver og får hele skipet til å eksplodere. Du greier å redde de fleste ved hjelp av "escape-pods", men selv dør du og flyter ut i atmosfæren til en ukjent planet.

Grunnen til at jeg sier kapteinen og ikke Commander Shepard er at når du blir opplivt, som du gjør, så kan du selv velge utseende, bakgrunn og kjønn. Du kan selv også velge å spille som Commander Shepard, og oppleve historien sånn som den er laget, selv om også historien vil bli skreddersydd til karakteren din hvis du velger å lage en egen.

Bare noen minutter inn i spillet har du stor innflytelse over hvordan hele historien vil utarte seg. Selvfølgelig vil du også måtte ta mange flere valg, hvor konsekvensene av valgene dine ikke bare er en annerledes cutscene, men faktisk kan utgjøre store forskjeller i gameplayet. Et riktig valg kan for eksempel spare deg for mange skuddutvekslinger, mens et dårlig valg kan føre deg rett inn i en slåsskamp. Det er utrolig mange valg å ta, og uansett hvor mange gjennomspillinger en har, vil en aldri være lik en annen.

Å sitte her og forklare hele historien går for seg ville blitt litt diffust. Det er mange elementer alle vil møte på, men en spiller vil aldri ha akkurat den samme opplevelsen som en annen. Det er den ene grunnen til at det ville blitt litt tåkete. Den andre er at selv 15 timer er et stort underslag for ME2.

Gameplay:
Gameplayet er vel den delen av spillet som er vanskeligst å forklare, fordi det er så utrolig variert. Det blir enklere hvis vi først deler det inn i to deler: Skyting og snakking. Spillet skifter ofte mellom disse spillemåtene, noe som fører til at gameplayet føles ferskt og nytt gjennom hele spillet.

Den første delen vil jeg kalle Skyting. Skyting brukes ofte på oppdrag hvor det er fiender en må beseire. En kan enten velge å stå og skyte, eller ta dekke bak en av de mange praktiske skjulestedene. Bord eller pilarer er typiske skjulested en kan gjemme seg bak, og de er alltid til stede hvor du utkjempes en skytekamp.

Skytedelen fungerer veldig bra, og det blir nesten aldri kaotisk så snart en er vant til kontrollene. En trykker på en knapp for å ta dekning bak en gjenstand, så trykker en skyteknappen eller venstre museknapp for å poppe opp fra dekningen og skyte. Det jeg har erfaring av i tredjepersonsspill er at når en bruker "ta dekning" metoden kan spillene fort bli uresponsive og trege ettersom animasjonene krever mye tid. I Mass Effect 2 har de gjort den smarte tingen å frigjøre seg litt fra animasjonene, og la spilleren skyte før karakteren en spiller er helt klar til å skyte. Dette er selvfølgelig ikke overdrevet, og fører heller til at jeg blir mindre irritert enn at jeg klager på urealisme.

Skyting er også den eneste delen hvor du bruker "Biotics", eller lettere kalt evner. Å gjøre fiender vektløs, slow-mo og flammekuler er typiske Biotics. Disse evnene er ikke noe veldig nyskapende, men de gir en liten gøy vri på skyt og dukk strategien.

Den neste delen er det ganske enkelt å tenke seg at inneholder en god del dialog. En spiller ved å velge ett av tekstalternativene en får nederst på skjermen. Når en har valgt, sier Shepard/egenlaget person noe liknende. Det er i denne delen en tar de fleste konsekvensfylte valgene jeg har snakket så mye om. Hvis du velger at Shepard skal si noe badass kan det skremme folk, mens å si noe snilt og positivt øke tilliten de har til deg. Husk at å være fryktet er like bra som å være elsket. Men vær varsom, et feilplassert ord kan brutalt dumpe deg inn i et hav av flammer, uten at du vet det vil gjør så.

Selvfølgelig er det også masse småting en kan gjøre i tilleg til disse to store elementene, sånn som å styre Normandy til nye steder og samle inn ressurser på de nye stedene en eventuelt måtte finne. ME2 skifter ofte mellom alle spillemåtene det har, som gjør at det aldri føles kjedelig eller seigt å komme seg igjennom.

Grafikk:
Grafikken er veldig god, og det virker som alt er prioritert riktig når det kommer til oppløsningen på teksturene. Alt har også en skinnende glød over seg, som passer utrolig godt inn i et slikt romspill. Noen ganger kan modeller flimre utenfor hverandre, men det er ikke ofte nok til å ta med i betraktning. ME2 kjører på, som så mange andre spill, Unreal Engine 3.5. Men det er ikke vanskelig å se hvorfor så mange utviklere velger å bruke denne motoren, når den kan levere så forbløffende skarpe bilder.

Lyd:
Lyden kan variere litt. Musikk og stemningsmelodier er av høy kvalitet og dukker alltid opp ved passende situasjoner. En actionfylt scene vil støttes opp av actionfylt musikk, akkurat som at en trist scene vil støttes opp av trist musikk. Jeg har gang på gang tatt meg selv i å sette opp en streng mine i en actionsekvens, ene og alene på grunn av den seriøse musikken.

Lydeffektene er litt mer ymse. De pleier å være av høy kvalitet, men noen ganger er de enkelt og greit ueksisterende. En 200-kilos skilpadde/øgle/alligator skal ikke kunne denge ned i gulvet og høres ut som en 60-kilos ballettdanser. Det er typisk sammenstøtslydene som er litt ymse, når det kommer til romlyder og elektrisitetseffekter er kvaliteten av øverste hylle. Å se Normandy suse forbi kameraet for så å høre det detaljrike "swosh"-et gjør meg nesten skjelven i buksa

Holdbarhet:
Ifølge statistikken, har et multiplayerspill mye mer holdbarhet enn et singleplayerspill. Men jeg vil faktisk gå ut og si at hvis en virkelig vil utdype seg i Mass Effect 2-universet, er det minst over 50 timers underholdning. Sideoppdrag og innhøsting av ressurser er bare mellomnavnet. Å utforske alle historiene som er sømløst integrert i universet er rett og slett en fryd. Dialoger og hendelser finnes overalt. Alt fra en lubben Volus som prøver ut utstyr uten å kunne betale for det til en quarianer som snakker om kjærester og romanse. I mange av historiene kan du også påvirke ved å snakke med dem ,fikse problemenes deres eller gi dem nye problemer. Det høres kanskje like tørt ut som å lese en bok (æsj!), men det er faktisk utrolig givende.

Konklusjon:
Det er ganske enkelt å like Mass Effect 2. Ikke på grunn av den følelsesfylte historien, det varierte gameplayet, den nydelige grafikken eller de enorme mengdene valgene en får ta. Spillet er likbart enkelt og greit fordi Bioware satt seg et mål. De skulle lage Mass Effect 2 bra, hele Mass Effect 2. Dermed virket ikke slutten av spillet som halvferdig, noe det ofte gjør. Ta for eksempel Black Ops. Historien begynner bra, men i siste bane virker det ikke som det er samme spillet lenger. Dette gjør ikke Bioware, mot slutten av spillet gir de alt og mer til.

På dette grunnlaget er det ingen tvil om at ME2 er et fantastisk spill. Det er heller ingen tvil om at Bioware vil ha en kolossal jobb med å lage Mass Effect 3 bedre enn dette!

Medlemsanmeldelser11
Samlet karakter: 9.4/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10