Ettersom vi allerede anmeldte dette spillet for fire år siden, kommer denne teksten til å gå ganske rett på sak. Ikke noe inngående prat om ting som ikke forandrer seg, som historien og lignende. For mer kjøtt på beinet kan du jo alltids sjekke ut Wii U-anmeldelsen fra 2013, for det er i bunn og grunn det samme spillet.
Lego City Undercover var blant de beste til Nintendos forrige maskin, og jeg vil gå så langt som å si at det er et av de beste Lego-spillene noen gang laget. Dette eventyret er fortsatt veldig morsomt, men det mest interessante er naturligvis nyhetene. Dessverre ser det ut til at flere av de tekniske svakhetene har blitt med videre, og jeg opplevde to krasjer som sendte meg tilbake til forrige lagringspunkt. I tillegg til dette synker billedoppdateringen når det skjer mye på skjermen samtidig, og lastetidene (i hvert fall på Switch) er ikke noe å skyte av.
Det kunne altså ha blitt polert mer, men ellers ser det veldig bra ut. Dessuten er det herlig å spille, og den underholdende historien er fortsatt like morsom som den var da spillet ble sluppet for første gang. Dette er også et slikt spill som er like morsomt for barna som for foreldrene.
Lego City Undercover vil aldri få noen premie for original historiefortelling, men det byr likevel på en leken historie om kriminalitet og eventyr full av masse popkulturelle referanser. Her parodieres konseptet med åpne spillverdener og underjangerens mest populære spill. Den nye samarbeidsmodusen øker underholdningen, og gjør det ekstra tilgjengelig for foreldre som vil spille med de små. Alle kommer til å finne noe å glede seg over i denne historien.
Spillet har ofte blitt kalt "Grand Theft Lego", og det er med god grunn. Det har en stor og åpen verden, men den er likevel ikke så stor at det er noe evighetsprosjekt å utforske den. Hvis du utforsker vil du finne en rekke sideoppdrag, men det er i hovedhistorien de beste oppdragene finnes. Gjennom hele historien dukker det også opp smarte løsninger og puzzles jeg kjenner igjen fra andre Lego-spill.
Det har blitt gjort noen endringer siden Wii U-versjonen, og den mest åpenbare er at du ikke lenger har en Gamepad å spille med. Funksjonene du tidligere hadde tilgang til via den ekstra skjermen har blitt flyttet til styrekorset, og jeg savnet aldri Gamepaden. Helten Chase McCain har dog med seg en kontrollerlignende sak i hånden, og den minner oss på hvor spillet kom fra. Det blir raskt åpenbart hvor ubetydelig den ekstra skjermen var for spillet, og kanskje er det også en av grunnene til at det gikk som det gikk med Wii U.
Den beste nye funksjonen er den tidligere nevnte samarbeidsmodusen. Billedoppdateringen holder seg veldig stabil på delt skjerm, og din venn kan enkelt hoppe inn i spillet og komme seg rundt i byen. Dere er ikke koblet sammen på noen måte, så dere kan utforske hver deres del av kartet (hvis ikke dere foretrekker å løpe i hælene på hverandre).
Jeg hadde det veldig gøy med katt-og-mus-lek, bilrace, innsamling av gjenstander, samt lage litt kaos for innbyggere og kriminelle i Lego City. Det åpne opplegget gjør alt enda mer underholdende, og det har aldri blitt laget noe Lego-spill der man kan utforske og ha det gøy på egne premisser som dette - kanskje med unntaket Lego Dimensions etter at det har fått vokse litt.
For å oppsummere kan jeg si at jeg elsker å være tilbake sammen med Lego City Undercover. Denne oversette perlen i Lego-universet fortjente virkelig å få en ny sjanse. På minussiden finner vi at det kunne vært gjort en bedre jobb med det tekniske, men underholdningsverdien er fortsatt høy. Det er enda bedre enn det var i 2013, og du som ikke har fått spilt dette ennå burde gripe sjansen nå.