Sonic Unleashed

Jeg hadde hørt mye dårlig om Sonic da jeg bestemte meg for å skaffe meg Sonic Unleashed. Det var blant annet en ekstremt god trailer som fikk meg til å kaste alle hemninger og bestille spillet, til en billig penge selvfølgelig. Og det var langt i fra så dårlig som mange skulle ha det til. Tvert i mot, jeg ble presentert for en ekstremt hyggelig og minneverdig spillopplevelse.

Som vanlig i serien er det også denne gangen Eggman som er ute etter bråk. En ekstremt polert og spennende åpningsscene forteller om hvordan Eggman bruker Kaossmaragdenes kraft til å ødelegge jordkloden og samtidig slippe fri selve essensen av ondskap som skjuler seg på innsiden, Dark Gaia. Som en liten bivirkning forvandles Sonic til en varulv(/pinnsvin), med ekstrem styrke. Sonic faller mot jorden, som nå har blitt splittet opp i syv deler, og når han våkner og solen står opp forvandler han seg tilbake til sitt vante utseende. Sammen med sin nye venn, Chip, må han nå finne syv hellige templer for å gjenopprette balanse og fred. Det høres kanskje ikke ut som et mesterverk, og det godt mulig det ikke er det heller, men ved enkelte punkter i historien merker man at dette er en virkelig sterk historie. Etter hvert som vennskapet mellom Sonic og Chip utvikler seg, og jorden blir satt sammen bit for bit, føler man at utviklerne virkelig prøvde å gjøre noe utav historien, til en forandring, og de lykkes stort sett.

Den første banen er en løpebane, i tropiske omgivelser, hvor Sonic virkelig lever opp til navnet sitt som verdens raskeste pinnsvin. Etter en heseblesende åpning ankommer vi en by. Det finnes en rekke forskjellige byer spredd utover jorden og det er her man skal utføre sideoppdrag, snakke med mennesker og finne templer. Disse bypartiene fungerer oftest kun som en liten pustepause mellom banene, men det finnes også en rekke sideoppdrag man kan gjøre utover i spillet. De aller første gir en fin variasjon i forhold til det vanlige gameplayet, men når man finner ut at alle stort sett er nokså like er det godt å vite at disse er helt frivillige og ikke nødvendige for å gå videre i historien.

Spillet har stort fokus på forholdet mellom natt og dag. Om dagen er Sonic en fartsdemon som boltrer seg i vakker natur. Om natten derimot forvandler han seg til et varpinnsvin som ikke er like rask, men derimot er sterk som fy. Forskjellen på disse to variantene av Sonic kunne ikke vært større og det mange anmeldere sier om at nattbanene er horribelt dårlige kan jeg ikke si meg enig. Det er greit nok at dagbanene er å foretrekke, men å spille som varpinnsvin er stort sett bare et forfriskende avbrekk fra løpingen.

Spillet sliter litt med at nattbanene er for lange og at de har dårlig design, men gameplayet i seg selv er meget bra. Her skal man denge monstre, og når man går opp i level får man større og tøffere comboer. Man kan risikere å møte på bosser og en horde med små fiender, men varpinnsvinet Sonic er ikke å spøke med. Av og til er kampene ekstremt krevende, men når man får teken på systemet føles det desto deiligere å grisebanke sine motstandere. Et problem jeg derimot støtte på ofte var at jeg gikk tom for liv. Ja du leste riktig. Et livsystem er på plass igjen, et system som egentlig hører hjemme i det forrige århundre. Dette er spillets kanskje største svakhet, for det føles ubeskrivelig surt å gå tom for liv når man er kun hårsbredder fra å fullføre en av de mer krevende banene, enten det gjelder dag eller natt.

Men er det morsomt å spille? Noe av det viktigste med alle spill er jo underholdningsverdien, det er jo derfor man kjøper spill. Og jo da, Sonic Unleashed er så absolutt er underholdende spill. Å løpe er helt naturlig, det føles som om man faktisk styrer en figur som løper 500 km/t. Samtidig har ikke spillet gjort det slik de gjorde i for eksempel Sonic Heroes, at man ofte setter seg fast eller må fullføre et puzzle før man kan løpe videre. Når man løper flyr omgivelsene forbi, men det er samtidig lett å se og unngå hindringer, slik et ekte Sonic spill skal føles. Banene skifter også konstant mellom 2D og 3D, dette er gjennomført til fingerspissene og skaper en fantastisk flyt.

Apropos omgivelsene: Grafikken er lekker. Som sagt sliter nattbanene med noen designproblemer, men løpebanene er lyse og omgivelsene man forserer er utrolig vakre. Enten det er en gammel/moderne fransk by, et palass i India eller oppover et digert kontorbygg er designet supert. Figurene er standard Sonic design, dvs. litt tegneserieaktig. Hovedpersonene ser virkelig flotte ut, spesielt Sonic. Noen av menneskene i byene man besøker ser tvert imot ganske stygge ut, rent designmessig. Dette bidrar litt til å trekke ned standarden over grafikken. Men allikevel holder Sonic Unleashed et ganske høyt nivå tvers igjennom.

Og forestill deg nå følgende: Du løper på ryggen til en blåhval i ca. 500 km/t, for så å hoppe ned på et isflak og deretter løpe bortover på vannet. Hva mangler? Jo, nemlig lyden. Lyd og musikk er viktige elementer i alle spill, og i Sonic Unleashed gjør de virkelig er god jobb med å lage lystige og fine toner som passer til gameplayet. Det var spesielt kjenningsmelodien til spillet som førte til at jeg valgte å kjøpe spillet, og når man utspiller den siste episke bosskampen med akkurat den sangen dunkende i anlegget, får man et aldri så lite nostalgianfall. Musikken er stort sett kjempebra, men også her sliter nattbanene litt designmessig.
Stemmene i spillet er ganske greie egentlig, ingenting spesielt å nevne, med unntak av at Sonics stemme er en sjelden nytelse på stemmeskuespillerfronten.

Så, når alt kommer til alt har Sonic Unleashed sine feil, på lik linje med de fleste andre spill på markedet. Men det er langt i fra en så dårlig opplevelse som kritikerne skulle ha det til, tvert imot. Nattbanene trenger en designmessig overhaling, men har solid gameplay og dagbanene er bare fantastisk underholdende og vel gjennomførte. Dette er rett og slett Sonic i storform og han løper nå raskere og tilbyr mer underholdning enn noensinne!

Pluss:
En historie man husker, feilfritt kontrollsystem, flyt i de nydelige løpebanene, rollespillelementene, den perfekte balansen mellom løping og andre aktiviteter, Sonics stemme, spillets lengde, kjenningsmelodien spesielt, musikken generelt, inntrykket man sitter igjen med etterpå.

Minus:
Det dårlige designet på nattbanene, de kjedelige sideoppdragene, svakt design på bymenneskene, lengden på nattbanene, livsystemet.

Karakterer:
Underholdningsverdi: 8
Grafikk: 7
Lyd: 8
Gameplay: 7
Totalt: Svak 8/10 - Veldig bra!