Fallout 4

Krig. Krig endres aldri. Det samme kan sies om Bethesda sin evne til å tenke nytt i en sjanger der de på mange måter er toneangivende.

Jeg må nevne at jeg har et godt forhold til Bethesda sine tidligere spill; jeg likte Fallout 3 godt, og jeg elsket The Elder Scrolls V: Skyrim. Jeg har brukt utallige timer på å leve meg inn i verden og utforske alt som kan utforskes i de to spillene. Fallout 3 var ett av mine første møter med denne typen action-rollespill i en åpen verden, og Skyrim har jeg brukt godt over 300 timer på og er et spill jeg alltid kan falle tilbake til dersom jeg kjeder meg.

Det var derfor ikke uten grunn at jeg hadde visse forventinger til Fallout 4, det første rollespillet fra Bethesda til den nye konsollgenerasjonen. Siden jeg ikke har mange spill til Playstation 4 og med årene har blitt mer glad i å ligge henslengt i sofaen når jeg spiller, så gikk jeg for denne versjonen av spillet. Jeg ble umiddelbart skuffet over både grafikken og antall bilder per sekund, og følte ikke at Fallout 4 hadde tatt det store hoppet fra Fallout 3 rent grafikkmessig. I utgangspunktet er ikke jeg den som bryr meg mest om grafikk, men i sammenligning med tilsvarende spill som for eksempel The Witcher 3: Wild Hunt så er det ikke til å komme unna med at Fallout 4 er et mindre pent spill. Det er ikke like monotont og fargeløst som de tidligere spillene, men en grønn bil og et rødt hus her og der redder ikke det som ellers fremstår som en kjedelig verden. Jeg fikk aldri de store a-ha-opplevelsene i min vandring igjennom The Commonwealth, selv om verdenen absolutt er mer fargerik enn tidligere.

Men grafikk er som kjent ikke alt, og en god historie kan fint kompensere for en skuffende framtoning. Dessverre er historien i Fallout 4 også en trist affære. Historien starter bra, med en fin introduksjon før apokalypsen rammet Amerika. Du kommer det etterhvert ut av hvelvet, og premissene for en god historie i det postapokalyptiske The Commonwealth er absolutt til stede. Historien kunne ha fortsatt å være spennende, men jeg klarer aldri å involvere meg i hverken hovedkarakteren eller noen av de andre som jeg møter på min vei etter at jeg har tatt steget ut av hvelvet. Mye av dette henger sammen med hvordan karakterene fremstår, som alltid har vært et av Bethesda sine svakeste punkt. Dette har likevel på sett og vis vært en del av sjarmen ved spill fra Bethesda, men som med grafikken skulle jeg ønske at de hadde lagt mer tid og krefter i å oppdatere denne biten av spillet også nå når de tar steget til den nye konsollgenerasjonen og har mulighet til å gjøre det. Men dessverre ser karakterene fortsatt livløse ut, om mulig enda verre enn hva de gjør i for eksempel Skyrim. Samtalene er vanskelig å leve seg inn i da leppene ikke samsvarer med hva de sier, og jeg opplever ofte flere sekunders pause i samtalene dersom jeg på grunn av utålmodighet svarer før karakteren er ferdig med å si det han eller hun skulle si. Protagonisten har også en egen stemme denne gangen, og for å få til dette har Bethesda måttet skjære kraftig ned på hvordan du kan føre samtalen videre. De ulike svarene leder som regel til akkurat det samme, og karakteren du spiller virker ofte som han rett og slett er fryktelig uinteressert i alt alle har å fortelle. Dette ødelegger mye for mulighetene til å leve seg inn i verdenen.

"Men Bethesda sine spill er jo ikke spill man spiller for historiens skyld, men alt annet!" Ja, dette kan kanskje være, men en bedre historie enn det vi blir servert her er forventet. Jeg vil også påstå at ingen andre enn Bethesda kunne ha kommet unna med å la være å innovere fortellerteknikkene sine og presentasjonen av karakterer og historie. Her har de sovet i timen, eller rett og slett gitt blaffen.

Siden historien for min del ikke engasjerte prøvde jeg å oppleve det andre som spillet har å tilby, og her blir det naturlig å nevne selve spillmekanikkene. Når både grafikken og historien skuffer, så burde spillmekanikkene være svært gode for at jeg skal kunne holde interessen rundt et spill oppe. Dessverre skuffer Bethesda også her. Jeg klarer ikke sette fingeren på hva det er, men det er noe med skytingen i spillet som er merkelig. Kanskje er det det at måten man ser fremover mens man sikter gjør til av våpenet tar stor plass på skjermen og det dermed er vanskelig å se hva man treffer. Jeg hadde i hvert fall store problemer mer å treffe, selv med hagle på nært hold. Det hjalp heller ikke at bildefrekvensen ofte sank når jeg var i kamp, spesielt når det kom en horde med ghouls løpende mot meg, eller når noen kastet en Molotov Cocktail i min retning. Det ble tydeligvis for mye for min flunkende nye Playstation 4, noe som ikke er greit. Fiendene er også svært kjedelige, for hvis det ikke var ghouls jeg skjøt mot, så var det enten plyndrere, ulike dyr som hadde blitt utsatt for litt mye radiasjon eller supermutanter. Variasjonen i fiender er så godt som ikke-eksisterende, og jeg hadde ønsket å møte enda flere farer i min ferd gjennom den post-apokalyptiske verdenen. Det velkjente VATS fra tidligere spill vender tilbake, men i stedet for å fryse tiden slik man gjorde i tidligere spill så saktes heller tiden ned og man kan i ro og mak sikte seg inn mot ulike kroppsdeler på det man angriper. At tiden ikke stanses helt syns jeg er en bra ting, da kampene ikke føles så oppstykket og spillet får en bedre flyt. Selv brukte jeg dette mye siden jeg hadde problemer med å sikte uten, men mekanikken kan fint oversees om ønskelig, og Fallout 4 kan fortsatt spilles som et rent førstepersons skytespill .

Man blir tidlig introdusert for et nytt aspekt av spillet som går ut på å bygge opp og vedlikeholde ulike bosetninger. Innenfor disse bosetningene har man mulighet til å lage alt fra møbler til radiostasjoner og automatiske våpen som angriper de som eventuelt skulle prøve å ta seg inn i området. Dette er en funksjon som jeg selv brukte en del tid på, spesielt i begynnelsen og det fungerte helt greit. Det var gøy å føle at man fikk mer eierforhold til sin egen base, samt se at de som bodde der trivdes. Men etterhvert følte jeg at mine muligheter var veldig begrensede. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å bygge mer kompliserte bygg, og i større grad ta i bruk det som allerede har forfalt. Å kunne bygget opp igjen byen der man kom fra og har sitt første tilholdssted i mye større grad enn det som er mulig hadde gitt en god følelse av å bringe tilbake liv i en ellers kjedelig og forlatt verden. Det man bygger ender dessverre aldri opp med å bli særlig vakkert.

Ønsket om å bygge opp en base førte med seg at jeg fikk lyst å plukke med meg alt jeg fant på min vei, for gamle kopper og fat kan gjøres om til nødvendige komponenter til de neste kreasjonene man ønsker å lage. Derfor er egentlig ingenting i Fallout 4 søppel, alt kan resirkuleres og brukes til noe. En fin funksjon er at dersom man mangler en komponent for å bygge ferdig en ting så kan man merke dette og dermed lett se ute i det kjente at denne tingen kan gjøres om til komponenten man mangler. Å finne noe rustent gammelt rot som gjør til at jeg endelig får oppgradert våpenet mitt er gøy, men etterhvert ble dette til en irritasjon. Jeg endte opp med å plukke opp alt, da jeg tenkte at "dette kan sikkert brukes til noe". Denne mentaliteten gjorde til at jeg ofte måtte ta turer tilbake til byen for å selge unna og bygge ting for å kvitte meg med lasten. Til slutt førte dette til at jeg ble lei av å utvide basen min, og jeg overså dette aspektet helt når jeg kom lenger ut i spillet, noe som jeg er glad man kan gjøre. Det legges opp til at man skal ha flere ulike bosetninger og sjonglere mellom disse, men dette virket for meg mer som en jobb enn noe jeg hadde lyst til. Derfor ble de fleste bosetningene overlatt til seg selv, og jeg aner ikke hvordan det går med de.

Fallout 4 er et rollespill, og også her går man opp i nivå og låser opp nye ferdigheter. Å kunne bygge sin egen type karakter er gøy, og det er flere morsomme ferdigheter å velge mellom her. Ønsker man å fokusere på sniking kan man gjøre det, vil man være en som går rett på uten fare for konsekvensene så investerer man poeng som lar en gjøre nettopp det. Men som i tidligere spill fra Bethesda ender man fort opp med å bli en potet, en som er litt god i alt. Hva man kan velge å fokusere på blir etterhvert hindret av begrensinger i nivå, og man ender opp med å spre poengene sine på mange ulike ferdigheter.

Men det er ikke bare en selv man kan oppgradere i Fallout 4, man kan som sagt også oppgradere både rustninger og våpen. Å bygge videre på et våpen og dermed gjøre dette til sitt eget fungerer bra, og man kan etterhvert skaffe seg noen virkelig bra våpen fra det som i utgangspunktet var noe ganske puslete.

God og ond karma fra tidligere spill er nå så godt som borte. Det finnes ulike fraksjoner man kan velge å støtte eller ikke, men i det store og det hele har ikke dette så mye å si.

Man kan ikke skrive om et spill fra Bethesda uten å nevne bugs, for det er på en måte blitt en del av pakken. Spill av denne størrelsen lar seg ikke lage uten at man må regne med en bug her og der. Dette er sikkert sant, men jeg syns likevel at når man gjentatte ganger fra spill til spill opplever de samme feilene så er dette noe utvikleren absolutt burde ta tak i og i det minste prøve å minimalisere. I et av de aller første oppdragene skal man lede en flokk med mennesker fra ett sted til et annet. De hadde ikke gått mange meterne før tre av dem satt seg fast i en bil midt i gaten, uten i stand til å gå rundt. Slike ting er kanskje mest komisk, men i et trippel-A spill anno 2015 så mener jeg slike ting burde være luket ut. Flere ganger opplevde jeg også fiender som gjemte seg bak ting som ikke var der, og andre irriterende bugs. Noen ganger opplevde jeg også bugs som førte til at jeg måtte laste inn fra et tidligere lagringspunkt, og de horribelt lange lastetidene gjorde dette til et mareritt.

Etter omtrent 60 timer spilling der hovedhistorie er fullført, samt utallige sideoppdrag utført og generell utforsking så føler jeg har sett mye av det spillet har å by på. Det er selvsagt steder jeg ikke har vært og ting jeg ikke har funnet, men jeg føler jeg har sett mer enn nok. Å utforske mer nå ville vært noe jeg hadde gjort på trass i stedet for av glede. Det er trist å innse at Fallout 4 for meg fremstår som Bethesda sitt svakeste spill til nå, og jeg håper virkelig at de våkner før det neste Elder Scrolls-spillet inntar butikkhyllene. For med Fallout 4 har de sovet i timen, og selv om de har gjort små forbedringer her og der så har de også gått for plankekjøring levert noe som likså gjerne kunne vært en utvidelsespakke til det tidligere spillet. Det er for dårlig etter så mange års ventetid.

Merk: Anmeldelsen tar utgangspunkt i Playstation 4-versjonen av spillet. At spillet vil bli mye bedre etter patcher og ikke minst modifikasjoner sier seg selv. Karakteren gjelder altså slik spillet fremstår per dags dato, som er et under middels godt spill, både kvalitetsmessig og innholdsmessig.