Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Dragon Age: Origins

Dragon Age: Origins.

Forresten! Jeg er dypt uenig i Gamereactors poeng/karaktersystem. Jeg synes enkelt og greit ikke en kompleks mening og videre synspunkter kan summeres opp i tall eller B+ og kommer til å rangere alle anmeldeleser med 5/10 fra og med nå.

Jeg bestemte meg for å skrive om film og tv-serie spill i uken som var, men Lost og CSI funka ikke så jeg måtte bestille nye, for faen skal være klar over at jeg ikke graver etter den dritten i Playstation Store. Mens jeg ventet bestemte jeg meg for å holde fyr i Bioware-helvetesilden som oppsto fra Inquisition og ta et kjært tilbakeblikk på hvor alt begynte. Ikke Baldurs Gate, hvor jeg burde ha startet, men heller Dragon Age: Origins, fordi det ga mening og fordi jeg har et usunt elsk/hat forhold til spillet. Hvilket betyr at den sekspakningen med Heineken må vent-- ah, fuck it. Jeg var pussa når jeg gikk gjennom dette spillet igjen, så kanskje noen detaljer er glemt i eteren av ingenting.

Det er en pussig ting når fantasy har blitt snevret inn til en ren rutine eller stereotyp. Alver har nære forhold til vegetasjon og bruker dolker og buer, mens dverger drikker skjegg og har puler, eller kanskje det var omvendt. Det er jo meningen at fantasi ikke skal ha begrensinger, og skal være utømmelig for kreativitet; det er jo selve definisjonen. Dette klarer ikke Dragon Age: Origins å grave seg ut av i det de står modige over horisonten foran hærskaren av kynikere og erklærer seg et "dark fantasy RPG." Og til en grad kan jeg vel være enig i det. Det mørke i spillet kommer frem av at mennesket (alver og dverger også for øvrig) er presset til ytterpunktet, og som om det ikke var nok, klart å implentere et klasseskille som presser bestanden ut til bristepunktet og nesten hver eneste dialog ender med en bitter bestikkelse eller familiedrap. Slikt kan jeg like, men det er basert på at jeg er litt merkelig.

Dragon Age: Origins pryder seg med at de har et variert tilbud for fantasy fans. Du kan spille som tre raser med varierte bakgrunner, men vær nå faen klar over en ting, og det er at den eneste forskjellen er at samtaler mellom deg og folket er at en og annen gang bemerker de "Du er en alv, derfor;" eller "Du er en dverg; så derfor." Det var ikke mange ganger hvor jeg følte at hvem jeg var hadde noen særlig innvirkning på hvordan verden bredte seg ut foran meg, og det er med dette jeg erklærer følgende; Dragon Age universet har klart å peke seg ut to utskudd blant sin brede befolkning; Alver og trollmenn(kvinner for gamergate-fjottkukene((fitt-- ah, du skjønner.)) Og den eneste måten å faktisk gjøre selve spillet til en særdeles interessant opplevelse er å spille som en kvinnelig alvetrollmann, for da kan du hvertfall tro at ingenting er forventet av deg, og det er enda mer tilfredstillende å gni det inn i svina som ikke trodde du var noe tess når du denger drager og horder av Darkspawn til høyre og venstre. En annen ting som alltid har irritert meg med denne verdenen, er at Tempelridderne er lagt frem på en måte slik at de skal føles som ditt verste mareritt, men i virkeligheten spiller det knapt noen rolle om de var der i det hele tatt. Din største utfordring er i grunn...

Stillheten.
Åh, herre faens gud, den stillheten. Den stillheten som oppstår når spillet ikke har noen planer eller fantas(y)ier om å involvere deg i området rundt deg. Musikken som jeg får høre under kampscener og startskjermen er faktisk litt involverende. Mer enn i Inquisition, som, når jeg faktisk tenker meg om, ligner unektelig mye på Billy Boyd sin "Home is behind" fra Lord of the rings - Return of the king. Såpass mye at jeg lurer på om jeg kan nevne dette for studioet og redde dem fra økonomisk ruin.

Character creation.
Som sagt, spillet lar deg få velge mellom en av mange forskjellige bakgrunner, men jeg skulle virkelig ønske at alle rasene lot deg få velge mellom hvert eneste klassesystem. Det vil si; Underklasse, overklasse eller nomade. Kun dverger kan velge mellom underklasse og overklasse, og kun alver kan velge mellom underklasse og nomade, mens mennesket naturligvis er begrenset til kun overklasse. Jeg har lest at Dragon Age: Origins inneholder omtrentlig syv eller åtte romaner av tekst og lore, og det kan jeg sette pris på, men når jeg stopper over to til tre sider med codexinnlegg for hvert jævla rom jeg går inn i, så faller dette mellom fingrene som for øvrig er gravd dypt ned i buksa på jakt etter potetgull.
Hva selve figurskapningen angår, så er det din standard type RPG-karakterbygning. Vri litt her for å få penere øyenbryn, vri litt der for å ha lengre kjønnshår. Ingen rase har et begrenset utvalg av hårsveiser eller kjønnshårsmønster, noe som er litt kjedelig, for cornrows på en dverg ser bare utrolig teit ut på en alv. Forresten, jeg lurer på hva i helvete slags evolusjonært sprang Qunari-rasen må ha begått for å ikke ha horn og hammerhaitryne i det ene øyeblikket, for å være en regnskapsfører fra Førde i det andre. Samme det. Ingenting å skrive hjem om.

Gameplay.
Dette er et type spill hvor man er nødt å tenke litt, og heldigvis klarer Bioware å få meg involvert uten å nødvendigvis ta bort risikoen. Jeg kan til enhver tid stoppe kampen for å vurdere hvor jeg vil plassere meg på slagmarken, og ettersom man er trollmann, gir dette meg tredobbelt så mange muligheter for å utslette fienden min på, som ikke bare er variasjoner av "hack n slash." Seriøst, faen ta alt som ikke er trollmann i dette spillet. Dette dreper dessverre litt av tempoet, ettersom alt føles veldig stivt ut, og langt i fra flytende. Men det funker akkurat nok, men igjen, hvis du noen sinne har spilt et Bioware RPG, så har du jammen meg spilt dette. Spillet kan være balledrepende vanskelig og samtidig føles belønnende. Ikke som Fallout 3; som faktisk stopper tid og rom for å la deg velge hvilken testikkel du vil fjerne på trusselen fremfor deg. Det gjør jo Dragon Age også da men... fuck off, du vet hva jeg mener.
Jeg føler allikevel ikke at jeg kan ta alt for seriøst. Jeg mener, det er noe uvirkelig med å være dynket i blod for så og stoppe rett ved siden av en guttunge som lurer på hvor mora hans er blitt av og deretter for tre alternativer stilt fremfor seg; good guy respons, nøytral respons eller kukskalle responsen, som jeg antar er hva de kaller for rollespill.

Historien.
Jeg er på nære nippet å erklære Bioware diskvalifisert fra denne typen bedømmelse. Det er enkelt og greit en selvfølge at Bioware skriver involverende historier. Ikke at jeg fikk oppleve den slags i Inquisition, men jeg bare antar at det er årets spill i tre år fremover. 10/10. Jeg sitter derimot og tenker på Mass Effect 3 mens jeg spiller, og trekker sammenlikninger mellom det og Origins i den forstand at selve hovedpunktet av plottet heller føles som en vag trussel fremfor noe som er direkte involverende i hva jeg til en hver tid foretar meg. Så lenge jeg ikke gjør noe som er i tilknytting til plottet, så står tiden stille for den djevelsk hærskaren av demoner og kjemper som kunne knust meg med en fjert i motvind.
Alt i alt vil jeg si at jeg faktisk føler meg investert på tross av den bilulykken som kampsystemet kan føles som noen ganger, og hvertfall på tross av at jeg blir sittende i godt over 16 timer uten at jeg ser en slutt på spillet innen rekkevidde.

Dragon Age: Origins får;
Den friske lufta gjennom det åpne vinduet når dama di fjerta under dyna/10.

Samlet karakter: 6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10