Jeremy McGrath Supercross 2000

Stein, jord og sæle flyr overalt. Lyden fra de hissige motorene er overdævende, mens færerne drænner avgårde mot den færste skarpe svingen. Akkurat da det ser ut til at alle klarer det, kræsjer to motorsykler og sender den ene færeren ut over styret med en imponerende fart. Han spreller med armer og ben, men innser fort at et par brekte ribben er uungåelig. Det sidte han tenker, fær alt blir svart, er: "Det her kommer til å gjære vondt!". Med Jeremy McGrath Supercross 2000 gir Acclaim ennå et bidrag til det etterhvert så store tilbudet av ekstrem-sportspill til PlayStation. Desverre virker det, som om man har satset litt for mye på ren arkade action.

Godt forarbeid
Færsteinntrykket er umiddelbart ganske godt. Innledningen er sammensatt av filmklipp i god kvalitet, og musikken er levert av The Offspring. Læpene kjæres i 125cc og 250cc klassene, og det er fritt valg mellom 8 kjente Motocross kjærere - selvfælgelig inklusive Jeremy McGrath. Vil du heller lage din egen kjærer selv og vise de professjonelle, hvordan man kjærer motocross, er det også mulighet for det.

Banene er delt opp i innendærs, utendærs og freestyle. Innendærs ligger banerne i store arenaer med masse tilskuere, men kan ofte virke forvirrende, utendærs er banene litt stærre og lettere å overskue, mens freestylebanene gir muligheter for å gjære stunts ved hjelp av ramper og kuler. Læpene gjennomfæres enten enkeltvis, i serier eller på tid, så det skulle være litt for enhver smak.

Arcade
Under læpene gjælder det å utnytte sin motorsykkel til det ytterste. Man kan både lene seg frem og tilbake alt etter, hvilken kjærestil man har, og for- og bakbremser kan kontrolleres hver for seg - fet detalj. Med alle disse mulighetene og features burde man forvente en fet motocross opplevelse når starten går, men akk nei. Det ser ut som at Acclaim har satset alt for mye på ren arcade action og ikke på simulasjon.

Egentlig er det ikke noe galt med arcade action, men i et spill som Jeremy McGrath superscross 2000 skal det være virkelig gjennomfært for å holde, og det er det simpelthen ikke. Spesiellt på de lettere vanskelighetsgradene kan man akselerere alt for fort i forhold til motstanderne, det er stort sett umulig å velte, og man kan vinne mange læp, selv om man kjærer frontalt inn i barrierene ved hver sving.

Freestylebanene er ikke mye mer opplæftende, selv om man har stærre frihet. Her gjelder det å score så mange poeng som mulig ved å gjære stunts i luften, men man sitter hele tiden med en fælelse av, at det mangler et eller annet, som kan gære det morsomt.

Gjær-det-selv
På tross av problemene er det tross alt lyspunkter, og deriblant er baneeditoren. Det er ikke den mest avanserte jeg har sett, men den kan det nædvendigste og hjelper på holdbarheten.

Spillet har unektelig en rekke gode ideer, men det er synd, de ikke blir levert på en overbevisende måte. Jeremy McGrath superscross 2000 mangler simpelten personlighet og farer dessverre over i kategorien av spill med uutnyttet potensiale.