Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Turok Remastered

Jeg må begynne med å si at jeg anmelder dette for dagens gamere, og ikke på det hovedsakelige grunnlag at dette er et spill fra nittitallet som nesten ikke skimter fornyelse. Den gang var dette et av de råeste FPS-spillene du kunne få fatt i. Turok - Dinosaur Hunter var med på å skape en sjanger som gaming-industrien har melket både på godt og vondt i ettertid. Holder denne perlen seg like godt i dag? Preges jeg av nostalgi? Er et karaktetsystem nødvendig? Holder det å si at jeg enten anbefaler det eller ikke? Døm selv!

Spillet starter med en informasjonsløs intro. La meg gå i dybden bak kullissene og fortelle deg ruffly hva dette handler om.
Du skal finne ulike nøkler spredt over diverse verdner for så å skape fred mellom jorden og The Lost Land, et sted hvor tiden har lite betydning. Dette betyr at du må venne deg til å støte på dinosaurer. Dinosaurer både med og uten våpen i hånd. Ja, du leste riktig, og nei, det er ikke tull. Bevæpnede dinosaurer! Hvor heftig er vel ikke det?
Du er Turok, nærmere bestemt Tal'Set, en amerikansk indianer som etter profetien skal være den fødte kriger for å stoppe fienden som herjer løs...bla, bla, bla. Ja, vil du vite mer om bakgrunnen for denne spillserien trenger du bare å søke det opp. La oss bare slå fast at historien er noe tam rett og slett fordi du får lite informasjon om den. Samma det, her skal det skytes!

Kontrollene er gode. De er enkle og kjappe, samt lette å få i fingrene. Drømmer meg nesten tilbake til Nintendo 64-spakene. Med dagens design føles styringen betraktelig mer komfortabel. Her har jeg ikke noe å pirke på, foruten at man ikke kan sikte seg inn. Dessuten føles det litt skjevt når jeg holder en pistol. Det er liksom ikke like realistisk som de FPS-spillene som ser dagens lys nå for tiden.
Nå skjønner du nok at det er konsollversjonen (Xbox One) som her testes, og ikke PC-versjonen.

Grafikken er fin. Fin om du vokste opp på nittitallet. Da har den sin sjarm. Vi som vokste opp med NES og Nintendo 64 er ikke så kresne av oss. Dette er en nostalgikers skattekiste. Er du imidlertid ute etter fotorealistisk grafikk burde du styre unna.
Forskjellen fra orginalen er her at grafikken føles mindre grumsete. Den er klarere. Jeg priser de nye utviklerne for ikke å tukle for mye med en allerede god oppskrift.
Det ble sagt at utviklerne har laget en blåkopi av orginalen. Jeg fant derimot noen nye steder som ikke er i nittitalls-utgaven. De nye partiene gjør slik at de noe langdryge og like stedene får litt mer variasjon. Det gjør en vri i den positive rettning. Det bryter med orginalen, men dette er tross alt en remaster-utgave. Vi nostalgikere må kunne tåle dette.

Musikken er preget av et soundtrack som gir en god stemning til spillet enten du løper rundt i jungelen, kjemper i katakombene eller angriper ruintemplene. Musikken veksler når du kommer inn i nye partier. Hver tone passer perfekt til hvor du enn måtte befinne deg.
Min personlige favoritt kan høres i The Ancient City. Så vet du det.

Under spillets løp vil du møte en rekke ulike fiender med gode karaktertrekk, også i menneskeform. Det gir meg et smil om munnen å skyte dem slik at de flyger ned og lander på bakken i en mengde blod som er alt for mye til å fylle en kropp.
Du vil belastes med et gedigent arsenal av ulike våpen. Alt fra en kniv og pil-og-bue til mer SCI-FI-aktige våpen. Dette har lenge kjennetegnet Turok-serien og er en av de viktigere grunnene til at spillet har fått så god mottakelse gjennom årene.

Vanskelighetsgraden er midt på treet. Ikke for lett og ikke for vanskelig. Det å samle nøkler og runde banene er relativt lett. Det er fiendene og de episke boss-kampene som kan bli vanskelig for enkekte spillere. Dessuten kan man også bli sittende fast og lure på hvor i h***** den siste nøklen på en level er. Du skal ikke se bort i fra at du må finkjemme banen på nytt for å finne den slik at du kan åpne neste bane.
Det er ikke mange baner, men hver enkelt er fyllt med ulike miljøer. Dessuten er de nokså lange. Nå skal det sies at spillet måtte kuttes på nittitallet grunnet plassmangel i forhold til spillkassettenes kapasitet.

Får du dreisen på dette spillet, vil det ikke ta deg så alt for mange timer å nå slutten. Forbred deg dog på et FPS-spill som er noe vanskeligere enn dagens spill. Checkpoint-ene er til tider ondsinnet langt fra hverandre.
Skulle du sitte bom fast, er det fortsatt mulig å ty til gode, gamle juksekoder. Men lov meg å iallfall prøve å runde det uten å bruke de. Utfordringer skal høre med. Deretter kan du jukse på deg liv og våpen, reise til hvilken bane du vil, bekjempe favoritt-bossen din om igjen og også trylle på fiendene blod i andre farger samt la dem få forstørrede hoder. Et morsomt tillegg til spillet.

Det er vanskelig å sette karakter på spillet. Hadde det ikke vært for at jeg vokste opp med det, og at nostalgien preger meg, ville jeg nok gått for 6 av 10. Og ja, ja, jeg vet jeg anmelder det på grunnlag av år 2018, men det er ikke lett. Mulig jeg er for stor fan av Turok. Jeg greier bare ikke å si hva det er med denne serien som gjør at jeg blir tvunget til å strekke meg til 8. Er det det faktum at konseptet er så kult? Indianer mot dinosaurer, liksom. Er det nostalgien ene og alene som bærer det? Aner ikke, men er du tilhenger av FPS, bør du ikke gå glipp av denne perlen. For lusne 149kr. har du lite å tape, desto mer å vinne.

Det gode nittitallet er tilbake! Skyt raptorer med laser-riffle. Angrip utallige fiender mens du vandrer i et frodig landskap som oser av det forrige århundre. Sank gjenstander, oppdag hemmelige veier og føl selvtilliten blomstre når en boss er beseiret. Glem dagens spill hvor du lett kan lagre fremgangen din når som helst. Møt utfordringer som gjør motstand. Bli en Turok!

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10