Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Kao the Kangaroo

Kao the Kangaroo

Vi har spilt Kao the Kangaroo, som gjør et etterlengtet comeback etter 17 år i dvale.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Kenguruen Kao falt litt i glemmeboken for mange år siden. Vi møtte ham for første gang i år 2000, og han fortsatte eventyret i to skikkelige oppfølgere, men deretter forsvant han fra spillverdenen. Men det var ikke alles minner han forlot, og akkurat i tide til tjueårsdagen hans ble det avslørt at serien skulle gjenopplives. Resultatet er nå her i form av Kao the Kangaroo, som fungerer som en slags remake ikke helt ulikt 2016s Ratchet & Clank. Spørsmålet er: er det en herlig nok opplevelse til å få oss til å huske Kao, eller vil vi ende opp med å glemme ham igjen?

Kao the Kangaroo

Kao the Kangaroo åpner med at Kao ligger på hengekøyen sin og drømmer en drøm som føles merkelig ekte. Han drømmer om søsteren sin, Kaia, som er savnet, og etter å ha våknet fra dette marerittet kunngjør han til sin kloke mor at han skal lete etter Kaia og på reisen søke etter svar om sin lenge forsvunne far. I likhet med faren er Kao også en tøff fighter og med farens gamle boksehansker må Kao nå kjempe seg gjennom en verden hvor ikke alle er så vennlige mot ham.

Jeg skal være ærlig med en gang og innrømme at jeg aldri har spilt et sekund av noen tidligere spill i serien. Faktisk var jeg så dårlig informert at jeg trodde dette var en helt ny spillserie, men jeg gjorde leksene mine og følte jeg hadde ganske mye kunnskap da jeg begynte å spille for noen uker siden. Likevel følte jeg at jeg hadde gått glipp av noe. Fordi presentasjonen av Kao the Kangaroo er virkelig elendig og det fortelles ikke noe om verken karakterene eller historien. Det får meg til å føle at jeg spiller et spill jeg gikk glipp av den første timen av. Den hardbarkede fansen vil kanskje synes det fungerer helt fint, men jeg tror dette vil være spesielt forvirrende for den yngre generasjonen, som meg, som ikke har noen tilknytning til kenguruen i det hele tatt. Hvis ambisjonen var å hedre Kao og la en ny generasjon danne et sterkt forhold til ham, mislykkes det brutalt helt fra starten, og etter flere timers spilling følte jeg ikke at jeg kom til å sette mer pris på noen av karakterene enn jeg gjorde i utgangspunktet. Kao mangler fullstendig sjarm og personlighet, noe som gjør det vanskelig å føle noe for ham eller familien hans.

Dette er en annonse:

Uansett kaster ikke Tate Multimedia bort noe tid og lar oss hoppe rett inn i denne tilsynelatende koselige verdenen bebodd av alle slags skapninger. Vi setter oss raskt inn i spillkontrollene og tester bokseferdighetene våre mot frosker og andre dyr, og selve gameplayet fungerer relativt bra og passer de fleste aldre. Du får her det meste du kan forvente av gamle plattformspill, og det er tydelig at studioet har forsøkt å hedre eldre spill i sjangeren. Som i Donkey Kong Country eller det lisensierte spillet Hercules, for eksempel, lar hvert nivå deg samle bokstaver fra hovedpersonens navn. Det hele føles utrolig kjent og koselig, noe jeg tror mange fans vil sette pris på etter å ha bedt på kne for at Kao skal komme tilbake.

Kao the Kangaroo

Deler av spillverdenen i Kao the Kangaroo minner om Crash Bandicoot 4: It's About Time, hvor det er en lineær vei å følge. Imidlertid er det mange sidespor å oppdage. Skjulte huler bak fossefall og andre hemmeligheter er overalt. Som nevnt tidligere kan du samle bokstavene i Kaos navn, men det er også skriftruller, krystaller og runer å få tak i. For ikke å glemme de tusenvis av myntene du gjør lurt i å samle for å bruke på nye klær, ekstrautstyr og helseoppgraderinger. Akkurat som i Crash Bandicoot er det bonusnivåer inne i de forskjellige verdenene som gir deg diverse utfordringer som belønner deg med verdifulle premier hvis du klarer dem. Det er med andre ord fort gjort at tiden bare flyr forbi når man spiller Kao the Kangaroo.

Noe som slo meg veldig raskt var at Kao the Kangaroo føltes litt for lett. Vanligvis har sjangeren en tendens til å tilby spill der vanskelighetsgraden umiddelbart kan gå fra lett til nesten sadistisk vanskelig. Sånn er det ikke denne gangen, men samtidig føler jeg det hele blir litt for lett. Å banke fiender er gøy, og hvis du får inn nok treff uten å ta skade selv, kan du dele ut et kraftig slag som fiende rundt deg også får smake på. Det skal også nevnes at spillet kun tilbyr én vanskelighetsgrad. Gitt at det er en dedikert fanbase som har lyst til å spille Kao igjen, ser jeg for meg at mange vil føle det er altfor lett, noe som også vil undergrave hensikten med å utforske de forskjellige nivåene for ekstra utfordringer og økt helse. For barn under ti år føles imidlertid vanskelighetsgraden perfekt, og kanskje er det nettopp de spillet først og fremst er rettet mot, men jeg føler likevel at det hadde vært på sin plass å inkludere en høyere vanskelighetsgrad også.

Dette er en annonse:
Kao the Kangaroo

Når det gjelder det visuelle og lyd, leverer ikke spillet helt. For det første er stemmeskuespillet forferdelig. Virkelig forferdelig. Det er så tydelig at fyren som gjør stemmen til Kao ikke engang snakker engelsk som morsmål, noe som resulterer i merkelige uttalelser og lyder som får meg til å synke gjennom sofaen. Musikken er derimot utrolig koselig og lett å nyte. Designmessig er det også en ganske hyggelig opplevelse, men dessverre tynget av noe utdatert grafikk. Både teksturer og animasjoner ser ut til å være fra begynnelsen av forrige generasjon, og sammenliknet med Crash Bandicoot 4: It's About Time, føles Kao the Kangaroo veldig gammelt.

Kampsystemet er relativt lett å sette seg inn i og likner mange andre spill i sjangeren. Du kan slå med en knapp, hoppe og dobbelthippe med en annen, og sklitakle med en tredje. I tillegg er det av og til andre alternativer som lar deg kaste boomeranger på fiender, for eksempel. Det er veldig lite å holde styr på, noe som gjør at Kao the Kangaroo føles som et tilgjengelig spill for alle. Gitt den lette vanskelighetsgraden er imidlertid ikke kampene alltid veldig morsomme, men de fungerer i det minste. Fiendene er dessverre veldig identitetsløse, og noen ganger føles det som om det ikke er noen reell tanke bak dem. Jeg ønsker meg et mer variert fiendegalleri hvor de er tydelig forskjellig fra nivå til nivå. Det skjer, men ikke nok.

Kao the Kangaroo

Kao the Kangaroo er et anstendig comeback for kenguruen som sannsynligvis vil appellere til de som har et spesielt forhold til karakteren og som lenge har håpet på et gjensyn. For nyere spillere kan Kao også underholde, men forvent at det hele er ekstremt enkelt og grafisk utdatert, mens karakterene føles veldig uinspirerte og kjedelige.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Koselig musikk. Flott design. God plattforming. Mye å utforske. Morsomme spill- og filmreferanser.
-
For lett. Grafisk utdatert. Dårlige stemmeskuespillere. Mangler identitet.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Kao the KangarooScore

Kao the Kangaroo

ANMELDELSE. Skrevet av Henric Pettersson

Vi har spilt Kao the Kangaroo, som gjør et etterlengtet comeback etter 17 år i dvale.



Loading next content