Legend of Zelda: Twilight Princess

Så har vi endelig ett navn å sette på årets kanskje mest etterlengtede spill og kanskje det mest interessante Zelda-spillet siden Ocarina of Time. Tidigere omtalt som "voksen-zelda" så har nå en ordentlig tittel blitt presentert på årets E3. Visningen av Legend of Zelda: Twilight Princess var nok, etter presentasjonen av sin nye konsoll, Nintendos mest besøkte visning og den som lokket mest Internett-publikum og vi ble ikke skuffet. Det nye Zelda-spillet ser mørkt, spennende og gripende ut på en måte som jeg ikke har sett på lenge. Et snev av Ocarina of Time sveper forbi når jeg følger Links fremfart i ett mørkt og ugjestmildt Hyrule. Og i dypet av mitt hjerte så kjenner jeg at dette eventyret kommer til å bli noe aldeles spesielt...

Spillene i Legend of Zelda-serien har jo alltid hatt en høy hyggefaktor, men Legend of Zelda: The Wind Waker var litt FOR sukkersøtt etter min smak. Legend of Zelda: Twilight Princess gir et mer engasjerende inntrykk når handlingen om ett ondt mørke vikles ut foran meg. Ondskapen har spredd seg over Hyrule og unge Link, en simpel bondegutt, beordres av lederen i hjembyen om å dra til et møte i Hyrule. Uvitende om at ondskapen har satt sine klør i landet, så må Link raskt finne helten, til og med dyret som bor i ham. Når Link ferdes gjennom det mørklagte Hyrule så forvandles han til en ulv og blir tatt til fange. En ganske merkelig skapning kalt Midna blir hans redning og sammen skal de befri landet fra ondskapen, redde prinsessen Zelda som er fanget i dette grenselandet, derav navnet Twilight Princess.

Grenselandet huser en hel del lite vennlige skapninger og benevningen "voksen-Zelda" er nok ikke helt på jordet når udødelige krigere åpenbarer seg foran meg. Det virker dog som en ganske stor kontrast mellom ulike deler i spillet, for det finns mange vakre og fine ting også. Sammen med musikken, som også denne gangen høres helt makeløst bra ut, skaper fortsatt en innbydende verden, men i de mørke hjørnene kjenner man en isende hånd langs ryggraden. Det er akkurat sånn presentasjonen skal være, engasjerende, sterk som fanger og trollbinder både meg og en hel spillverden.

Foruten ulv-inkarnasjonen så finnes det også andre ganske spennende nyheter. Å slåss på hesteryggen ser for eksempel veldig morsomt ut og med pil og bue virker det som at Link kan gjøre virkelig skade. Selve stridssystemet er en forbedret versjon av det i Legend of Zelda: The Wind Waker som fungerte veldig bra etter min mening. Jeg håper dog at vi slipper disse evige puzzle`ene med "skyte i øyet så åpnes en dør" eller "tenn på en fakkel så skjer ditt og datt". Jeg håper virkelig at Nintendo legger ned litt mer sjel i å skape mer spennende og utfordrende puzzles som virkelig krever en finurlig løsning.

Jeg syns også det er virkelig kult at vi får et gjensyn med Link og Zelda og det loves også andre kjære gjensyn med "gamle" karakterer. Noen skapninger virker som de er tatt rett ut av Half-Life - ja du hørte rett. I en av de trailerne som ble sluppet så ramler tre utenomjordiske vesen ned fra et hull i himmelen og sammen med Midnas utseende så virker dette litt merkelig. Nintendo forteller dog at alle ting får sin forklaring og jeg er absolutt ikke urolig. Legend of Zelda-serien er som ett tidløst anker som alltid leverer det vi spillere forventer oss, men denne gangen er jeg og Zelda-entusiaster rundt om i verdenen enda mer spente. Legend of Zelda: Twilight Princess er vakkert, gripende og mystisk, alt hva ett suverent spill skal inneholde. Nintendos GameCube ligger kanskje under rent salgsmessig, men det kreves minst ett Zelda-spill for å gjøre konsollen kjøpverdig. Nå finns det snart to...