Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Splinter Cell: Conviction

Sam Fisher er nok en gang tilbake, men denne gangen kun for Xbox-360. Etter Splinter Cell Double Agent (2006), ble det etterlatt mye rundt selveste Sam Fisher, mannen som alle frykter å møte. Man får vite i starten av Splinter Cell Double Agent om datteren til Sam Fisher som blir drept, påkjørt av en av spillets skurker, noe som skaper depresjon og utviklende mørk side hos Sam Fisher. Det resulterte til fryktelige valg som måtte gjøres (avslører ingenting i denne anmeldelsen her), som igjen fikk Ubisoft til å lage Splinter Cell Conviction, som er et hardpakket actionfylt spill der vi får se Sam Fisher fra et annet perspektiv enn det som er kjent fra tidligere.

Historien fortsetter fra starten av det viktigste vendepunktet i Splinter Cell Double Agent, der nemlig hans datter blir drept av en forferdelig tragedie, som viser seg og ikke helt stemme med det som Sam Fisher først ble opplyst om. Sam Fisher er ute av Third-Echelon gruppen og er nå en alene mann ute på gata som vil prøve å leve sine siste stunder i fred og ro, inntil Fisher får hjelp fra en av sine velkjente hjelpere, Grim, som prøver å fortelle ham om at noen leter etter Fisher. Det er her Sam Fisher stadig får flash-backs av tragedien som hans datter omkom i, og depresjonen inntar. Allikevel er Fisher villig til å finne ut hva som egentlig skjedde og ta hevn over dem som utførte jobben mot hans datter, Sarah. Videre i historien vil jeg ikke røpe, men den er nok den mest interessante historiefylte Splinter Cell spillet noensinne (mener jeg) og viser hvordan Sam Fisher klarer å endre sin personlighet fra å være det ene til det andre.

Splinter Cell serien er kjent for å være et spill der man skal være forsiktig med konfrontering og alltid tenke på forkant hvordan man skal være taktisk og så klart være så muse stille som mulig, ellers kommer de «slemme klovnene» og gir deg en skikkelig hard «koseklem» som kan ende opp med fatale konsekvenser for Sam Fisher... Conviction er det første spillet i Splinter Cell serien som setter fokuset på action framfor snikingen, som det var i tidligere spillene. Dette fikk meg til å få to ulike følelser, den ene er at dette ikke helt føltes ut som en ordentlig Splinter Cell spill, mens det andre følelsen jeg fikk var at Ubisoft har tenkt nytt og prøvd noe helt annet enn og konstant kjøre den samme spillmekanikken for hver eneste utgivelse i samme spill, noe som en del andre spillutviklere gjør. Men igjen så er dette noe å være forsiktig med, med tanke på at noen ting kjennetegner et spill og må være til stede uansett hva ellers ødelegger det spillets klassiske kjennetegn.

Første gangen jeg holdte Xbox-360 kontrollen og skulle gå rundt, prøve div. egenskaper i spillet og sjekke hvor mye som føltes riktig ved plassering av de ulike tingene i henhold til hva som var lønnsom av f.eks. hva Y-knappen skulle brukes til, osv. Jeg syntes at følelsen av spillmekanikken og bruken av div. ulike ferdigheter er solid god, og føltes riktig ut i henhold til plasseringen av knappene på Xbox-360 kontrollen. Som andre spill er det mest kjent for å bruke L-knappen til å sikte våpenet med og skyte med R-knappen, i dette spillet var det nemlig unntak av «skyte knapp-regelen» der sikten zoomet framover ved å klikke inn høyre-analogspaken og skøyt med RT-knappen på Xbox-360. I starten føltes det litt uvant ut for en som meg som har spilt en del Call of Duty og Battlefield, men jeg ble rask vant til denne styringsmekanikken og syntes det var unikt og en type kjennetegn for Splinter Cell Conviction.

Spørsmål en del folk nok lurer på er siden dette spillet er stort og byr på mye, så er det kanskje en del skjermbilder der det typisk står «Loading»? Splinter Cell Conviction er et unntak for denne loading-skjerm regelen (eller hva jeg enn skal si), for i stedet har da Ubisoft klart å plotte inn små videosekvenser av nåværende sted du skal være i der og da, men om du uheldigvis blir drept i spillet så kommer helt utrolig nok det velkjente loading-skjermen.
Det er noen deler av denne spillet som får den til å se ut som å være en blanding av Assassin's Creed og den klassiske Splinter Cell stilen. Det er nemlig slik at ved hjelp av et bestemt knapp på Xbox360-kontrollen klarer man nemlig å se gjennom vegger og se hvem som er fiendene dine og ikke, og hvor de går, osv. (høres kanskje ut som noe er lånt fra Batman? *hint* *hint*), og måten Sam Fisher nå klatrer på ulike gjenstander får meg som spiller til å tenke på om dette er Assassin's Creed eller Splinter Cell jeg faktisk spiller nå.

For at dette skal være en skikkelig Splinter Cell spill, så trengs det så klart en særegen musikkstil i seg, ikke sant? Komponistene, i Conviction er først og fremst dessverre ikke de samme personene som komponerte den deilige spillmusikken i forgjengeren (Double Agent), som da igjen resultert til at de fleste musikkene ikke får meg til å føle at dette faktisk er en Splinter Cell spill eller ikke. Jeg sier ikke at musikken i spillet er forferdelig eller dårlig, de er egentlig ganske gode låter, men er nok dessverre satt inn i et feil spill... Hovedmenyen derimot inneholder en solid mørktonet musikk som fikk meg til å føle at det er noe spesielt. Det er noe mørkt med dette spillet, noe som musikken i hovedmenyen prøvde å fortelle meg.

I tillegg til å inneholde en interessant enspillerdel, så inneholder spillet visstnok en flerspillerdel der du kan samarbeide med egne separerte oppdrager fra to personer fra spesialstyrken, der samarbeid er det store fokuset. Det er et solid bruk av flerspillerdelen, og er både gøy og gjenspillbart flere ganger. Det er også et annet modus som finnes i flerspillerdelen der man spiller gjennom tidligere baner fra enspillerdelen og skal ta kverken på en bestemt antall fiender, før man kan gå videre til neste nivå/område av kartet. Ikke nok med det så finnes det et eget customization meny der du kan bruke poengsum som samles opp fra både enspillerdelen og fra flerspillerdelen, der du bl.a. kan kjøpe ulike våpener, ekstra utstyr, nye drakter, osv. Det er også mulig og enten spille på enkelt nivå eller vanskelig nivå, der jeg råder de fleste til og bare å kjøre rett på vanskelighetsnivået, for ellers blir det altfor lett og muligens kjedelig? Selv syntes jeg at det var fremdeles enkelt på vanskelighetsnivået, men kanskje jeg bare er for god, hehehe... Men om du uheldigvis skulle dø i et tidspunkt i banen og du spiller med en kamerat, så kan kameraten komme og redde deg til live, med mindre kameraten din driter seg skikkelig ut og dør på vei, eller vil ta en payback på de gangene du har vært frekk mot ham og rett og slett drite i å redde deg.

Jeg vil til slutt konkludere med at Ubisoft har klart å lage en actionfylt Splinter Cell spill, eksklusivt for Xbox-360 der spillmekanikken og kontrollen føles solid ut. Grafikken er god, men musikken skuffer dessverre til tider en del av spillopplevelsen. Enspillerdelen prydes av en god historiedel, men som allikevel føles ut som om Sam Fisher kun er forbanna i dette spillet over datterens død. Selv om Conviction handler om å ta hevn og finne ut hva som skjedde med datteren så mener jeg at det mangler litt av historiedelen, et skikkelig høydepunkt i historien som får spillere til å få et kraftig hakeslepp som løsner hele kjeven din av glede... Flerspillerdelen er et stort pluss, for spillet og får meg som spiller til å ta fram Splinter Cell Conviction flere ganger fram, fra hylla.


Samlet karakter: 8/10

Medlemsanmeldelser7
Samlet karakter: 7.7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10