Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Assassin's Creed II

Med den revolusjonerende spillestilen Assassin's Creed bringte med seg ble spillet tatt godt imot, men fikk et par pinneslag på seg fordi det rett og slett var veldig repetitivt. Fans og kritikere sendte inn mail til Ubisoft, og etter en god del ris og ros, bestemte Ubisoft seg for å fortsette Assassin's Creed serien med et spill hvor de hadde tatt kritikken til etteretning. Spørsmålet er bare om Assassin's Creed II er det spillet Assassin's Creed I burde ha vært i 2007?

Etter en mildt sagt forstyrrende begynnelse hvor du blir tvunget ned i Animusen på nytt og må styre den nye morderen Ezio Auditore de Firenze som spedbarn. Det vil si rundt ti sekunder etter fødselen.
Etter den forstyrrende scenen må du, Desmond Miles, rømme fra Abstergo sammen med Lucy som du aldri var helt sikker på om var din venn eller ikke i det første spillet.
Etter du har kommet deg vekk fra Abstergo blir du tvunget i nok en Animus, men denne gangen er det ikke for å finne ut fortidens hemmeligheter, men for å trene deg opp som en Assassin slik at du kan bistå de andre Assassinene i deres krig mot tempelridderne, en krig som har vart i nærmere tusen år.

Desmond tar på seg rollen som Ezio Auditore de Firenze, en italiensk fløtepus som har noe Altaïr ikke hadde. En personlighet. Du følger Ezio igjennom ti år fra da han påtar seg livet som Assassin grunnet tragiske hendelser skapt av tempelridderne, og helt til hevntoken hans er fullendt.
Gjennom spillets gang vil du ha en rekke drap på samvittigheten. Noen av dem er drevet av hevn, mens andre igjen er drevet av Ezios sterke sans av hva som er rett og galt. Uten å selv vite det helt og holdent blir nemlig denne forfaderen til Desmond dradd inn i denne eviglange krigen, og som en viktig aktør for motstanden, i alle fall på den italiense fronten, vil du få hjelp og opplæring av mange forskjellige mennesker, alle med sin disktinkte rolle og personlighet. Jeg tuller ikke når onkelen din, Mario, faktisk sier "It's-a me! MARIO!" når du møter ham for første gang. Det var totalt uventet med en slik referanse, men den er der, og det gjør det egentlig ganske stilig.
Historien er som du sikkert skjønner både gjennomtenkt og spennende, men den lider av et par merkelige hopp i tid. For eksempel når du når den vakre elvebyen Venezia vil du ta forskjellige oppdrag fra mennesker. Det tok ikke lang tid å fullføre disse oppdragene, og det så ut som det kanskje hadde gått en dag eller to siden jeg kom dit. Da jeg fant målet mitt ikke lenge etter, overhørte jeg ham si at Assassinen hadde vært i byen i flerfoldige uker. Det var vanskelig å akseptere siden det var nesten ingen synlige tegn på at tiden hadde gått såpass fort, men jeg måtte bare akseptere det.

Grafisk sett er spillet nydelig. Om du ser det fra avstand i alle fall. Byene i spillet er så vakkert modellert og detaljert at det har gått ut over andre ting. Karaktermodellene er faktisk ganske så bra, helt til de åpner munnen. Det ser utrolig unaturlig ut, og til tider faktisk skremmende. Ta de skremmende fiskemunnene og miks dem sammen med et par grafiske bugs, f. eks å hekte seg fast inni en vegg du klatrer på, og du har et fint bilde av hva spillet har måtte ofre på den grafiske fronten i forhold til byene.
Det er i grunnen egentlig en smal pris å betale når du klatrer opp på et utkikkstårn og ser utover den majestetiske byen som brer seg ut og åpner seg for deg. Hva kan jeg si? Enkelte deler er hakeslepende pene, mens andre er ikke det.

Lydmessig er det litt av det samme som med grafikken. Spillet har et dødelig godt lydspor, og stemmeskuespillet er vanligvis ufattelig bra, men det eneste problemet jeg har med lyden er rett og slett at det er alt for ofte det ikke er en eneste tone som spilles. Selv om lydsporet er episk, så brukes det alt for skjeldent. Jeg kan faktisk i skrivende stund si at jeg enten ikke har hørt, eller lagt merke til halvparten av sangene i spillet som ligger ute på Spotify.

Og så var det tid for den store bomben, nemlig gameplayet i dette spillet.
Mens det første led av et gameplay som var veldig avhengighetsdannende men desverre alt for lite variert. Assassin's Creed II har et mye mer variert gameplay med flerfoldige oppdrag du kan velge å gjøre, enten det er mord, kappløp, oppgradere villaen din for å få enda mer penger i de dype lommene dine, lete etter kodekspapirer, lete etter skattekister eller gravkammer fra de gamle Assassinene, eller til og med jakte på løpegutter for å få en rask inntekt. Alt dette er vel og bra, men jeg personlig endte opp med å oppgradere villaen så langt det gikk, og å jakte på tilfeldige løpegutter jeg så. Rett og slett fordi det de andre oppdragene gjør er å gi deg penger i lomma, men så snart du får kommet i gang med villaen vil du plutselig vasse i penger. Og det er ikke så alt for mye å bruke pengene på i spillet. Bare malerier, beskyttelse, våpen, ammunisjon og medisin, og den beste rustningen i spillet er faktisk gratis uansett, så du blir til slutt å ha så mye penger at mange av sideoppdragene er poengløse uansett, om ikke du gjør dem bare for variasjonens skyld.

Kampsystemet er mer eller mindre det samme. Du vil fortsatt stå og vente til fiendene angriper, men du vil til gjengjeld kunne ta fiendenes våpen og bruke i kamp, eller assassinere to samtidig med de to springknivene du har denne gangen.
Klatringen er fortsatt enkel å utføre, og den er kjappere enn i det første spillet, men siden det er mye automatikk i det, så er det til tider veldig frustrerende å få systemet til å skjønne hva du mener når du prøver å være helt presis, og spesielt frustrerende kan det være om du har tid på deg.
Alt i alt er gameplayet i Assassin's Creed II en fornøyelig opplevelse når du får flyt i spillet, og heldigvis får du den flyten ganske så ofte. Selv om det er litt broken, så har du fortsatt mye å gjøre, som å samle fjær, eller mer penger, og det er faktisk veldig motiverende selv om det er mer eller mindre meningsløst.

Alt i alt har du mange trofeer og achievments å forholde deg til, og noen av dem er mer eller mindre umulige. Jeg fant aldri ut hvordan jeg kunne sveipe fem fiender samtidig, eller å samle alle fjærene, men det var fortsatt gøy å prøve. Spillet i seg selv varer vel i rundt 20 timer, og er en grei lengde for et spill uten multiplayer. Prisen tatt i forbehold er det egentlig verdt pengene i forhold til en DVD som varer kanskje to timer.
Alt i alt er det et veldig bra spill, men det er ikke perfekt.

Grafikk: 8
Lyd: 8
Gameplay: 8
Holdbarhet: 8

Pluss: Avhengighetsdannende gameplay som til tross sine småfeil er veldig fornøyelig. Toppkvalitets stemmeskuespill og en omgivelsesgrafikk som føles varmere enn ørkenen i Prince of Persia.

Minus: Litt frustrerende hopping og klatring, for lett å få penger, småmerkelige hopp i tid, og til tider fæl grafikk på karakterene.
(Tar forbehold for enkelte skrivefeil i denne anmeldelsen ettersom Word krangler med meg like mye som eksen min.)

Medlemsanmeldelser16
Samlet karakter: 8.4/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10