Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Manual Samuel

Manual Samuel til Switch

Kristian har fått føle på "kroppen" hvordan det er å hele tiden måtte manuelt styre alle kroppsfunksjoner. Hvordan hadde det egentlig gått hvis alle måtte huske på å puste selv?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Her har du litt å fundere på under middagen: Kan et spill som forsøker å være irriterende kritiseres? Er det lov å i det hele tatt være irriterende i et medium ment for å underholde? Må det ligge et poeng, eller en mening, bak en slik hensikt, eller vil denne hensikten uansett seile over hodene på mottakeren, mens kontrollen flyr ut av vinduet i drittsinne?

Manual Samuel er et spill fra 2016, utviklet av det alliterasjonsfascinerte studioet Perfectly ParaNormal. Spillet er nå to år gammelt, men har nylig blitt sluppet på Nintendo Switch, som jeg har hatt den forvirrende gleden av å få prøve. Jeg sier forvirrende, for som det første avsnittet insinuerer sitter jeg igjen med noen spørsmål jeg ikke helt vet hvordan jeg skal begynne å besvare.

Slik er vel de fleste puslespill når bitene ligger strødd over hele gulvet. Man får begynne med hjørnene.

Manual SamuelManual Samuel
Dette er en annonse:

Kreativ sjef og manusforfatter, Ozan Drøsdal, fortalte at ideen bak spillet kom av en sekvens i Metro 2033, hvor han fant det pussig å måtte pumpe og lade våpenet manuelt. Med et slikt premiss skulle man trodd at spillet tok et standpunkt mot overdreven realisme, og etter å ha lest dette var jeg så om bord på dette hypetoget at jeg gledelig hadde kjørt det gjennom den intimsoneinvasjonen som Japans undergrunnsbane er.

Du spiller som Samuel, en rikmannsgutt med de færreste av livets angstfremkallende bekymringer. Etter å ha blitt kjørt ned av et villfarent plottvirkemiddel, dør Samuel, og inngår en avtale med Døden om å gjøre alle hverdagslige ting manuelt i ett døgn. Her introduseres vi for kjernen av Manual «jeg-skriver-alltid-Manuel»Samuels mekanikker, som da er å gå, blunke og puste.

Manual Samuel

Dette høres veldig overdrevent ut og det er trolig vitsen også, siden mye av spillets humor kommer i form av vaudevilliansk slapstick når man ikke får spillet til. For å unngå at Samuel kreperer er man til stadighet nødt å puste inn, puste ut, blunke, repeat. Skulle du, likesom meg, finne et sadistisk behag i å se en rikmannsgutt kveles med en forbauset mine over ansiktet, trår spillet til med sitt ess; en fortellerstemme av The Stanley Parable-sorten.

Dette er en annonse:

Det er derimot en vesentlig forskjell mellom disse to spillene, og det er hvordan spilleren driver handlingen. Manual Samuel kan kommentere hva du gjør, men spillet endrer seg ikke på bakgrunn av det, og det verste må være at man fratas ansvaret for handlingene sine. En sekvens som illustrerer dette er når du og Døden skal kjøre bil, og han stopper deg fra å kjøre ned gamle damer. Like etter sprenger man et barnehjem i lufta, men da er det greit fordi det driver handlingen fremover.

Manual SamuelManual Samuel

Spillet er også fullt av humor, om det overstående eksempelet ikke gjorde dette tydelig nok, men åpningssekvensen alene var foruroligende lite morsom når spillet ga seg i vei med å overforklare vitsene sine. Jeg er også under inntrykket av at det er mest humor av «lol random»-varianten tilstede, ettersom Døden er representert som en rullebrett-kjørende Vanilla Ice-wannabe. Det er tross alt ikke noe man assosierer Døden med.

Jeg opplever at Manual Samuel i hovedsak er et slags rytmespill, men det er altfor lett når de mekaniske oppgavene skilles fra hverandre. For å piffe ting litt opp prøvde jeg å kombinere inn- og utpust med å gå fremover, men dette var som å stryke seg over brystet mens man balanserte en bok på hodet og klappet en sel samtidig. Dette endte naturligvis i høylytt latter og vitser på min bekostning.

Det er for øvrig her jeg finner ut at overføringen til Switch ikke ser ut til å påvirke spillet i noen vesentlig grad. Den eneste gangen man faktisk kan bruke bevegelseskontrollene er for å rette Samuel opp når ryggraden hans kollapser, som like gjerne kan gjøres med et enkelt knappetrykk.

Manual Samuel

I korte trekk føler jeg at Manual Samuel prøver å si noe med mekanikkene sine, men ingenting med ord, som i praksis gjør det til tegnspråk. Kanskje overtenker jeg hele greia, og spillet bare er en interaktiv serie vitser som flyr over hodet mitt i det jeg klorer etter mening, men de gangene humoren ikke distraherer meg, spør jeg hva pokker det er jeg holder på med.

Til spillets forsvar så holder det en stødig komisk tone. Det treffer noen ganger blink med vitsene sine når de ikke overforklares eller gjentas flere hundre ganger, som om det tror at å si «feces» flere ganger er morsommere enn å bare si «shit.» Animasjonene er tidvis så krøkkete at de minner meg om gamle flash-serier fra Newgrounds, og jeg er usikker på om det er et kompliment eller ikke.

Kan et spill som forsøker å irritere kritiseres? Dersom denne hensikten mangler en målskive, ja, absolutt. I så tilfelle er mitt største problem med Manual Samuel at det ikke er irriterende nok, men det er likevel en viss appell i å slite med pusten mens Døden forsøker å gjøre kickflips i bakgrunnen.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Tidvis rytmisk og flytende gameplay. Noen veldig artige slapstick-øyeblikk. Morsomme animasjoner.
-
Enten for enkelt eller for vanskelig. Overforklarende og gjentakende vitser. Fritt for konsekvenser og ansvar. Billig The Stanley Parable-etterligning.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Manual Samuel til SwitchScore

Manual Samuel til Switch

ANMELDELSE. Skrevet av Kristian Greiner Ådnesen

Kristian har fått føle på "kroppen" hvordan det er å hele tiden måtte manuelt styre alle kroppsfunksjoner. Hvordan hadde det egentlig gått hvis alle måtte huske på å puste selv?



Loading next content