Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Fallout 3

*SPOILERFRI*
Jeg har aldri spilt eller prøvd verken Fallout 1 eller 2, og jeg må ærlig talt innrømme at jeg har aldri hadde hørt om de heller før 3'eren ble annonsert, men da jeg hørte at det var Bethesda som skulle produsere dette, ble jeg svært nysgjerrig. Jeg er en stor fan av Morrowind og Oblivion, og da jeg hørte et rykte om at dette skulle bli en "Oblivion med guns", ble jeg enda mer nysgjerrig. Har kost meg i cirka 40 timer med spillet siden jeg fikk det på onsdag formiddag, og jeg føler at jeg har en god oversikt over spillet. Det lever ikke helt opp til forventningene jeg hadde, men er allikevel et solid kjøp.

Du begynner faktisk helt på begynnelsen av din karakters liv, nemlig ved fødselen. Her velger man i grove trekk kjønn, utseende og hår, akkurat som i Oblivion, men her har de også inkludert skjegg. Stedet du blir født kalles et hvelv, ettersom det var en atomkrig for 200 år siden som mer eller mindre utslettet hele USA, og kun en promille overlevde ved hjelp av atomhvelvene.

Du spiller gjennom din karakters barndom og gjør en rekke valg som vil påvirke din karakter senere i spillet. Men etterhvert skjer det ting som tvinger deg ut i den store ødemarken av Washington D.C., kalt "The Capital Wasteland". Her fikk jeg en ordentlig deja vu følelse av når jeg kom ut av kloakken i Oblivion, og fikk en forståelse for størrelsen på dette spillet. Absolutt gigantisk. Her kan du gjøre egentlig hva du vil, du kan følge main questet, eller du kan drite i det og gjøre andre quests, eller rett og slett bare svime rundt i solsteken. Det gjorde undertegnede i cirka 1 time før jeg gjorde noe annet.

Spillsystemet fungerer noenlunde likt Oblivion, men her har skytevåpen erstattet pil-og-bue, og level-up systemet et mye mer smertefritt enn det tunge systemet fra Oblivion. Det er dog fremdeles ganske kryptisk hvilke skills og attributes du faktisk bør velge, og akkurat som i Oblivion måtte jeg lage meg en ny character når jeg forstod at det jeg hadde valgt på min character var bare søppel(tips; maks ut intelligence, drit i Charisma). Det er mye variasjon i ferdighetene du kan velge mellom, alt i fra våpenferdigheter som Small Guns eller Energy Weapons, eller ferdigheter med helt andre formål som Speech eller Lockpick.

Kampsystemet fungerer også i stor grad som Oblivion, men det store unntaket her er VATS, en slags pausefunksjon hvor du kan få maskinen til å foreta angrepene dine for deg, med sannsynligvis langt større presisjon enn du kunne greid. Dette kan bare brukes i begrensede mengder. Jeg er også fornøyd i variasjonen av fiender, men man blir riktignok litt lei av Molerats, Raiders og Super Mutants til slutt.

Grafikken er suveren, selv om den ikke er på førsteplass på det tekniske, tar den mye igjen på det artistiske. Solen skinner klart og flott, og omgivelsene ser virkelig livaktige ut(eller dødaktige, haha...). Det eneste jeg har og utsette på grafikken er at omgivelsene blir litt monotone i lengden, og mange huler har veldig like teksturer. Musikken er også fantastisk, men den lever ikke helt opp til Oblivion sin standard. Hvorfor måtte de skifte komponist...?

Men det som virkelig driver meg videre er historien. Jeg skal ikke røpe for mye, men hovedoppdraget driver deg virkelig videre i spillet. Da blir det litt dumt at spillet har en endelig slutt, og man sitter igjen med enda flere spørsmål ved slutten av spillet, en man gjorde ved begynnelsen. Man får også en følelse av man egentlig ikke har utrettet noe særlig i løpet av spillets gang, og dette er litt plagsomt.

Nå har jeg fokusert en hel del på de små feilene ved spillet, så nå ramser jeg opp alt det positive:

+Stor, innholdsrik verden å utforske.
+Mange quests, mange huler/bygninger å utforske. Alltid noe å gjøre.
+Solid kampsystem.
+Nydelig grafikk.
+Svært innvolverende historie.
+Bra level-system.
+Svært mange ulike veier å ta, man kan ta de aller fleste beslutninger selv, spillet tar nesten ingen for deg.

For de som trenger en liten summering av det negative:

-Kryptisk skill/attributesystem.
-Altfor mange ubesvarte spørsmål som bare hoper seg opp jo mer man finner ut, får en følelse av at man skulle så gjerne utrettet mer.
-Omgivelsene blir kjedelig i lengden.

Alt tatt i betraktning, så føles dette litt som en krysning av Bioshock og Oblivion. Så hvis du likte disse, så tror jeg virkelig ikke du kommer til å angre på dette spillet. Men for dere som leter etter et lettfattelig skytespill, så styr for guds skyld unna. For dette er tungt og komplisert, og gir kun underholdning til de som virkelig er villig til å investere en hel del i spillet.

Medlemsanmeldelser35
Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10