Overcooked

Kunne du gjort det like bra som Eivind Hellstrøm på kjøkkenet? Jeg tror nok han ville rynket på nesen til dette, for før du vet ord av det er hele kjøkkenet i fyr og flamme. Soppsuppen kokte visst over...

Enkelt fortalt handler Overcooked om å lage ulike, egentlig ganske enkle retter, men under litt vanskelige omstendigheter. Det gjelder å få ut rettene i tide og samle så mange stjerner når tiden renner ut. Til dette trengs det dyp konsentrasjon og en hel del raske knappetrykking.
Dette er ikke et spill du skaffer til minstemann på fem. Dette er et spill hvor selv erfarne spillere må finne sin indre ro, være fullt skjerpet og ha tungen 100% beint i munnen.
Men hva er greia? Historien er så tynn at man ikke legger merke til den. Historien har ikke noe å si her, for dette er partyspill som står på egne ben og forklarer tydelig hva oppgaven din er. Nemlig å lage mat!

Selv om oppskriften på dette spillet kan virke enkel, så funker den sabla godt. Selvagt er det en stor fordel om du har noen å spille med. Noen du kan kjefte opp hvis tomatene ikke er hakket opp i tide, noen å bli oppgitt over fordi løksuppen ikke blir servert i tide og noen å hugge ned på fordi oppvasken ikke er ferdig. Jeg har selv jobbet på kjøkken og det var heldigvis ikke i nærheten av å være så stressende som her...men ei heller langt ifra.

Grafikkmessig og musikkmessig er Overcooked nokså enkelt laget, men det er ikke nødvendigvis negativt. Alt til sin tid. Det er fargerike og tegneserieaktige figurer i like fargerike og myke miljøer, men vi ser tydelig hva som er hva.
Musikken er i større grad franksinspirert, noe som står temaet godt til rette. Jeg elsker det vakre tittelsporet som setter en god stemning, samt mange av melodiene som bryter ut under matlagingen.

Kontrollene kunne vært litt mer skjerpet, eller selve stillingene på kokkene. Mange ganger har jeg strevd med å få fatt i riktig ting, noe som gjerne får fatale konsekvenser. I stedet for å gripe de kuttede løkskivene har jeg heller fått grepet om en ukuttet tomat som lå på bordet like ved. Dette kan også skyldes stress, men man må virkelig sikte seg inn på den tingen man skal ha slik at man unngår å gripe feil ingrediens og bruke uvurdelig tid.

Vanskelighetsgraden stiger meget raskt. Dette er ikke noe for de yngste spillerne der ute, ei heller de som ikke greier å holde fokus. De siste levlene, samt "boss-kampen" til slutt er et langt mareritt. Det er brutalt og krever et godt hode, og godt samarbeid om man spiller med flere.
Dette er noe som skiller Overcooked fra mange andre samarbeidsspill. Man blir virkelig testet på hvor god kommunikasjon man har mellom seg og sine medhjelpere.
Spillet har en noe kort spill-lengde men man kan i tillegg kjøpe på to ekstra DLC-pakker med både julemodus og øde øy-temaer. Samlet blir dette en pakke man gjerne spiller om igjen. Ikke for å nødvendigvis runde spillet, eller samle alle stjernene og slå sine rekorder, men rett og slett fordi man gjerne vil samle venner til hysterisk matlaging.
Det er et spill man lett kan ta frem og spille en periode, legge det vekk en stund og hoppe inn i det igjen. Det fengsler ikke over lengre tid, men i små doser. Om dette er positivt eller negativt kan diskuteres.

Jeg gir spillet høy karakter på grunnlag av den store gleden det har gitt meg som gamer. Det scorer høyt av den grunn at det å samarbeide eller kjempe mot venner i matlaging rett og slett er en genistrek. Spillet har karakter og stråler slik jeg ser det. Desverre blir det litt i korteste laget og raskt svært vanskelige partier, samtidig som spillet er meget vagt om man ikke spiller med levende spillere/venner. Når jeg sier at spillet er kort, er det utelukkende fra DLC-pakkene. Uten dem hadde jeg dratt spillet ned en karakter eller to. Synd man må svi ekstra cash for å få fullt utbytte av et spill, men nå selges de også samlet med hovedspillet, vanligvis til en høyere pris selvsagt...
Jeg anbefaler Overcooked til de som leter etter et godt partyspill og som vil teste samarbeidsviljen, konsentrasjonsevnen og ha det gøy samtidlig.
Men mitt kjøkken hadde nok aldri fått fire stjerner på kartet med alt sølet og alle brannpåsettelsene. Likevel vet jeg at øvelse gjør mester, og jeg har blitt sabla god på å deligere arbeidet rundt suppekoking med min assistent, min samboer.

Bon apetitt!