Animal Crossing: Pocket Camp

Animal Crossing-serien har hele veien bygget på det samme grunnlaget og hvert spill har så langt ikke bydd på de alt så for store endringene. Likevel er det en serie som har vært avslappende, avhengighetsskapende og søt nok til å holde på sin spillerkrets.
Denne gangen skal vi derimot glemme å flytte inn i en landsby når spillet tar steget inn i smarttelefonenes rike og vil ha oss til å bygge en camp. Spørsmålet er vel om denne forandringen faktisk vil funke for de godt over 15 millioner spillerne som lastet ned dette ved release.

I starten får du lage deg en karakter med en utdatert karaktersimulator som gjerne kunne bydd på flere muligheter. Deretter blir du tatt med på en lengre introduksjonsrunde som alt i alt forteller deg at du skal ta vare på en camp. En camp hvor du kan kjøpe til møblemang og diverse for å designe den slik du ønsker. Du skal også prøve å få ulike dyrevenner til å flytte inn i denne campen.
De har altså ført mye av den gamle spillefremgangen, men tatt vekk muligheten for å ha en landsby og et eget hus. Selvsagt vil ikke et mobilspill måle seg opp mot et konsollspill med tanke på innhold og plass, men nå syntes ikke jeg konsollspillene hadde så fryktelig mye innhold heller. Campen blir alt i alt for liten. Mere plass ville nok fått litt flere av de 15 millioner spillerne til å stikke innom spillet daglig. Det er vel ikke uten grunn at anntallet spillere daglig har sunket etter release.

Du kan besøke flere steder hvor du får fiske og fange insekter, samt samle frukt og bær som i de forrige spillene. Likevel er disse stedene nokså minimale i størrelse de også. Rett og slett alt for liten plass å boltre seg på. Det blir raskt litt kjedelig, deretter veldig kjedelig for så til slutt å bli bare rævva. Gjeeeesp...

Man kontrollerer sitt alter ego ved å trykke på eller dra fingeren langs skjermen. Dette fungerer godt og gjør det enkelt å spille med kun en hånd også. Savner jeg en spake med knotter? Nei, egentlig ikke. Animal Crossing har alltid vært ganske fattig på å ha en mengde knapper til å gjøre ditt og datt. Det er enkelt og greit.

Grafikken er slik vi kjenner den fra "Animal Crossing: New Leaf". Likevel er designet slik vi har sett det siden spillets debut på Gamecube. Serien har en farlig tendens til å bruke de samme figurene og møblene. Jeg begynner å bli nokså mettet på de samme stolene og bordene, samt dyrevennene. Joda, noen nye tilskudd har jo dukket opp underveis i seriens utvikling, men det er jammen meg labert. Enda en grunn til at hardhausa spillere som har pløyd seg gjennom serien fra før, kanskje begynner å gå lei denne fordømte resirkuleringen. Likevel føles det godt å møte Apollo og Filbert igjen, som jeg har møtt i hvert spill. Gamle venner, det der. Men å se det gamle loppeteppet og den samme stolen jeg har sett i flere spill, er kjedelig, og jeg skulle ønske det var litt rom for mere kreativitet fra utviklernes side. Det er rett og slett bare trist.

Musikken er ok. Den klinger nokså lite personelig i bakgrunnen og jeg må innrømme jeg likså gjerne kan kose meg med lyden avslått. Likevel er det noe med den rolige og merkelige musikken som sømfarer meg og får meg til å slå den på igjen. Kan det være av gammel vane? Musikken har jo vært noenlunde den samme gjennom hele serien. Ja, den også. Uansett; den er ok. Ok er fortsatt ikke overveldende, ei heller komplett søppel. Ok er midt på treet. Ok er ok.
Lydeffektene er ikke noe wow-øyeblikk. Dyrenes snodige stemmer er slik vi er vant til å høre dem fra hele seriens løp. Dette er altså noe gamle spillere av serien har måttet høre på flere ganger. Jeg lurer virkelig på hvilket dyr i verden som er såpass feil skrudd sammen at dets stemme kan høres slik ut.
Når vi er inne på det kan jeg nevne at noen av disse dyra virkelig har mye vissvass å medele. Tålmodigheten får ofte en utfordring når en melding om at en av dyrevennene i campen må snakke med meg. Jeg har dermed muligheten til å si ifra om at vi kan preike litt senere. "Litt senere" betyr visst 5 sekunder i deres øyne, så da popper en ny melding om at noen bare MÅ snakke med meg. Om hva? Om dill og dall og alt og ingenting. Og mange ganger er samtalene så fulle av meningsløst pisspreik at jeg holder på å gå på veggene i frustrasjon. Grrrr! Slutt å mas og hold smella!!!

 "Animal Crossing: Pocket Camp" er ikke et spill jeg føler har det lille ekstra som kan tiltrekke meg og friste meg til å returnere så veldig ofte. Det blir veldig raskt repeterende og mindre personlig enn hva resten av serien har greid å tilby før. Jeg savner landsbyen, et hus og et større areal. En uteleir som dette er nok mere laget for å tilfredsstille Lars Monsen enn meg. For Monsen sin del håper jeg han har tilgang til nett når han er ute i marka slik at han kan besøke sine venners camper for å se hvor drita lei de også er av den lille plassen de har å boltre seg på.
Selv om vi kan hooke opp med venner, føles dette spillet bare traurig og uten mening. Det frister mer å avinnstallere dette til fordel for bedre plass på mobilen, enn å komme tilbake til denne hippie-leiren. Muligens et spill beregnet for de aller minste, så lenge de får lesehjelp og en god tolk.

Beklager, Animal Crossing, og beklager, Nintendo; men dette holdt bare ikke mål for min del. Jeg gir det 4/10 under sterk tvil. Ha det bra!