Halo Wars 2

De fleste av oss har spillserier, enkelte spill eller sjangere som vi liker litt bedre enn resten. Min liste er litt variert, men jeg faller alltid tilbake på sjangeren RTS. Tre av favorittene mine gjennom tidene er Age of Empires II: Age of Kings, Red Alert 2 og Starcraft II. De er tre ganske ulike spill fra tre ulike perioder i livet mitt, men alle er toere. Da rulleteksten kom etter at jeg hadde fullført historiedelen i Halo Wars 2, måtte jeg innse at listen min hadde fått enda en toer.

Jeg digget virkelig Halo Wars til Xbox 360, og var sammen med Halo 3 det spillet jeg brukte mest tid i på den gamle konsollen. Det er derfor ingen overdrivelse å si at forventningene til oppfølgeren var skyhøye. I mitt stille sinn har jeg faktisk forventet at Halo Wars 2 skulle sørge for at sanntidsstrategispill av den gamle skolen ville komme tilbake og få et skikkelig fotfeste på konsoll. Uten å foregripe kan jeg si at det er et par lange skritt i riktig retning.

Halo Wars er altså noe så rart som et RTS på konsoll - med håndkontrollere. Dette kan være nok til at sjangerveteraner snur i døra. Det er i grunn forståelig med tanke på at dette er et spill hvor du skal kontrollere en rekke ulike armeer og enheter samtidig. På den annen side er det tåpelig å påstå at det ikke er mulig med en håndkontroller - omtrent like tåpelig som å si at skytespill aldri vil bli bra på konsoll.

Halo Wars-serien er selvsagt designet med håndkontrolleren i tanken. Allerede i det første spillet lykkes utviklerne med dette, og ingenting har egentlig endret seg i oppfølgeren. De endringene som har blitt gjort har vært til det bedre, som muligheten til å lage grupper og enklere markere de enhetene man vil ha på slagmarken.

Halo Wars 2 utspiller seg nøyaktig 28 år etter der det første spillet slutter. Kaptein Cutter og hans besetning har ligget i kryo-søvn, og i løpet av denne tiden har mye av Halo-historien vi kjenner fra hovedserien funnet sted. De våkner og innser at de ikke vet helt hvor de er eller hvorfor, men plukker opp et signal fra et bebygd område i nærheten. Dette skal naturligvis undersøkes, og tre spartanere blir sendt dit for å oppdage at ikke alt står bra til. Her har det foregått kamper, men nå er det tomt for folk. Deretter finner de AI-en Isabel som umiddelbart uttrykker et ønske om å forlate området.

Akkurat i dette øyeblikket dukker hovedskurken Atriox opp. Han er stor, smart og fryktelig hissig, og det er med nød og neppe at våre helter slipper unna med livet i behold. Tilbake på romskipet The Spirit of Fire forteller Isabel at Atriox er den første Bruten som noen gang har vendt seg mot coventant og gjort opprør. Han har dog lykkes med å skaffe seg følgere, og nå er han en trussel mot galaksen.

Takket være plyndring og ødeleggelse har den nye hæren (kaller seg for Banished) skaffet seg en brukbar mengde våpen og kjøretøyer, og det blir naturligvis opp til besetningen om bord The Spirit of Fire å stoppe galskapen. Hele historien blir fortalt gjennom mellomsekvenser, og disse er fantastisk lekre. I likhet med i det første spillet er disse laget av de dyktige folkene hos Blur Studio, og de har en kul regi. Scenen der spartanerne møter Atriox er vanvittig heftig, og nå ønsker jeg meg mest av alt en animasjonsfilm signert Blur Studio.

Historiedelen i Halo Wars 2 er bygd på klassiske premisser, der oppdragene tar historien videre og det finnes ikke noe rom for egne avgjørelser eller annen påvirkning. Tempoet og vanskelighetsgraden trappes opp omtrent halvveis, og jeg blir nødt til å utføre oppdrag under tidspress. Hele denne delen er bygd opp som en opplæringsdel der jeg blir introdusert til nye enheter, fiender og egenskaper. Mot slutten har jeg full oversikt over hvordan man bygger baser mest effektivt, hvilke enheter som er best å kontre med, samt spillkontrollens mange muligheter. Oppdragene er varierte, og jeg blir hele tiden utfordret til å tenke og bruke det jeg har lært. Designet kan beskrives som en blanding av Red Alert 2 og Starcraft II, der noen oppdrag føles ganske standard mens andre er helt unike.

Alle oppdragene inneholder også ett eller flere hovedoppgaver i tillegg til valgfrie og bonusoppdrag. Man belønnes etter hvor mange man har løst totalt sett, og dammen med det klassiske "skull"-systemet gir dette en grunn til å vende tilbake til historiedelen senere - i hvert fall hvis du er av typen som må fullføre alt. Alt i alt er historiedelen solid, og jeg har hatt det gøy både alene og sammen med en venn i co-op. Når du har spilt gjennom denne skal du teste ferdighetene dine i de nye modusene Blitz og Blitz Firefight.

Halo Wars 2 har en imponerende samling flerspillermoduser, med klassikere som deatchmatch, domination og strongholds. Disse utspiller seg på en mengde ulike kart, og kan spilles en-mot-en, to-mot-to eller tre-mot-tre. Du som spiller sammen med venner (og er godt koordinert som lag) vil sannsynligvis gjøre kort prosess på motstandere som ikke kjenner hverandre, men det blir heldigvis mer utfordrende når dere møter en gjeng som dere selv.

Den store stjernen her er uansett det kortbaserte Blitz, som dropper basebygging til fordel for spillekort. Du har totalt tolv kort i stokken, og alltid fire kort på hånden. Ved å spille ut et kort plasserer du ut enheten det representerer, og deretter trekker du et nytt fra bunken din. Modusen er i likhet med domination basert på at du skal kontrollere tre punkter på kartet, og det er hurtig, intenst og spennende. Faktisk er Blitz den mest vanedannende flerspillermodusen jeg noensinne har sett i en strategispill. Her blir alt du vet om spillets sten-saks-papir-system satt på prøve, og ett enslig kort kan bety forskjellen mellom seier og tap.

Du kan velge blant syv ledere fra både UNSC og Banished, og alle har sine særegenheter og eksklusive kort. Det gjelder å bygge en kortstokk som er både effektiv og variert, slik at du kontre skikkelig med ødeleggende angrep. Utspillene koster energi, og denne prisen varierer mellom de ulike kortene. I tillegg til angrep har man også kort med ulike lederegenskaper som kan hjelpe til med bombeangrep, reparere ødelagte enheter eller øke skaden du påfører fienden. Du får flere kort hver gang du går opp i level og ved å fullføre historiedelen, mens utålmodige spillere kan også kjøpe disse for ekte penger.

Blitz kan også spilles med opptil tre personer på hvert lag, og det blir virkelig hektisk når seks armeer barker sammen. Min eneste klage på denne modusen er at det foreløpig kun finnes ett kart tilgjengelig, og jeg hadde foretrukket litt mer variasjon.

Man kan også spille Blitz i en variant av den klassiske Firefight-modusen, der du og opptil to venner kjemper mot bølger av fiender. Sammen med mine kollegaer (og venner) har vi laget taktikker, eksperimentert med ulike sammensetninger av enhetene og tap stort mange ganger. Antallet fiender blir etter hvert brutalt høyt, og den minste feil blir skjebnesvanger. Firefight fungerer som rask underholdning, og er en perfekt modus for å teste ulike kortstokker og taktikker.

Presentasjonen i Halo Wars 2 er det ingenting å si på. Som nevnt er mellomsekvensene imponerende, grafikken er fin og omgivelsene er detaljerte med svaiende trær og rennende vann. Partikkeleffektene er også pene, og eksplosjonene er en fryd for øyet. Kameraet er også lenger unna enn i forgjengeren, så det er enklere å få et overblikk over slagmarken. Kanskje det viktigste av alt er at det føles som et Halo-spill, og hver kvadratcentimeter av skjermen min oser av atmosfære fra serien. PC-versjonen er naturligvis litt bedre med flere grafikkinnstillinger og høyere oppløsning, men forskjellene er likevel ganske små.

Det som imidlertid ikke er spesielt bra, er spillets menyer. De er ulogiske, unødvendig kranglete og begrenset i oppbyggingen, og modusene er beskrevet veldig overfladisk. Det føles dessuten veldig irriterende at man må forlate gruppen sin for å redigere kortstokken.

Lyden er imidlertid av høy kvalitet. Den dynamiske musikken treffer blink hver gang, og troppenes desperate skrik får meg til å reagere og handle. Stemmeskuespillerne gjør en fortreffelig jobb både i mellomsekvensene og ellers i spillet. Jeg er riktig nok ikke helt solgt på at Atriox skal høres ut som en snørrete gris, for det blir litt komisk til tider. Foruten dette er produksjonsverdien virkelig høy.

Halo Wars 2 er akkurat det jeg hadde håpet det skulle være. En skikkelig historiedel man kan spille sammen med en venn. Mellomsekvensene sørger for en filmatisk opplevelse, og flerspilleren vil holde meg opptatt i lang tid fremover. Man kan naturligvis sammenligne Halo Wars 2 mot moderne RTS-spill og si at det mangler innovasjon, men det handler egentlig ikke om det. Det første spillet var Age of Empires-skapernes siste spill, og ble med vilje laget som et klassisk RTS. Halo Wars 2 bygger videre på dette, og Creative Assembly har levert det beste strategispillet som noen gang har blitt sluppet til konsoll.