Assassin's Creed: Brotherhood

Assassin's Creed: Brotherhood - Outsourcing av snikmord.

Ettersom Ubisoft nektet å betale for nye kontroller ligger jeg nå flere tusen kroner i gjeld til den lokale 360-kontrollbaronen. Forhåpentligvis er dette manifestet som virkelig kickstarter hele karrieren min før noen sparker inn døra og ommøblerer legemet mitt med produktplasseringer. Her snakker vi å få drillet kneskålene med Black & Decker og å bli waterboardet av Imsdal, men nok om mine økonomiske problemer. NRK skal nok få sitt en dag, siden det tydeligvis koster så utrolig mye å få Taylor Swift til å gjøre radioreklame for P3.

Vi er tilbake der vi slapp sist, i Vatikanet hvor Ezio driter kolossalt på leggen, glemmer at han er snikmorder og lar være å drepe Pave Rodrigo Borgia av grunner jeg ikke kommer til å forstå, men jeg antar at plottfunksjon har noe med saken å gjøre. Hele landsbyen hans blir som en konsekvens av dette bombet istykker og Ezio er nødt å emigrere til Roma hvor han møter på Niccolo Machiavelli som med sitt hemmelighold fungerer som nok en plottfunksjon. Gjennom manglende kommunikasjonsevner hjelper han også Ezio med å bygge opp Assassinerordren der. Jeg sverger at jeg befinner meg i den siste Pirates of the Caribbean filmen igjen; At Worlds End, hvor hvert eneste problem vi står ovenfor i de interne konfliktene våre kunne vært løst ved å bare stille ett enkelt spørsmål; "Hva skal du senere?"

Desmond får litt mer tid på bevise at han fortsatt er viktig i den store sammenhengen av ting, men man blir ikke dratt ut av Animus'en like mye for å ta del i det gørrkjedelige livet sammen med Scoobygjengen, noe jeg setter umåtelig pris på. Leonardo da Vinci gjør et lite comeback og fungerer som en fyr som kan få tak i ting. Hvis Roma var Shawshank, ville han vært Red. Det er litt kjedelig at man ser så lite til ham, da Ezio og Leonardo's utviklende vennskap og dialoger er noe jeg alltid husker jeg så frem til i Assassin's Creed 2. Nå er han dessverre redusert til å kun lage noen småting som jeg kjøpte i en eneste pulje og så aldri mer til han etter det.

Gjennom oppbygningen av ordren ansetter Ezio noen sommervikarer som han kan outsource arbeidet til, altså bokstavelig talt få noen andre til å gjøre arbeidet for deg. Det er også et lite minispill hvor du kan sende sommervikarene dine til steder rundt i Europa for å foreta snikmordoppdrag, noe som høres kjempespennende ut men som er blitt gjort om til en kjip tekstbasert opplevelse som ikke gjør annet enn å gi deg penger jeg i det lange løp ikke skjønner hva jeg skal bruke på. Den beste rustningen i spillet får du gratis og våpen kjøpte jeg bokstavelig talt bare en eneste gang uten at det gjorde noen forskjell. Jeg er fortsatt udødelig der jeg står og venter på at en underbetalt vaktmester skal hive seg på meg og få nakken vridd om i vinkler som ikke eksisterer.

Akkurat som i Assassin's Creed 2 kan man investere pengene sine i små lokale bedrifter som for eksempel våpensmeder, kunsthandlere eller skreddere som igjen generer inntekt. Men før jeg ante ordet av det satt jeg plutselig med aksjer nok til å kjøpe hele Italia uten at det viste seg å være noe poeng i det, som en gründer uten ambisjoner.

Jeg hater å høres ut som et hakk i plata ved å klage på kontrollen. Det burde være en enkel sak å følge etter et mål og deretter planlegge hvordan man skal ta knekken på ham et par kvartaler bortom, men igjen så er gameplayet i større deler dedikert til å måtte lures til å være med på leken. Da mener jeg spesifikt at den avsatsen du tester skjebnens tøyler med å spekulere i å hoppe av, ikke kommer til å ende i en trygg landing, men heller en grusom fremtid i rullestol, en evighet med kateter og utlagt tarm og desynkroniseringslimbo fordi den kanten som skriker "hopp her for progresjon" bestemte at den skulle levere inn en egenmelding idag.

Jeg er fortsatt veldig investert i å PRØVE å være snikmorderen oppdragene vil at jeg skal være, i det jeg feiler for hundrede gang i å få en komplett synkroniseringsrate uten at hellet er på min side. I stedet for å snike seg rolig forbi folkemengden stjeler jeg plutselig lommebøkene til hele Roma's befolkning og det er fordi knappefaenskapet for å gå fortere er samme knappen designert til å være kleptoman. Dette resulterer i at hele Italia skyr meg som pesten og jeg blir omtrent like inkognito som mensblod i et boblebad. Drømmen om å "remain undetected" virker så fjern i det målet forsvinner rundt hjørnet og fjorten regiment av Waluigi-lookalikes beleirer kroppen min med spyd, sverd og øks. Ubisoft holdt tradisjonen tro med hinsides vansirede kontroller og hva som før bare var uskyldig bråk i hjemmet, har nå blitt til advarsler fra naboer og huseieren.

Noe spennende skjer med meg i dette øyeblikket, og jeg vil tro det er hva lærde mennesker vil kalle for "Universets hetedød."

I et kakofoni av banneord og paranoide skrik oppover mot himmelen og vestover mot Mekk-- jeg mener Ubisoft, lurer jeg på om det er noe som er ute etter meg. Hva faen er denne stua egentlig? Er jeg egentlig her? Er dette virkelig? Hva gjør denne tv'en her, dette bordet, disse veggene.. Dette er jo bare kulisser! Er dette en sånn Captain America greie hvor jeg har vært i koma og nå våkner til at et regjeringseksperiment forsøker å holde meg fanget her?!

Alt dette roper jeg og smeller neven så hardt i bordet at PC'en min skrur seg på og fortsetter å spille av en Fjordlandreklame jeg akkurat rakk å ignorere. Det var nok ikke dette Ubisoft eller Microsoft hadde i tankene da de lagde spillet og konsollen. At de skulle knuses til en reklame om fiskegrateng av en emosjonelt død og bitter arbeidsledig 23-åring fra Finnmark. Voks opp. Det er mye i verden som skjer uten at vi vil det. Jeg antar at denne reaksjonen de får fra meg er meningen, og at i tråd med Niccolo's filosofi og de psykologiske begrepene som ble definert i senere tid kan kun beskrives som Makiavellisk.

Neste gang jeg spiller et Assassin's Creed spill og jeg er på tur å gi Xbox'en sin ukentlige dose rundjuling slik at den blir penere er jeg nødt å erklære, slik at alle hører det; "STÅLSETT DEG, MAGDA, DET ER DEN TIDA PÅ DAGEN IGJEN!" Kun da vet jeg at naboene ringer politiet og jeg blir buret inne og er trygg fra kontrolltorpedoene, men hvis seriens tolkninger over hva som er virkelig eller ikke er noe å leve etter kommer tempelridderne til å få meg fisket ut av Vadsøs varetektsfengsling for en ny runde med produktplassert sodomisering. Forvent å se meg på nyhetskanalen, hengt etter taket i cella mi, naken med en banan i munnen. Da vet vi ihvertfall at de ikke fikk tak i meg.

Assassin's Creed: Brotherhood får; en runde outsourcet juling av techsupport indere/10.