Ingar om E3: Høydepunktene, overraskelsene og skuffelsene

E3 er på mange måter spillbransjens svar på julaften. Man gleder seg alltid litt til den tiden av året, selv om man innerst inne vet at høytiden sjelden blir slik man ser for seg, og man har en følelse av at det gjerne var mer stas da man var yngre. Likevel kommer man ut av det hele på plussiden: litt mer optimistisk for fremtiden, litt gladere og muligens også litt tyngre (noe må vi jo spise og drikke under de lange pressekonferansene).

Som vanlig har årets E3-messe gitt oss noen høydepunkter og overraskelser. Samtidig har vi som normalt kjent litt på skuffelsen og følt at noe har manglet. Eksakt hva som faller under hvilken kategori vil nok variere for den enkelte, men her følger i det minste min liste fra E3-messen 2018. De ekstatiske høydepunktene har uteblitt i år, men likevel føler jeg årets E3-messe samlet sett kom fint ut av det hele.

Høydepunktene:

Bethesda dominerte:

Selskapet som etter mitt syn leverte den beste presentasjonen helhetlig sett i år var Bethesda. Her fikk vi et selskap som leverte det vi til syvende og sist vil ha på E3-messen, nemlig nyheter av både den forutsigbare og den overraskende sorten. Noe av det kan vi vel også trygt si er ekstremt etterlengtet blant fansen - ja, jeg sikter selvfølgelig til The Elder Scrolls VI-annonseringen. Noe mer enn en bekreftelse på at spillet eksisterer fikk vi ikke, men for fansen er vel det nok (så får vi se om man må vente like lenge som man måtte vente på The Last Guardian og Final Fantasy XV). Selv sliter jeg fortsatt med å komme helt inn i The Elder Scrolls-spillene, men lovnader om mer Doom og mer Wolfenstein med to tvillingsøstre som banker livskiten ut av nazister (hva mer trenger man i livet?) tar jeg gjerne imot. I tillegg annonserte Bethesda Starfield, sin første nye IP på 25 år. De neste årene kan fort bli svært solide og sterke for Bethesda, og etter alt å dømme vil ikke det være ufortjent.

The Last of Us: Part II

Etter et knallsterkt år for PlayStation kunne det fort blitt vanskelig for Sony å levere, og til en viss grad kunne de ha overrasket oss mer. Derimot var det ingenting å si på vårt første innblikk i The Last of Us: Part II. Spillet virker til å bygge trygt videre på det knallsterke grunnlaget fra det første spillet, og med Ellie som hovedrollefigur kan dette fort bli et særdeles spennende eventyr. Volden var brutal og vemmelig, fiendenes kunstige intelligens virker å være usedvanlig skarp og velutviklet, og ansiktsanimasjonene er like fenomenale som de alltid har vært i Naughty Dog-spill. Dessuten har de allerede nailet det som kanskje er spillhistoriens beste kysseanimasjoner. Ikke all spillteknologisk utvikling trenger å være stort og bombastisk; noen ganger holder det å få på plass de små detaljene.

Super Smash Bros. Ultimate

Nintendos konferanse var en litt blandet opplevelse (mer om det senere), men om ikke annet valgte de å kjøre fokuset på årets største spill fra deres hold fullt ut. Det kan fort vise seg å lønne seg, for Super Smash Bros: Ultimate virker til å bli en ekstremt innholdsrik opplevelse. Alle tidligere slåsskjemper inkludert. Gamle baner. Det å kunne dukke unna i lufta i ulike retninger. Gamecube-kontrollstøtte. Og ikke minst: Fansen har blitt bønnhørt, og Ridley er nå inkludert som spillbar rollefigur som den første Metroid-figuren utenom Samus (til sammenligning har vi gjennom årenes løp fått seks Fire Emblem-rollefigurer - jeg er fan av Fire Emblem, men selv jeg synes fokuset blir litt i overkant). At spillet dessuten kommer ut i år er en gledelig overraskelse, og juleferien kan fort ende opp med såre tomler og intens gauling mens busta fyker i intense kamper online og lokalt.

Ghost of Tsushima

Min forkjærlighet for klassiske samuraifilmer er noe jeg dessverre ikke får like mye utløp for i disse dager som for noen år siden, ettersom jeg sliter med å samlet venner på filmkvelder dersom svart-hvittfilmer av Akira Kurosawa står på programmet. Derfor er det ekstra stas de gangene jeg kan få utløp for min indre rufsete yojimbo i beste Toshiro Mifune-stil, og det kan se ut som Ghost of Tsushima i det minste vil tilfredsstille noe av dette. Selv om kampsystemet i spillet fortsatt ser ut til å trenge litt finpuss, er det ingen tvil om at det er de klassiske samuraifilmene som ligger til grunn for inspirasjonen på dette området. Det ser rett og slett både vakkert og underholdende ut. Nå gjenstår bare muligheten for å velge japansk stemmeskuespill og en lanseringsdato, og alt er såre vel.

Beyond Good & Evil 2

I fjor var det Ubisoft som stakk av med seieren for beste pressekonferanse i min bok, og mye av årsaken skyldes at vi endelig fikk et livstegn fra Beyond Good & Evil 2. Bildet av Michel Ancel som tørker en tåre fra øyekroken etter endeløs applaus er blant de gode E3-øyeblikkene man husker, og det er ikke så rart at spillet høster såpass stor oppmerksomhet. Beyond Good & Evil var et meget underholdende eventyrspill som fikk altfor lite oppmerksomhet i sin tid, og slutten var såpass åpen at en oppfølger er noe vi har ventet på i evigheter. Med en ny trailer har vi endelig fått bekreftet at både Jade og Pey'j er med også denne gang, skjønt kanskje ikke slik vi nødvendigvis hadde sett for oss. Spørsmålene er mange, og ikke bare knyttet til selve spillets historie, for Ubisofts idé om å alliere seg med HitRecord for å åpne for brukerutviklet innhold i spillet har noen ubesvarte spørsmål når det gjelder betaling og de interne utviklernes rolle i det hele. Uansett er det moro å se at Beyond Good and Evil 2 lever videre, og det blir spennende å se hvordan sluttproduktet blir.

Grim Fandangos 20-årsjubileum:

I forbindelse med 20-årsjubileet til Grim Fandango skal spillet nå lanseres til Switch. Hvorfor Nintendo utelot å nevne dette i sin egen presentasjon er jo et mysterium, men 20-årsbjubileet har ikke gått upåaktet hen på E3. Mye skjer på E3-messen utenom de store pressekonferansene, ikke minst på arenaen som kalles E3 Coliseum. I det som må kalles et uvanlig prosjekt fikk Double Fine-overhode Tim Schafer samlet sammen stemmeskuespillerne fra Grim Fandango, og med live musikk i bakgrunnen sitter så gjengen i en time og fremfører dialogen fra spillet. Det er et festlig, småkleint og humørfylt E3-øyeblikk som absolutt er verdt å få med seg, og som ikke minst minner meg på hvor briljant Grim Fandango fortsatt er.

Skuffelsene:

Square Enix-konferansen

Med tanke på at Square Enix skulle ha sin første E3-konferanse siden 2015, var det lov å håpe på mer enn det vi fikk servert. Etter litt over en halvtime satt vi igjen med annonseringen av to nye spill - Babylon's Fall fra PlatinumGames og The Quiet Man fra Human Head Studios - uten at vi fikk vite så mye om noen av dem. Alt annet Square Enix presenterte var enten titler vi visste om fra før eller som allerede var presentert på andre pressekonferanser, som The Awesome Adventures of Captain Spirit-annonseringen på Microsoft-konferansen. På toppen av det hele nevnte Square Enix nada om Final Fantasy VII: Remake eller The Avengers-spillet de annonserte i fjor. Det blir for tynt, Square Enix!

Lite Nintendo-nyheter

Mens vi snakker om tynt, er det ikke å stikke under en stol at Nintendo-presentasjonen også var litt innholdsfattig. Med unntak av åpningsspillet, robot-kampspill Daemon X Machina som henter klar visuell inspirasjon fra Grasshopper Manufacture-spill som Killer 7 og Killer is Dead, var det ikke mange nyheter å spore i denne presentasjonen. Når de i tillegg hoppet over visse annonseringer som faktisk hadde vært kule å nevne i hovedpresentasjonen, som Switch-versjonen av Grim Fandango, kan man ikke annet enn å sitte igjen med en følelse av «Var det alt?».

Fortsatt ikke noe innblikk i Star Wars Jedi: Fallen Order

Respawn Entertainment har imponert stort med begge Titanfall-spillene. Jeg gleder meg derfor vilt til Star Wars-spillet de jobber med å utvikle. Så hvorfor det da skal ta så lang tid før vi får vite noe som helst om spillet er en gåte. På EA-konferansen var det lov å håpe, men det eneste vi fikk var en tittel og hvilken epoke spillets handling skal foregå i. Med tanke på at spillet først ble annonsert for to år siden er det på tide vi snart får se noe mer, for det holder ikke at vi kun har fått to Battlefront-spill under Star Wars-paraplyen etter at Disney kjøpte opp lisensen. Speaking of which, hvor er Star Wars hen i Kingdom Hearts III?

Xbox-året 2018 ser fortsatt syltynt ut

Microsoft hadde mye interessant å vise frem på sin konferanse, både av eget materiale og spill vi også kommer til å se på andre plattformer. Likevel er det tydelig etter E3-konferansen at Microsoft sliter i konkurransen mot Sony. Det er fortsatt vanskelig å overbevise folk om hvorfor Xbox One er et reelt alternativ til PS4, når sistnevnte har en seiersrekke av eksklusive titler som God of War, Horizon: Zero Dawn, Persona 5 og kommende titler som The Last of Us: Part II. Med fraværet av store eksklusive titler i 2018 vil resten av året bli minst like vanskelig for Xbox One, hvorpå Sony vil øke forspranget sitt denne generasjonen.

Overraskelsene:

Nioh 2

Nioh er et av fjorårstitlene jeg fortsatt ikke har fått somlet meg til å begynne på, men jeg er uansett fascinert nok av spillet til å bli positivt overrasket over annonseringen av Nioh 2. På mange måter opplever jeg at det første spillet var en nisjetittel, så det er moro å se at spillet er populært nok til å fortjene en oppfølger.

Unravel Two

At Unravel var populært nok til å rettferdiggjøre en oppfølger var ikke i seg selv veldig overraskende. At EA derimot valgte å annonsere spillet samme dag som de lanserte det var derimot hakket mer uventet. Slike overraskelser liker vi, det er liksom det som gjør E3 til E3.

Skyrim: Very Special Edition

At Bethesda har nok selvironi til å le av sin egen melking av Skyrim er i seg selv festlig, men at de faktisk valgte å lansere Skyrim til Amazons AI Alexa etter å ha presentert en vitsete video med Keegan Michael Key var det få av oss som faktisk forestilte seg. Ikke at jeg noensinne kommer til spille det - de første tilbakemeldingene av spillet virker ikke akkurat lovende - men annonseringen og den faktiske lanseringen er den typen humor jeg kan sette pris på.

Starfield

Helt ny IP fra Bethesda? Rollespill satt til en fremtidssetting, høyst sannsynlig med romfart inkludert? Regn med meg!

Jump Force

Det er ikke første gang helter og skurker fra diverse Shonen Jump-serier skal kjempe med og mot hverandre. Tidligere har vi sett slike spillkonsept i spill som Battle Stadium D.O.N. til PS2 og NGC (2006) og J-Stars Victory VS til PlayStation-plattformene (2015). Med Jump Force ser sjangeren imidlertid ut til å ta en ny retning. For det første virker vi å få et spill som ser langt mer realistisk ut fremfor å kopiere de forskjellige serienes tegnestil. For det andre sier utviklerne at de satser på et spill det er lettere å sette seg inn i for nybegynnere. Og for det tredje får et spill av denne typen litt oppmerksomhet på en E3-messe. Det blir moro å se om Luffy er noe tess i kampen mot Freeza.

Death Stranding gir plutselig litt mer mening - kinda

Plutselig fikk vi jammen meg se litt av Death Stranding i aksjon også, ikke bare videoklipp som får oss til å klø oss i hodet. Eksakt hva spillet handler om er fortsatt en gåte, men det virker for meg som å være en post-alien-invasjon-apokalypse-postmannsimulator med Norman Reedus som nevnte postbud. Så kan vi fortsatt spekulere på hva i all verden babyen i tanken på brystet til Reedus har med det hele å gjøre. Kojima er som vanlig både original, sær og sprø, og jeg kjenner at jeg liker det.

Maneater

En av de siste tingene jeg forventet å se på årets E3-messe var en haisimulator. Det er imidlertid akkurat det du får i spillet Maneater fra Blindside Interactive, og jeg antar dette er det nærmeste vi noensinne kommer et spill basert på Jaws. Søplete simulatorspill har vi sett mer enn nok av i kjølvannet av Goat Simulator, men dette konseptet er akkurat passe sprøtt til at jeg er interessert.

Manglene:

Manglende Nintendotrailere

Nintendos tynne presentasjon har allerede blitt bemerket, og en av hovedårsakene til dette er fraværet av flere titler Nintendo har annonsert tidligere. Jeg tviler på at jeg er den eneste som satt litt skuffet igjen etter at konferansen var slutt, uten å få se eller vite mer om spill som Travis Strikes Back, Bayonetta 3, Metroid Prime 4 og det kommende Yoshi-spillet til Switch. Etter en knallstart i fjor føles 2018 som et litt antiklimatisk år for Nintendos nye storselger, og da behøver de mer enn bare Super Smash Bros. Ultimate for å opprettholde interessen. Eller, strengt tatt ikke. Super Smash Bros. Ultimate kommer til å selge som hakka møkk uansett. Men det hadde vært kjekt for oss Switch-eiere å bryne oss på litt mer enn bare fjorårets kremtitler og indie-perler, særlig når vi vet at de er under utvikling.

Nye Super Smash-rollefigurer

«Vi konsentrerer oss om å inkludere alle gamle rollefigurer, så ikke forvent altfor mange nye rollefigurer i Super Smash Bros. Ultimate.» Det er ikke det at jeg ikke forstår Masahiro Sakurais argumentasjon, og mannen er et såpass imponerende arbeidsjern at jeg umulig kan bebreide ham for å kutte litt ned på arbeidsmengden iblant. Samtidig er det nettopp de nye rollefigurene som er noe av trekkplasteret for hvert nye Super Smash-spill, og jeg håper fortsatt på å se Shovel Knight plante spaden sin i trynet på Pikachu. To nye rollefigurer er en fin start, men jeg håper på å se et par til før vi skriver desember.

Spillmekanisk innblikk i Cyberpunk 2077

At vi endelig fikk se en cinematisk trailer og et livstegn fra Cyberpunk 2077 kan ikke sies å være annet enn oppløftende. Det nye spillet fra CD Project, skaperne av The Witcher-trilogien, er selvfølgelig noe å følge årvåkent med på, og personlig er cyberpunk en sjanger jeg setter stor pris på. Likevel mangler vi å se mer av hvordan Cyberpunk 2077 faktisk fungerer i aksjon. Så langt har vi bare fått en cinematisk trailer, og alle detaljer om spillmekanikkene er noe vi kun har fått lese om fra pennen til noen heldige utvalgte som har fått teste spillet. For min del vil jeg gjerne se hvordan CD Project kommer til å håndtere en sjanger som innenfor spillenes verden så langt er dominert av Deus Ex-spillene.

Mer kunne vært nevnt, som EAs presentasjon av Anthem, Sekiro: Shadows Die Twice, det nye Fire Emblem-spillet til Switch og den totale mangelen på sportsspill og de håndholdte plattformene, men sånn sett kan man si at denne artikkelen er litt som vår opplevelse av E3 hvert år: Man kan ikke få med seg alt, i det minste ikke samtidig.

Hva var deres høydepunkter under E3? Var det noe dere savnet? Fortell oss gjerne i kommentarfeltet.