Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Oxenfree

Oxenfree er mystisk. Mystisk og uforutsigbart.

Du spiller som Alex. Sammen med stebroren Jonas og barndomsvennen Reginald tar du båten ut til Edwards Island. Der skal dere møte opp for en årlig strandfest med venner, medstudenter, øl og spesialbrownies.

Når dere ankommer Edwards Island er det kveld. Dere går du forbi butikker, hus og biler. De er alle forlatte. Øya er full av gamle krigsattraksjoner, og den er nå i hovedsak til for turister - altså er det naturlig at den er folketom om natta. Følelsen av å være alene og isolert blir ikke mindre av den grunn. Dere går til stranda.

Du har med deg en lommeradio. Denne bruker du for å høre på alt fra studentradio fra fastlandet og turistinformasjon på øya til mystiske morsekoder og ymse flyktige radiosignaler. Man kan ikke styre musikken med radioen, men lydsporet er fortreffelig, så det trenger man heller ikke. Hvis du har spilt Sword and Sworcery har du en idé av hva det går i.

Fortellerteknisk er Oxenfree en genistrek. En utsettes for valg og konsekvenser nesten uten at en merker det. Hver gang Alex vil si noe, er det spilleren som bestemmer hva hun skal si, og om hun skal si noe i det hele tatt. Dialog står i høysetet, og aldri har jeg sett dialogvalg så godt integrert i et spill: Tre snakkebobler over hodet til Alex som korresponderer til tre knapper på kontrollen. Mekanikken gjennomsyrer hele spillet, og den føles aldri påtvunget. Tvert imot - Den gir fortellingen en unik følelse av dynamikk, og spilleren et sterkere bånd til Alex, hovedkarakteren.

Oxenfree har mange mulige stier og utfall avhengig av hvem man velger å gå sammen med, hvor man velger å gå, når man velger å gå dit og dialogvalg man gjør. Når spillet er over føles det veldig naturlig å starte på nytt for å prøve ut andre muligheter. Mye fordi det du gjorde i første gjennomspilling til dels vil påvirke andre gjennomspilling.

Jeg skulle ønske jeg kunne gitt 10, men jeg må trekke for litt seig kontroll, særlig når man går i opp- og nedoverbakker. Mangelen på en løpeknapp har nok med at samtalene skal få tid å utspille seg før hver sceneovergang, så kontrollen er til dels tilgivelig. I tillegg blir det ofte litt for langt å scrolle på radiohjulet før man finner frekvensen man leter etter.

Oxenfree er velprodusert. Night School Studios har rendyrket noen få, solide mekanikker, skapt troverdige karakterer, plassert dem i en vakker verden og presenterer oss med det som fremstår som utallige muligheter, uten at man noen gang føler seg overveldet.

Anbefales!

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10