Resident Evil 7: Biohazard

Ethan har fått videobeskjeder fra kona Mia som lengter etter å komme hjem. Hun har vært barnevakt i langtvekkistan og kommer snart reisende tilbake. Alt skal bli fryd og gammen.
Det går tre år. Tre år uten ett ord. Mia er mest sannsynelig død, men Ethan lever i håpet om at hun en dag skal komme tilbake.
Istedet dukker en ny video opp på Ethans computer som viser en forskrekket kone som ber han holde seg langt unna. Han kaster seg i bilen og drar til Dulvey, Louisiana hvor hun angivelig skal være, mest sannsynelig i knipe. Det hele bringer en atmosfære over seg som formelig oser av klassisk amerikansk horror. Bare stemningen når vi får se Louisiannas elvelandsskap er nok til å forstå at dette må bli en bra spillopplevelse.
Men hva har egentlig skjedd med Mia og hvorfor vil hun ikke at Ethan skal søke etter henne?

Han når frem til et hus som ligger bortgjemt bak tette trær og høyt gress. En port hindrer han fra å nå inn til det store, falleferdige huset. Han finner en annen vei som leder inn til eiendommen. Til slutt får han øye på Mia innestengt i et lite rom. Ethan bryter seg inn. Mia blir ikke akkurat positivt overrasket for å se sin mann og ber han dra. Det er ikke trygt her, men som en hver god ektemann vil Ethan hjelpe henne. Plutselig skifter Mia personlighet og begynner å angripe. En kniv skjærer tværs gjennom hånden til ektemannen, før hun tar sterkere virkemiddler i bruk. Hun slår et skrujern gjennom hånden som deretter blir stående fast i veggen. Det er vondt å bevitne dette. Til slutt griper hun en motorsag og Ethan blir plutselig en hånd mindre.
Hva er det som hjemsøker Mia? Ethan velger å skyte henne i selvforsvar så snart han får sjansen etter å ha funnet en pistol. Det blir en nervepirrende duell hvor Mia til slutt må gi etter. Like etter blir Ethan møtt av en brysk kar som raskt slår han bevistløs.
Velkommen til familien Baker.

Familien Baker er en snodig gjeng galninger på lik linje med familien i The Texas Chain Massacre. Mye innspirasjon er nok hentet herfra og det får meg til å lure på hvorfor det ikke finnes et lignende spill med familien Sawyer.
Hos Bakerne blir Ethan lenket fast til en stol og plassert rundt spisebordet med familien omringet og klare for et koselig måltid. Ethan blir tilbydd ferske menneskefingre til forrett, men da dette ikke frister, bryter helvete løs. Plutselig står også politiet på døren og far og sønn i familien forlater rommet for å få de til å dra dit peppern gror. Ethan blir sittende igjen med en bestemor som virker halvdød. Hånden hans er blitt festet på igjen, men han aner ikke hvordan. Han kaster seg ned slik at han kommer seg løs fra stolen, men raskt blir vi møtt av far som går amok med en spade. Nå begynner kampen på liv å død!
...og nå skal jeg ikke spolere mer.

Det som griper meg mest med RE7: Biohazzard er atmosfæren. Den er truende, gripende og forferdelig skremmende. Fra start til slutt er det klaustrofobisk. Grafikken er utsøkt fremført. Den passer et skrekkspill som hånd i handske og jeg føler virkelig at jeg ER i Bakernes familiehus. Alt er så levende og godt laget her. Selv karakterene beveger seg på en realistisk måte. Desverre får man ikke se sine egne føtter, hvilket jeg savner i et hvert førstepersons-spill hvor det burde være mulig. Atter en gang føles det som om man er et svevende hode som svirrer rundt i løse luften. Heldigvis er Ethans hender stadig i bevegelse, og det gjør det litt bedre når man smyger seg rundt i det mystiske huset. Det får den sære grinebiteren i meg til å bli halvfornøyd.

Vi forstår raskt at familien har noe overnaturlig rundt seg. Noe mystifistisk. Far Baker tåler for eksempel både geværskudd i kjeften og å bli satt fyr på. En merkelig kraft ligger bak det hele, og selve realismen forsvinner til fordel for at det er noe demonisk i gjerde. Jeg for min del kunne heller ønsket at spillet var mer jordnær slik som det var til å begynne med. Familiemedlemmene har utrolige krefter og kan dessuten skifte form. Det er i tillegg noen mørke vesener som er i huset. Det hele ligger under en ond forbannelse, men jeg skal ikke gå mer i detalj på hverken det eller historien. Formålet er kort og godt å komme seg til helvete vekk fra stedet, forhåpentligvis ikke i flere deler og gjerne med kona på slep selv om hun ble skutt flere ganger hun også. Det umulige er jo selvsagt mulig.

Musikken er som man kan forvente seg; strålende og perfekt for spillet. Nei, det er sant; man kan ikke forvente seg dette, men her har komponisten faktisk gjort et fint arbeid med det musikkalske som lever i henhold til hendelsene. Er vi i fare så bygger tonene seg opp og man føler ofte at man er i en skrekkfilm. Jeg vil også rose skuespillerne for et fremragende stemmeskuespill. Særlig far Baker som høres ut som både en illsint og psykotisk mann.
Lydeffektene er det heller ikke noe å klage på.

Måten vi beveger oss på og hvordan menyer er fremstillt, heller derimot mer mot det negative. Ethan virker som en som går med sirup under skone, og jeg tror jeg selv ville vært mere lett til beins med disse familiemedlemmene hakk i hel. Menyene er traurige og listen over ting vi har med oss er mer irriterende satt opp enn den er til hjelp. Her kunne de løst det på en mer brukervennelig måte, særlig med tanke på at spillet ikke pauser seg selv om man roter rundt i inventory-menyen. På den annen side så gjør det opplevelsen enda mer inntens og det er jo kanskje spillet verdig.

Mye av spillet består av å lete etter nødvendige gjenstander i huset samtidig som man rømmer fra, og prøver å ta livet av familien Baker. Selv om manuskriptet og fremførelsen er mektig, så savner jeg som sagt litt mer realisme slik som man får i spillets tidligere faser. Da har det derimot krasjet med Resident Evils omdømme, men dette spillet gjør allerede det. Personlig er jeg glad jeg slipper å spille i tredjepersonsperspektiv hvilket jeg ikke synes er noe skummelt.
Ja, Biohazzard tar faktisk serien på nye stier og løfter konseptet til det bedre i mine øyne. Samtidig bevarer den det monsterdemoniske som serien hele tiden har vært kjent for. At dette ødelegger for en mer jordnær skrekkhistorie må jeg bare tåle.

Resident Evil 7 er et skrekkspill hvor du virkelig føler at du er i et horibelt familiehus i Louisianna med en forskrudd familie som vil deg til blods. Det er en milepæl for serien og et spill som vil fengsle deg og samtidig få deg til å skrike av skrekk. Ja, der er blandt de forferdeligste skrekkspillene der ute. Igjen er ordet forferdelig et positivt komplimang og du vil sjelden finne et spill hvor du føler deg så lite trygg som i dette. Du vet aldri hva som vil skje, og man føler seg ofte hjelpesløs selv med våpen i hånd.

Om du enda ikke har opplevd Biohazzard eller sitter og vurderer om det er et skrekkspill med bein i nesa, så bør du jammen få ut fingeren og tre inn i familien Bakers mareritthus. Kommer du levende fra dette?