Mass Effect

Jeg sitter alene på et romskip kalt Normandy. I bakgrunnen hører jeg noen autoriteter snakke om min potensielle fremtid og min ulykkelige fortid. Jeg gjennomgår en kort briefing om oppdraget mitt før jeg noen sekunder senere blir sendt ned på planeten Eden Prime. Oppdraget i seg selv ender opp mislykket, men hva jeg oppdager, det avdekker noe langt større.

Mass Effect starter allerede i menyen til spillet. Her får du tilgang på en rekke funksjoner som egentlig bare går ut på å personalisere og skape sin egen hovedperson. Selv lagde jeg en skallet fyr ved navn Jason. Ikke noe spesielt, men jeg er fornøyd med å ha min egen Jason.
Etter det kommer valg som har sine særpreg innen rollespill - man kan velge sin egen personlighet, bakgrunnshistorie og klasse. Selv valgte jeg å være en soldat. En person som har opplevd krig flere ganger, og får ting gjort. I tillegg døde foreldrene mine når jeg var liten.

Prologen i spillet og førsteoppdraget på Eden Prime viser seg fort å være en liten del av BioWare's galaktisk store univers. Etter å ha gjort noen småoppdrag for å bevise at Saren - spillets primære fiende - har forrådt galaksens overhoder, nemlig Council-forsamlingen, så blir jeg en Spectre, og det er her festen begynner. Først nå får jeg tilgang på et eget romskip jeg kan bruke til å utforske en hel galakse med solsystemer og planeter til, og det er ikke snakk om småtterier. I galaksen finnes det omkring 15 forskjellige områder, hvor det i hvert av disse områdene eksisterer 1-5 forskjellige stjernesystemer, som igjen har rundt 2-8 planeter i seg.
Hele denne galaksen har du nå blitt tildelt, for din egen utforskning og disposisjon. Man får en følelse av deilig stillhet inne i seg i det man kruser rundt i galaksekartet med flegmatisk og idyllisk musikk i bakgrunnen.
For musikken i Mass Effect er ikke heller ikke noe småtterier. BioWare har gitt oss mektig, futuristisk og episk musikk som endrer seg etter situasjonen du er i, og det bidrar til at spillet blir mye mer komplett, gjennomført, og ikke minst stemningsfullt.

I Mass Effect er den ikke noe rush med å bli ferdig med oppdragene. Foruten hovdeoppdraget finnes det mengder av sideoppdrag, og man kan også velge å besøke de mange planetene som universet innehar, og det i et fantastisk design og troverdig atmosfære. Alle planetene er veldig varierte. Man kan lande på planeter med alt fra 200 minusgrader til 500 plussgrader. Man finner planeter med vakre fjell og en fantastisk solnedgang langt i det fjerne, og man finner planeter med snøstorm og sikt på 20 meter. Hver av disse planetene har også en rekke små sideoppdrag. Uheldigvis er disse som oftest repetive: Utrydd en base på planeten som er okkupert av pirater eller syntetiske organismer som er laget av en eller annen farlig forsker. I tillegg foregår disse oppdragene inne i to interiører som er likt over alle planete med disse sideoppdragene.

Mens man spiller gjennom spillet vil man også møte på forskjellige mennesker. Man kan snakke med mange av disse personene, og de vil gi deg god informasjon og mye bakgrunnshistorie, mens andre vil gi deg småoppdrag av forskjellige typer. Noen av oppdragene tillater deg i større grad å bestemme etisk hvordan du vil løse de. Både med dine metoder in-game, hvor du for eksempel på et punkt kan velge mellom å uskadeliggjøre noen ved hjelp av spesiallagde granater, eller du kan bare slakte de, hensynsløst og kynisk, guns blazing. Du kan også snakke deg ut av situasjoner, både ved å være frekk i brødboksen eller snill og hjelpsom. Dialogene og scenene som dukker opp når man snakker med en nøkkelperson, er veldig filmatiske, og ligner veldig på en konversasjon som kunne vært i en film. Stemmeskuespillet, animasjonene, grafikken, alt er så troverdig at du blir slukt inn i BioWare's verden av ren nysgjerrighet til å se mer, vite mer og gjøre mer.

Mass Effect er både et RPG og TPS shooter, og faktisk har dette vist seg å bli en god blanding. RPG-elementer er hentet inn i form av et rimelig godt gjennomført levelsystem. Det ligger store muligheter til rette for endring av drakt, spesialammo til våpen, og andre funksjoner man kan implementere på både våpen og rustning. I motsetning til andre rollespill, som Oblivion, vil man ikke i Mass Effect støte på sterkere fiender etter hvert, noe som gjorde levelsystemet i Oblivion ganske kjedelig - man fikk ikke noe særlig utbytte av å gå opp i level. I Mass Effect både blir man og føler man seg sterkere. For om ikke du ikke blir sterkere kun gjennom leveling, får du etter hvert kraftigere våpen, sterke armor, og bedre biotics. Biotics er, for den som lurer, egenskaper du og dine kompanjonger får i spillet. Disse kan være Lift - som løfter fienden opp i lufta, Throw - som kaster fiendene dine bakover, eller A.I. Hacking - som hacker fiendtlige roboter.

Grafikken i spillet er god. Den varierer fra grei til fantastisk, og spesielt personene er levende og fantastisk animert. Foruten det rent grafiske, så spiller atmosfære en sentral rolle i Mass Effect, man får alltid følelsen av å være tilstede i en fremtidig dystopisk verden, og designet gir bare enda bedre følelse av fremtid.

Grafikk, lyd, gameplay, alt er satt sammen på en slik måte at det bidrar til en verden få utviklere hadde greid å lage. Man vil høre nydelig bakgrunnsmusikk mens man vandrer gjennom en av bydelene i Mass Effect, Presidium, som er en flott gjengivelse for en alternativ fremtid. Mass Effect er derfor et spill som er så komplett at nærmest alle faktisk vil like det. RPG fans eller ikke. Spillet kan spilles flere ganger, både med ny karakter, eller du kan fortsette med den gamle i samme level. Jeg anbefaler alle til å kjøpe spillet, imens kjører jeg i en Mako på månen og titter ned på jorden som så flott lyser opp den ellers mørke atmosfæren til månen.

Pluss:
Vakkert, flott atmosfære, nydelig grafikk, gode dialoger, gøy å spille flere ganger, stødig historie.

Minus:
Treg loading på teksturene, en del loading, noen repterende sideoppdrag.

Grafikk: 9
Gameplay: 10
Lyd: 9
Holdbarhet: 9