Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Katamari Forever

Katamari Forever

Richard har rullet rundt i Katamari-land og blitt infisert av farger, kreativitet og glad musikk. Men er det gamle PS2-spillet like morsomt fortsatt?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er ikke noen selvfølge at alle tror meg når jeg påstår at jeg ikke har spilt eller sett på Katamari-spillene som har kommet ut de siste fem årene. Joda, jeg kjenner serien, men har liksom aldri satt meg ned og rullet ballen selv. Så når jeg får spørsmål om jeg kan ta en titt på siste tilskudd i den rulleglade serien på PS3, tenker jeg at det er vel kanskje på høy tid at jeg får et innblikk i spillet som har blitt hyllet av kritikere og gjort så mange mennesker glade.

En psykedelisk intro som inneholder flere farger enn hva mennesket evner å oppfatte ruller lystig over skjermen min. Jeg blir et øyeblikk usikker på om den fanatisk søte musikken og de fargeglade figurene dukker opp fordi noen har puttet noe ulovlig i kaffen min - eller om noen andre var påvirket av diverse ulovligheter da de utviklet spillet. Uansett hvem som er på kjøret, så prøver man å presentere en story som jeg såvidt klarer å skimte gjennom fargesprakende og absurde karakterer.

Kongen - som helt åpenbart er klar for tvangsinnleggelse - har den siste tiden bedrevet noe som kalles "giga-hopping". Mens han er midt i en av disse øvelsene sine blir han truffet av en stjerne så hardt at han umiddelbart faller i dyp søvn med påfølgende hukommelsestap når han endelig kvikner til. For å unngå at alle oppgavene til den småsprø kongen hoper seg opp lager Prinsen en ny konge. En Robokonge. Etter å ha jobbet med denne lenge dytter Prinsen inn en stor og fin Katamari inn i maskinen og dermed våkner den til liv. Men RoboKongen går fullstendig amokk (jeg skjønner han godt jeg) og utrydder alle stjerner i kosmos.

- Oj, tenker Prinsen, dette kommer nok noen til å legge merke til! Da er naturligvis løsningen å rulle sammen en hel haug med Katamari-baller som når man ruller dem store nok, blir brukt til å repopulere verdensrommets stjernevelving.

Dette er en annonse:

Så setter man i gang å rulle Katamarien som får gjenstander som er mindre enn den til å feste seg på ballen. Etterhvert som den blir større fester den seg til større gjenstander og slik fortsetter det. På et eller annet tidspunkt skal visst dette være underholdende. Men selv RoboKongen, som er fullstendig blottet for all selvtillitt og som hele tiden kommer med tørre vitser, makter ikke å få meg til å trekke på smilebåndet en eneste gang.

Når jeg endelig har skjønt litt hvordan det er man ruller denne dingsen og hvordan man gjør den så stor som mulig så fort som mulig - legger hjernen min merke til hvor ensformig dette er. Selv med variasjoner som "Gjør ballen 20cm stor" eller "Gjør ballen så kostbar som mulig" handler det om å rulle en ball for å samle opp ting. Jeg vet ikke med den gjennomsnittlige spilleren - men for meg blir dette altfor lite variasjon.

Etter noen timer har jeg rullet sammen noen Katamari-baller som har blitt omgjort til stjerner. Jeg har blitt kjent med en drøss fettere og kusiner som er med på å endre utseendet til avataren min, men tilføyer ikke noen nye egenskaper til Katamarien. Jeg har fått noen nye grafikkfiltre som gir meg muligheten til å se Katamari-verdenen enda mer kreativt (og styggere enn jeg kunne innbilt meg). Noen av de over 30 nivåene er dessuten hentet fra tidligere spill - noe min hjerne tolker dit hen at spillserien kanskje har pågått i litt for mange utgaver uten nevneverdig fornyelse. Jeg kan låse opp nye moduser som "Katamari Drive" som er Katamari dobbelt så fort og Eternal Katamari som er evigvarende rulling. Evigvarende rulling?! Hvem i all verdens dager har lyst til å utsette seg for noe så grusomt? Hvor lenge kan det være morsomt å rulle en ball? Blir det noe mer gøy når man ruller ballen så stor at den plukker opp skyskrapere? Det gjør ikke det skjønner du...

Når jeg har fått ut spillet av PS3en min og skrudd den av, virker maskinen nesten medtatt. Det var slitsomt å kjøre et spill som presenterer rulling av en ball som eneste spillkonsept og i tillegg gjør dette i en grafikk som er langt under hva man kan forvente av et spill per dags dato. Lyden var ubeskrivelig slitsom og musikken var så koselig og dullete at man kan bli kvalm av mindre.

Dette er en annonse:

I anmeldelsens navn gikk jeg ut på det store internettet og googlet Katamari. Jeg fikk se noen blendende klipp fra tidligre spill og kan gråtkvalt konstantere at spillserien har i stor grad stått stille siden de første spillene. Det har knapt skjedd noen utvikling - noe som betyr at om man elsker Katamari-serien, så er det nok relativt god sjans for at man liker Katamari Forever.

Men jeg ble på ingen måte imponert av Katamari Forever. Det er for mange metaforer, for mye tøys og tull og for sukkersøtt og fargerikt til at jeg klarer å la meg fange av det ensformige gameplayet. Det er ikke det at jeg sier at man må være gal for å like Katamari Forever - men jeg tror nok ikke det er en ulempe.

Katamari ForeverKatamari ForeverKatamari ForeverKatamari Forever
02 Gamereactor Norge
2 / 10
+
Man kan bruke coveret til å drepe fluer og andre insekter med
-
Kjedelig gameplay, stagnert serie, utdatert grafikk, dårlig humor, føles ikke som et fullverdig fullprisspill
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Katamari ForeverScore

Katamari Forever

ANMELDELSE. Skrevet av Richard Imenes

Richard har rullet rullekake, rulleskøyter, rullebrett og rulletobakk. Og nå har han rullet en diger ball i Katamari Forever.



Loading next content