Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Hyrule Warriors: Age of Calamity

Hyrule Warriors: Age of Calamity

For andre gang forenes Zelda-serien med Dynasty Warriors-formelen. Denne gangen får man servert en ordentlig historie som tar oss med til Breath of the Wild-verdenen, hundre år tilbake i tid.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det japanske selskapet Omega Force har i all hovedsak dedikert seg til én ting her i livet: Lage Dynasty Warriors-spill (også kjent som Musou-spill i Japan). Spillserien tar utgangspunkt i «tre kongeriker»-epoken i Kina, og lar deg løpe rundt på slagmarken og denge løs på hundrevis av fiender i et forrykende raskt tempo. Warriors-spillene er hack-and-slashspill som ikke krever all verdens med kombopugging for at man skal føle seg episk mektig, og formelen handler først og fremst om å ha det moro i møte med store fiendemasser.

Warriors-spillene har med jevne mellomrom blitt kombinert med andre serier, og vi har fått Warriors-spill basert på animeserier som One Piece, Fist of the North Star og Attack on Titan. I 2014 fikk vi imidlertid en uventet kombinasjon, da Warriors-formelen møtte The Legend of Zelda-serien i form av Hyrule Warriors. Spillet fremsto aldri som særlig dypt og var heller aldri ment å være det, men Hyrule Warriors endte likevel opp som en passelig morsom dose fan service med diverse helter og skurker fra Zelda-serien. Etter å ha relansert spillet til 3DS og Switch og finpusset formelen ytterligere med Fire Emblem Warriors, har Omega Force igjen fått bryne seg på Zelda-serien. Denne gangen har Nintendo og Zelda-seriens leder Eiji Aonuma vært tettere på ballen, og sammen har de skapt en mer helhetlig, substansiell Zelda-fortelling hvor spilleren får servert historie, dialog og innhold på toppen av Warriors-formelen. Resultatet er Hyrule Warriors: Age of Calamity, et spill der historien er direkte koblet til The Legend of Zelda: Breath of the Wild.

Hyrule Warriors: Age of Calamity

I spillet fortelles historien om Age of Calamity, hundre år før Breath of the Wild. Dette er tidsepoken da Calamity Ganon våknet opp og satte i gang hærtoktet sitt mot Hyrule. Mens denne historien ble fortalt i bruddstykker og fragmenter i Breath of the Wild (noe som hang sammen med Links hukommelsestap), vil man denne gangen kunne få hele historien om hvordan Link, Zelda, Impa og deres allierte fra de ulike folkeslagene i Hyrule forsøkte å forene sine krefter for å stoppe Ganon.

Dette er en annonse:

Det merkes at Hyrule Warriors: Age of Calamity er ment å være en mer helhetlig, substansiell Zelda-fortelling enn det 2014-spillet var. Denne gangen er historien mye mer i fokus, og for det meste leverer den også når det kommer til innhold og fremdrift, selv om den kunne vært mer finpusset og skarpere enkelte steder. I motsetning til Breath of the Wild, der den åpne strukturen gjorde at historien i spillet handlet vel så mye om spillerens fremgangsmåte og hvordan man gikk frem i møte med den åpne verdenen, har man denne gangen en lineær og strukturert historie uten muligheter for fri utforsking av Hyrule. Litt av Breath of the Wild-magien forsvinner som følger av dette, men ikke mer enn det man kan forvente som følger av at spillene tilhører to forskjellige sjangre. Dermed får man et svært hyggelig gjensyn med en verden og rollefigurer flere av oss har blitt glade i, og ikke minst er det svært moro å få mer tid med rollefigurene slik de var for hundre år siden. Dette gjelder særlig Mipha, Daruk, Revali og Urbosa, de fire heltene som blir kalt til å styre hvert sitt Divine Beast, som får mye mer tid på skjermen i dette spillet.

Hyrule Warriors: Age of CalamityHyrule Warriors: Age of Calamity

Det er ikke ofte man får mer enn ett spill satt til en og samme Zelda-setting, men det får man denne gangen (og på toppen av det hele venter Breath of the Wild 2 en gang i fremtiden, noe som betyr at vi får hele tre Zelda-spill satt til samme verden). Historien, rollefigurene, settingen og den grafiske stilarten, som er den samme herlige stilen vi fikk servert i Breath of the Wild, gjør at spillet virkelig føles som en faktisk Zelda-historie. Musikken er også lett gjenkjennelig, og i beste Warriors-stil får den noen fantastiske nytolkninger her. De som har vært redd for at dette bare ville være et Warriors-spill med vilkårlige Zelda-elementer slengt inn i blandingen kan puste lettet ut, for i realiteten føles det heller motsatt. At spillet gir meg en konstant trang til å spille Breath of the Wild igjen må tolkes som et svært godt tegn.

Breath of the Wild preger også kampene i spillet, og da ikke bare i form av fiendene man kjemper mot eller stedene man besøker. Sistnevnte påvirker naturligvis spillopplevelsen også, men jeg hadde ikke forventet annet enn å besøke lokasjoner som Death Mountain og Gerudo Desert for å kjempe mot horder av bokoblin, hinox eller lynel. Det jeg derimot tenker på er selve kampsystemet, som har en fin Zelda-touch på toppen av Warriors-formelen. Ved å trykke på høyre skulderknapp får man adgang til de fire Sheikah Slate-egenskapene man kunne leke seg så mye med i Breath of the Wild. Kaster fienden et metallvåpen mot deg? Bruk magnetisme og sleng det tilbake i trynet på ham! Står en bråte med fiender i vannet? Bruk is for å fryse dem og kutt dem opp i isbiter! Ved å kjempe mot Wizzrobes på slagmarken får du også adgang til tryllestaver som du kan bruke i kamp. Dette gjør ikke bare at spillet føles mer Zelda, det bidrar også til å tilføre et strategisk element til spillet, noe formelen sårt trenger.

Dette er en annonse:
Hyrule Warriors: Age of CalamityHyrule Warriors: Age of Calamity

Utover dette er Warriors-formelen ivaretatt slik man kjenner den, men den er slettes ikke vanskelig å sette seg inn i. Enorme fiendehorder renner over slagmarken, og du må løpe rundt på kartet for å overta baser, kjempe mot hundrevis av svake fiender og beseire et sterkere monster med jevne mellomrom. Du slår raske, lette slag med den ene knappen og avslutter med et tungt slag for å avslutte en komborekke, skjønt komboene er sjelden mer kompliserte enn «x lette slag + 1 tungt slag». Vi er altså ikke på nivå med kombotunge spill som Devil May Cry 5 eller Bayonetta 2 her, men denne enkeltheten er samtidig litt befriende. I kampens hete har du også en gul måler som fylles opp, som du deretter kan aktivere med et enkelt knappetrykk for å meie ned et hundretalls fiender i ett enkelt slag. Fiender som tåler litt mer har en skjoldmåler som du kan hakke løs på når du dukker unna angrepene deres, og når måleren er tom kan du slenge inn et ekstra kraftig angrep for å gjøre kål på dem.

For å variere spillopplevelsen byr spillet på flere spillbare rollefigurer med sine spesifikke egenskaper. Noen er temmelig lette og fleksible allroundere som er enkle å mestre, mens andre krever langt mer finesse og presisjon. Selv etter flere timers prøving og feiling er det noen av rollefigurene som er vanskelige å spille på en god og effektiv måte, og selv om de har en distinkt spillestil som føles tro mot rollefiguren sitter jeg igjen med en følelse av at de kunne vært bedre balansert. Spillet byr også på baner der man kontrollerer en av de fire Divine Beast-maskinene, som gir deg muligheten til å hugge ned tusentalls fiender over en lav sko. Selv om disse brettene skaper et fint avbrekk fra den vanlige Warriors-formelen, klarer de aldri helt å engasjere i nevneverdig grad. Man blir liksom for sterk for sitt eget beste, og da forsvinner også moroa.

Warriors-spillene er til dels teknisk krevende spill, ettersom de skal skildre hundrevis av fiender som blir hugget ned med flashy animasjoner. Dette er krevende for maskinvaren, spesielt for Switch som har visse begrensninger sammenlignet med konkurrentene. Likevel klarer konsollen å levere en opplevelse som stort sett flyter godt på det tekniske området. Kameraet kan være noe kranglete iblant, men for det meste gjør det jobben sin. I enkelte tilfeller merker man at bildefrekvensen går ned, som når Urbosa bruker sine elektriske spesialangrep, men dette forekommer sjeldnere i TV-modus enn man skulle tro. Spiller man håndholdt merker man at utviklerne har satset på dynamisk oppløsning for å sørge for en mest mulig jevn bildefrekvens. Dette innebærer at oppløsningen noen ganger går merkbart ned for å opprettholde et jevnt bilde, noe som er det rette valget for et spill av denne typen. Går man over til å spille sammen med en venn eller bedre halvdel blir de tekniske problemene derimot langt mer synlige. Det å vise to separate spillere i kamp mot hundrevis av fiender med raske komboer og animasjonsrike spesialangrep blir rett og slett for mye for spillet, og hvis begge spillerne utfører et spesialangrep samtidig snakker vi om en bildefrekvens som trolig er nede i 10-15 bilder per sekund. Dette var også et problem med Fire Emblem Warriors, og det er synd å se at Omega Force heller ikke denne gangen har klart å få til en god teknisk flyt på sofaspillingen.

Hyrule Warriors: Age of Calamity

Hyrule Warriors: Age of Calamity kunne fort blitt et spill uten særlig innhold eller substans, men overraskende nok er det heller motsatt. Med en historie og spillmekanikk som engasjerer og underholder i mange timer føles dette som en ekte Zelda-opplevelse, om enn i en annen sjanger enn et normalt Zelda-spill. Hyrule Warriors: Age of Calamity leverer en solid prolog som legger vekt på Hyrule-delen mer enn Warriors-delen, og fungerer som et godt Breath of the Wild-måltid mens vi venter på mer fri utforsking i en åpen og fantastisk verden i Breath of the Wild 2.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Herlig gjensyn med en fantastisk verden og spennende rollefigurer, god blanding av Zelda-elementer og Warriors-formelen, herlig lyd og bilde, en faktisk historie som stort sett leverer.
-
Noen av rollefigurene er krevende å spille, Divine Beast-sekvensene blir for enkle, historien kunne vært finpusset på enkelte områder, noen små tekniske svakheter og kranglete kamera.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Hyrule Warriors: Age of CalamityScore

Hyrule Warriors: Age of Calamity

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

For andre gang forenes Zelda-serien med Dynasty Warriors-formelen. Denne gangen får man servert en ordentlig historie som tar oss med til Breath of the Wild-verdenen, hundre år tilbake i tid.



Loading next content