Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games

Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games

Det spiller ingen rolle om det er vinter- eller sommer-OL, både Mario og Sonic, pluss alle vennene deres, er alltid kvalifisert. Vi har anmeldt Rio-utgaven...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Hvis du tilhører 16 bit-generasjonen drømte du sikkert i barndommen om et oppgjør mellom Sonic og Mario. Dette ønsket ble til slutt oppfylt på en rekke sportsarenaer, og deretter gjentatt gang på gang. Nå har rivaliseringen kommer til punktet der de to gigantene og vennene deres heller tilhører en samlet gruppe figurer, der alle konkurrerer med og mot hverandre ved passende anledninger.

Én god slik anledning er et Olympisk mesterskap, og helt siden Wii-konsollen var ny har Mario og Sonic konkurrert i sine varianter av OL-grenene. Serien er en slags blanding av et sportsspill og et partyspill, og Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games er intet unntak. Faktisk er hvor velkjente disse spillene har blitt et av seriens største problemer.

Det vi snakker om her, er Wii U-versjonen av spillet, ettersom 3DS-utgaven ble sluppet allerede i april. Dette betyr naturligvis langt bedre grafikk, men utvikler Sega har ellers valgt å ignorere det som gjør Wii U spesiell, nemlig gamepad-kontrolleren. Dette var noe de startet med da spillet knyttet til Sochi-OL ble sluppet, og det er enda mer tydelig denne gangen. Resultatet har både positive og negative sider.

Alt som involverer bevegelser, risting, peking og blåsing er nemlig fjernet. Kontrollene er heller av den enklere og mer tradisjonelle sorten, med analogspaker og knapper i teten. Man har riktig nok mulighet til å spille utenfor TV-skjermen ved å bruke skjermen på Gamepad-kontrolleren, men utover dette utforskes ikke potensialet til Wii U-plattformen nevneverdig. Det samme gjelder dessuten for Wiimote-kontrollerne. Spillet har støtte for dem, men det er knapper og d-pad det går i.

Det paradoksale her, er at disse valgene trolig er gjort for å øke presisjonen under gameplay, men forskjellen fra tidligere, da bevegelseskontroller var mer fremtredende, er ikke stor nok. Økt presisjon har ikke blitt løftet frem i lyset, ikke egentlig. Det er det samme som før, bare men enklere kontroller, og det blir altfor fort monotont. Jeg mener ikke at dette er et fryktelig spill, men styrkene finner man heller på andre områder. OL-spillene med Mario og Sonic lener seg like mye som før i retning av partyspill-sjangeren, mens sport bare er temaet. Det er ikke presist nok til å kunne kalles et genuint sportsspill.

Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games
Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games

La oss hopp inn i det. Det er 14 olympiske øvelser inkludert denne gangen, som strekker seg fra klassikere som 100 meter sprint, til mer alternative OL-øvelser som rytmisk sportsgymnastikk, boksing og bordtennis. Alle sammen har en tradisjonell side, med sine egen mekanikker, og tre av dem (fotball, rugby og sandvolleyball) har også duellvarianter med egne regler og "power-ups". Det er uten tvil disse duellene som er mest moro hvis du spiller med venner på samme konsoll. Da kommer det nærmere et skikkelig partyspill, og jeg skulle ønske at utviklerne hadde fokusert på dette og mindre på det andre.

Når det er sagt oppfordrer Sega deg til å dele spillopplevelsen med andre. I hub-området som er satt til Copacabana-stranden, kan du til nemlig være sosial med spillere fra andre deler av verden, i skoene til Mii-en din. Du kan gå rett fra denne hub-en til alle de forskjellige modusene, og velge blant både raske "quick games" og mer omfattende konkurranser. Du kan også teste ut den nye modusen kalt Heroes Showdown, der man spiller mot en venn på samme konsoll. Heroes Showdown lar det imidlertid ikke konkurrere direkte mot andre over nettet.

I tillegg finnes det naturligvis singleplayer, selv om dette helt klart er et spill du nyter best i flokk. Din Mii representerer deg i spillet, og etterhvert som du vinner konkurranser øker vanskelighetsgraden på øvelsene. Når du vinner sikrer du deg dessuten nye klær, mynter og ringer i premie. Mynter og ringer brukes til å kjøpe enda mer klær, og plaggene er ikke bare på plass av kosmetiske grunner. De endrer og bedrer statsene dine, og det er veldig mange forskjellige plagg å velge mellom. Det tilfører også litt mer dybde til spillet, og selv om det ikke er påkrevd å style opp Bowser med en ny garderobe, burde du strengt tatt gjøre det. Han fortjener såpass.

Når du spiller online er det av uforståelige grunner ikke mulig å konkurrere mot andre brukere direkte. I stedet stilles man opp mot tidene og resultatene andre har prestert gjennom deres "ghosts". Du kjenner sikkert til prinsippet fra en rekke bilspill opp gjennom årene. Før du setter igang kan du søke etter spillere som ligger på samme nivå som deg, men det er ingenting i veien for å prøve og utfordre verdens beste i en gitt idrettsgren. Systemet fungerer greit, men det har en stor hake. Ghost Mode er nemlig kun tilgjengelig i tre grener (hundremeter, stafett og svømming). Dette er rett og slett ikke bra nok, og veldig synd med tanke på hvor avhengighetsskapende det kan være å slåss om bestetidene.

Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games
Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games

Detaljrikdommen må også nevnes, eller rettere sagt mangelen på sådan. Én positiv overraskelse var musikken, som består av klassikere fra både Sega-serier og Nintendo-serier. Fans av disse spillene vil sette pris på lydsporet, men de færreste vil juble over grafikken. Omgivelsene er veldig simple, og det samme gjelder spillfigurene. Det er god variasjon i fargevalgene og designet i noen av "sport challenge"-modusene, som for øvrig er de beste modusene ved siden av duel, men visuelt holder dette likevel ikke mål.

Til syvende og sist er nemlig Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games en sammensmelting av gode og dårlige valg. De gode er sterke nok til å trekke spillet opp av søla, men ikke gode nok til å få spillet til å skinne ordentlig. Det er mye moro å ha her, særlig hvis man spiller flere sammen, men for lite variasjon gjør gleden kortvarig. Det hjelper på at man for eksempel får se Eggman prøve seg på rytmisk sportsgymnastikk, men det er begrenset hvor lenge det er genuin underholdning selv i det.

Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Settingen er fin. Duel- og challenge-modusene er artige. Kult med globalt online leaderboards.
-
Blir kjedelig altfor fort. Utnytter ikke gamepad-kontrolleren.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.