Spyro Reignited Trilogy

Jeg ble aldri helt begeistret over Spyro den gangen den lilla dragen kom på banen. Det var liksom ikke Banjo-Kazooie eller noe i den duren, og det er det jo fortsatt ikke. Men kanskje årenes løp har fått meg til å innse at jeg burde verdsette denne serien mer enn jeg har gjort? "Spyro - Reignited Trilogi" gir meg uansett en god mulighet til akkurat det.

Denne samlingen inneholder tre Spyro-spill, og når jeg tenker over det, var det jammen på tide vi fikk se dragen igjen. Vi har ikke hørt noe fra Spyro på mange år, men nå får vi altså en remastret pakke med tre fulle spill til en nokså rimelig pris.
Med min bakgrunn i Spyro-universet, kan jeg ikke begynne å sammenligne originalene med denne finpussede utgaven. Jeg kan kun se på dette produktet, tenke tilbake til den gangen jeg begynte å spille Spyro 3 på Xbox, og prøve å trekke snorene sammen. Men når jeg vet at det første spillet debuterte på det sene 90-tallet, sier det seg selv at årets utgave har kommet litt lengre på alle punkter. Her snakker vi flere år hvor dragen ikke har gitt et pipp fra seg, så jeg ønsker Spyro velkommen med åpne armer og et renset sinn.
 
Samme hvor lite jeg en gang hadde til overs for Spyro, så må jeg innrømme at det er en kul drage som også er veldig søt. Det er en karakter med personlighet og et umisskjennelig ytre. Og den gjør seg godt med den finslipte grafikken vi får se denne gangen. Spillene er nydelige å se på og alle karakterene har blitt fyllt av liv. Den grafikkmessige stilen er noe denne serien har gjort godt av. Den skaper nytt liv i gamle spill, hvilket gjør meg glad fordi de velger å ta vare på disse klassikerne.

Spillmessig er Spyro-spillene fyllt med ulike verdener å utforske. Det er en samling platformspill som på mange måter faktisk får meg til å tenke tilbake på den gangen jeg gamet Banjo-Tooie. Det er også en god del ting man må samle opp i hvert spill, så for de som liker å få utnyttet samlemanien sin, så er disse spillene toppers. Man redder drager, samler diamanter, egg og andre ulike gjenstander, og spillene holder en god oversikt over hvor mange du har samlet på hver bane. Selvsagt hviler det en lettere historie bak hvert spill, men den gjør seg lettere til kjenne. Her er det om å fullføre banene og samle tingene.
I tillegg er det også mange baner som fungerer som en slags utfordring. Jeg vil si at de banene hvor Spyro kun skal fly, ble en utfordring for min del. Da skal man for eksempel fly gjennom ringer, samle kister, fly gjennom portaler for så å samle lykter. Man må da være god til å finjustere dragen for å få til dette. Spyro er nemlig ikke den beste flygeren. For det meste så seiler han på vinden.
Det skal og nevnes at man også kan styre flere karakterer, men hovedfiguren er jo selvsagt den ildsprutende dragen.

Musikken er preget av melodier som ikke kommer i veien for spillopplevelsen, men som heller gir en finere flyt i spillet. Den er vakker, passende og fengende. Det føles ikke som om det er noe tilfeldig søppel de har pakket inn, men mer som et musikkspor som er godt tilpasset verdenene. Det er også kult at man kan forandre det slik at orginalsangene høres istedet for de nye versjonene. En ekstra godbit for nostalgikerne med andre ord.

Knappeplasseringene er gode og Spyro kan kontrolleres på en smidig og behagelig måte.  Jeg må likevel nevne at man selv må styre kameraet. Det styres ikke automatisk bak Spyro når han skifter rettning. Dette kan til tider bli litt irriterende. Det er mulig dette kan justeres, men jeg fikk det ikke til i innstillingene selv om jeg prøvde å justere flere av dem. I så fall er det etter mitt syn et lite minus for opplevelsen. Man skal helst slippe å manuelt måtte stille kameraet til en hver tid.

Spillenes lengde er noe jeg derimot ikke skal klage på. De føles hverken for korte eller for lange. Og gjennspillingsverdien er dessuten stor da disse spillene, i hvert fall gjorde meg glad og fornøyd. Jeg ville ikke at de skulle slutte, men ingenting varer evig. Jeg vet likevel at jeg vil vende tilbake en gang for så å spille dem igjen. Og med tre fulle spill som er klabbet sammen, vil du ha en god del timer forran skjermen i vente. Valuta for pengene. Masse valuta.

Jeg har som sagt storkost meg med denne trilogien og jeg kan ikke tro at jeg har gitt Spyro så lite oppmerksomhet før nå. Jeg elsker å løpe rundt som en lilla drage, sprute ild, løpe ned fiender og fly avsted. Likevel vil jeg også måtte innrømme at spillene er nokså enkle. Joda, enkelte baner krever at du tilspisser ferdighetene dine, men som regel er det få problemer her som stanser spilleren helt opp. Jeg plagdes mest med å få Spyro til å fly riktig og også få han til å nå høye steder uten å falle ned. Jeg hater også at han ikke er særlig begeistret for vann, men han er jo tross alt en drage.

Alt i alt får du her mange timers herlig platformspilling med et godt dryss uforglemmelige karakterer og en amada av ting å samle, slik at samlemanien ikke dør hen. Dette er en trilogi som vil sømføre nostalgikerne og få de av oss som aldri helt ble bergtatt av Spyro før, til å elske han. For min del trodde jeg ikke noen kunne komme nærme Banjo-Kazooie og Super Mario 64, men her er vi farlig nærme en god konkurrent. Spyro har gledet meg masse med denne trilogien, og jeg kan anbefale den til alle og en hver som vil ut på magiske eventyr.