Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Mafia III

Mafia III

Etter seks år og 30 trailere er det endelig klart for det nyeste kapitlet i Mafia-serien. Kan en god historie være nok til å lage et godt sandkassespill?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Velkommen til New Bordeaux anno 1968, en oppdiktet by basert på New Orleans. Her er det veldig stor forskjell for fattig og rik, og enda mer mellom svart og hvit. Balansen i begge tilfellene er imidlertid i ferd med å endres, og det er Lincoln Clay som er årsaken. Han er oppdratt av byens svarte mafia, forrådt av den italienske, og nå er det opp til deg å hjelpe ham på hevntokten. Dette blir både følelsesladd og blodig. Velkommen til Mafia III, tenker jeg vi heller sier.

HQ

Vietnam-veteranen Lincoln Clay kommer hjem til New Bordeaux og "familien" (den svarte mafiaen). Etter å ha samarbeidet med CIA mot nord-vietnamesiske Viet Cong har han tilegnet seg en rekke nye egenskaper, og det tar omtrent tre minutter før han får bruk for det han har lært. Hans lojalitet mot farsfiguren setter andres tålmodighet på prøve, og lang historie kort starter en vendetta mot Sal Marcano og hele hans kriminelle organisasjon. I en lang opplæringssekvens som også danner premisset for historien, blir vi guidet rundt i avgrensede miljøer fulle av tidsriktig atmosfære, musikk og rasisme. Dette tar sin tid, men det fungerer godt som en innføring i universet utvikleren har laget.

Hangar 13 og utgiver 2K Games åpner spillet med å forklare at de ikke støtter de rasistiske holdningene i spillverdenen, men at de er inkludert for å gi et riktig bilde av tiden det er satt til. Selv er jeg en hvit mann som er født og oppvokst i Norge, så jeg vet ingenting om hvordan rasisme føles eller hvordan det var å være farget i sørstatene på 60-tallet. Skal jeg tro det jeg har sett på film eller lest i bøker, virker det dog som om utvikleren har truffet veldig godt. Det er alltid litt ubehagelig å se en hvit kvinne knuge på vesken når Lincoln nærmer seg, høre rasistiske radioreklamer eller bli dårlig mottatt av butikkansatte i de "hvite distriktene".

Dette er en annonse:
Mafia III

Atmosfæren er også et av spillets sterkeste kort. Samtalene på gaten reflekterer stemningen i landet på slutten av 60-tallet, og klærne, bilene og bygningene viser at utviklerne har et godt øye for detaljer. Det skader heller ikke at den populære musikken fra den tiden er veldig god, og at den strømmer ut fra radioer i butikker, på gaten eller i bilen. Det er en sann nytelse å cruise gjennom de ulike distriktene mens Beach Boys ber om hjelp fra en kvinne ved navn Rhonda, eller når Jefferson Airplane synger om kjærlighet.

Det absolutt sterkeste kortet til Mafia III er historien og fortellerteknikken. Via samtaler med spilleren og høringer foran amerikanske myndigheter i en mer moderne setting får vi tydelig presentert både motiv og hendelsesforløp, mens resten opplever vi over skulderen til Lincoln Clay i 1968. Her får vi være vitne til forseggjorte mellomsekvenser med imponerende ansiktsanimasjoner og stemmeskuespill. Selve dialogen var litt vanskelig å svelge i begynnelsen, men etter hvert som jeg ble kjent med figurene gled det over til å bli naturlig. De er stereotyper, men vi har heldigvis ikke sett så altfor mye til dem de siste årene. Resultatet er at de faktisk blir interessante, og det gjør det litt mer vrient etter hvert som jeg velge hvem jeg skal ta neste oppdrag for.

Valgets kval skyldes også at oppdragene blir veldig ensformige etter noen timer. Man skal stort sett oppsøke et fiendtlig område der man enten dreper eller skviser info fra en eller annen. Spillet er riktignok ispedd noen ulike oppdrag slik vi kjenner fra Mafia II eller GTA, og det er disse jeg husker best. Variasjonen kommer stort sett i form av ulike områder (selv om de ofte resirkuleres), men alle er utstyrt med strategisk plasserte kasser og annet man kan bruke til dekning. Hvis du foretrekker å vite hva du går til, kan du plante avlyttingsutstyr som avdekker alle fiender i et bestemt område. Dette fungerer fint, men for hver avlytting må du samle opp tre komponenter som ligger strødd utover byen. Innsamlingen av disse kan bli en anelse brysomt etter en stund, og det er vanskelig å overse det dårlige designet på denne mekanikken.

Dette er en annonse:
Mafia IIIMafia IIIMafia III

Repetisjon er også et stikkord for hvordan jeg har løst de fleste oppdragene. Selve siktemekanikken kan du justere etter eget ønske, men jeg endte likevel opp med å snike meg frem. Resultatet ble at jeg gikk i dekning, plystret for å lokke fienden til meg og svimeslo dem i tur og orden. Det ble dog litt mer action da jeg fikk tilgang til min egen dødsskvadron i form av italienske gangstere, men de er mest nyttige når du ikke har så altfor mange fiender igjen. De er nemlig ganske gale, så det blir for alvor hurramegrundt hver gang de møter opp. På egenhånd er Lincoln best når han sitter i dekning. Han er hverken smidig eller spretten, så han blir et enkelt mål i åpent lende.

Mafia III

På den annen side føles både Lincoln og Mafia III bedre bak rattet i en av de mange bilene. Dette er naturligvis ikke et bilspill, men den arkadeaktige kjøringen fungerer bra. Bilene frem til slutten av 60-tallet var ikke helt på høyde med det vi er vant til i dag, og det gjenspeiles når du får sladd på spillets Cadillac-erstatning eller spinner avsted i en slags Mustang. "Heldigvis" er bilenes skademodell nesten ikke-eksisterende, så det er ingen krise om du frontkolliderer med en lastebil eller feller noen lyktestolper. Du kan dessuten forvente å tilbringe mye tid bak rattet, for det finnes ikke noe fast-travel. Oppdragene kan dessuten sprette opp på hver sin kant av kartet, og den eneste måten å komme seg dit på er i bil. Den eneste tenkelige grunnen til at utvikleren har valgt å gjøre det slik, er at de vil vise deg spillverdenen og la deg ta inn atmosfæren. Jeg kjedet meg aldri mens jeg kjørte bil i Mafia III, men jeg kjente likevel på skuffelsen hver gang jeg så at neste oppdrag var langt unna.

Foruten den repeterende oppdragsstrukturen er det dessverre også mye å utsette på grafikken. Mafia III er pent når alt klaffer, men stort sett levere det for dårlig. Dette gjelder objekter som tegnes inn i siste liten (såkalte pop-ins), dårlig lys- og skyggeeffekter og ofte paddeflate teksturer. Xbox One-versjonen har også en rekke bugs som dukker opp fra tid til annen, og spillet har krasjet mer enn én gang.

Mafia IIIMafia IIIMafia III

Et annet aspekt ved teknikken som ikke fungerer, er spillets kunstige intelligens. Fiendene er riktignok helt ok (selv om de er veldig lettlurte), men mannen i gata er frustrerende dum. Sistnevnte har sørget for at jeg har fått politiet på nakken mange ganger, men i en spillverden har jeg begrenset tålmodighet når det kommer til teite folk. Jeg regner med at grafikkproblemene vil bli ryddet opp i etter noen oppdateringer, men den kunstige intelligensen er jeg redd vil forbli dum for alltid.

For å virkelig kunne sette pris på Mafia III er du nødt til å sette en god historie foran det meste annet. De repeterende oppdragene kan være nok til å ta knekken på deg, selv om det venter noe godt i de mer gjennomførte historieoppdragene. Har du ikke sansen for mafiahistorier, vil det neppe hjelpe om du legger godviljen til aldri så mye. Spillets grunne gameplay og oppdragsstruktur feller en ellers fin opplevelse, og for min del er ikke fortellingen nok til å sette Mafia III noe høyere. Det utgir seg for å være en opplevelsesrik sandkasse, men det blir for lite når alt kommer til alt.

HQ
HQ
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
God historie fortalt godt, bra stemmeskuespill til spennende figurer, og atmosfæren er virkelig oppslukende.
-
Repeterende oppdragsstruktur når det gjelder både oppskrift og områder, lite engasjerende kamper, tekniske feil og mangler, og det samlegjenstandene tilfører ingenting.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

En annens mening

Katrine Baumgardt:

Mafia III gjorde meg fysisk uvel flere ganger, men det var fordi historien og gjengivelsen av tilstandene føltes så ekte. Dette er ikke første gang jeg opplever vold og rasisme i et spill, men det er første gang at det virkelig går inn på meg. På en god måte. Jeg hadde ikke bare sympati med Lincoln, jeg opplevde også følelsene hans. Jeg ble heller ikke bare engasjert i historien, jeg var en del av den. Og det er dette som er Mafia IIIs styrke - en fantastisk historie, godt stemmeskuespill og ansiktsanimasjoner, dype personligheter, gjennomført stemning og en hardslående realisme. Da er det ikke så ille at kampene ligner hverandre, at kontrollen føles tung eller at samlegjenstandene er unødvendige og intetsigende.

8/10

Relaterte tekster

Mafia IIIScore

Mafia III

ANMELDELSE. Skrevet av Tor Erik Dahl

Etter seks år og 30 trailere er det endelig klart for det nyeste kapitlet i Mafia-serien. Kan en god historie være nok til å lage et godt sandkassespill?

0
Mafia III-utvikler åpner nytt studio

Mafia III-utvikler åpner nytt studio

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

Hangar 13, mest kjent som utvikleren av Mafia III, har åpnet et nytt studio i Brighton ved å ta over en indiegjeng ledet an Nick Baynes (Split/Second), og det virker som...



Loading next content