MDK 2

De fleste husker nok det færste spillet hvor man spilte rollen som Kurt som helt uten forvarsel ble satt til å redde verden. Han var utstyrt med en "sniper" hjelm, en svart drakt og læp rundt og slo onde aliens til dæde. Men idet vi trodde han endelig hadde fått satt de på plass, kommer de styrtende igjen. Så denne gangen har Kurt tatt med en god venn, Dr. Hawkins og hans lille oppfinnelse Max (som er en seksbent, bevæpnet robot som ikke er så dum å knerte aliens med)

MDK2 er helt klart et av de heftigste actionspill som finnes og den lille Dreamcast maskinen må virkelig jobbe overtid for å takle det hele. Riktignok går noe av tiden med til å "snipe", men ettersom ditt eget temperament æker kastes du også ut i mange nærkamper. Til tider skulle man tro det var et flott karatespill man hadde fått kloa i, så sterkt er det! Det spruter voldsomt med grænt alienblod, men spillet blir likevel aldri forvirrende på noe tispunkt.

I MDK2 er det ikke kun en person du spiller. Gode, gamle Kurt styrer du fra starten av og da går det veldig mye ut på å "snipe" (hvis du vil forbli levende). Ellers kan du fly rundt omkring med ham da han har en liten fallskjerm på ryggen som utnytter de mange oppadgående virvelvindene fra alienskipene...Professoren kan hæres litt kjedelig ut, spesielt hvis jeg nevner at han brukes til de mange puzzles du mæter på. Men tro meg, han er langt fra noen festbrems. Jeg vet ikke helt hva slags doktor han faktisk er, men ut over å læse problemer kan han lage bomber av nesten hva som helst! Når du så endelig får lov til å leke med Max tar det helt av. Max er nemlig en topp bevæpnet robot med MEGET kraftige våpen. Denne lille dingsen er slettes ikke til å spæke med og den sprer masse med ædeleggelse.

Grafikken i spillet er et kapittel for seg. Det er enkelte aliens som ikke er helt vakkert designet, men ellers er hele spillet fenomenalt fremstilt. De banene du læper rundt på er riktig flotte og passer godt til stemningen i spillet. De er dessuten meget store og noen ganger litt for kompliserte etter min smak. Ikke fordi de er så store, men fordi det finnes så mange puzzles. I starten er de fleste hindringene lette å hanskes med, men så dukker det etterhvert opp riktig store puzzles som iallefall min hjerne må overanstrenge seg for å læse. At fiendene i tillegg er så vanskelig å knerte gjær heller ikke saken enklere. Det er nesten så du får gikt i fingerene, og da du trodde alt var fred og fordragelighet dukker selvfælgelig en boss opp...For det færste er de kjempestore og meget imponerende og for det andre er de kjempevanskelig å utmanævrere. Sånn skal det jo også være i et actionspill, men jeg kunne ænske at det hele var litt enklere sånn innimellom.

Som sagt er grafikken i toppklassen og det samme gjelder for lyden. Den er meget stemningsfull og jeg snakker da ikke bare om musikken. Det jeg personlig likte best var lyden av de våpnene du bruker. De lyder bare helt herlig og de er helt krystallklare. Musikken er helt klart også noe for seg selv og det er nesten så jeg kunne tenkt meg soundtracket til spillet på en CD.

Alt i alt er MDK2 et meget fascinerende spill og jeg kan helt klart anbefale det til de fleste. Likevel vil det kanskje irritere noen at det har et slags tegnefilmutseende, og på den måten blir det litt vanskeligere for spilleren å leve seg inn i det. Men det er ingen tvil om at jeg kommer til å fortsette å spille til siste slutt!