Gode Gamlereactor: Kingdom Hearts

En gang for (litt) lenge siden startet rollespillgiganten Square Enix et samarbeid med et av filmverdenens største merkenavn. Dette resulterte i et av spillhistoriens desidert snodigste univers. Nå skulle nemlig de barske og smått dystre personlighetene fra Final Fantasy omgås Disneys fargerike og barnevennlige figurer. En blanding som fungerte usedvanlig godt. Resultatet var Kingdom Hearts som ble lansert på PlayStation 2 i 2002, til en nokså positiv mottakelse både kritisk og salgsmessig. I 2006 hadde spillet solgt over 5,6 millioner kopier verden over, mens serien under ett nå ligger på over 25 millioner totalt.

I utgangspunktet finner Kingdom Hearts sted i en ny, oppdiktet verden hvor vi stifter bekjentskap med figurene Sora, Kairi og Riku. De lever et fredfullt liv på en øy ved navn Destiny Islands, vel vitende om at det eksisterer andre verdener der ute. Nysgjerrigheten og ønsket om å utforske det ukjente får de til å bygge en flåte for å prøve og forlate øya. En natt blir derimot øya angrepet av skumle skapninger kalt "heartless". I dette øyeblikket blir Sora oppsøkt av et mystisk sverd kalt "Keyblade", et våpen som er i stand til å felle de dystre hjerteløse. Dessverre blir øya ødelagt og Sora suges inn i en portal som sender ham ut i verdensrommet. Han ender etter hvert opp i en landsby ved navn Traverse Town, hvor han møter to ganske kjente rollefigurer. Donald og Langbein er blitt sendt på oppdrag av kong Mikke Mus og slår seg sammen med Sora som nå har blitt skilt fra vennene sine, og samtidig holder en kraft i sine hender som betyr mer enn han er klar over.

Etter en noe langdryg prolog setter Kingdom Hearts endelig i gang. Ved hjelp av et romskip kan Sora, Donald og Langbein besøke ulike Disney-relaterte verdener. I hver av disse verdenene finnes det et "nøkkelhull" som Sora kan låse med sverdet sitt, for å hindre denne verdenen fra å bli invadert av mørket på nytt. I løpet av det første spillet svinger du innom både Herkules, Tarzan, Aladdin, Alice i Eventyrland og til og med The Night Before Christmas. Underveis på ferden bistås du også av Final Fantasy-figurer som Squall, Cid, Cloud og Aeris, som også har blitt drevet vekk fra sine egne verdener.

Med denne salige blandingen av spill og film, møter du naturligvis svært mange rollefigurer i Kingdom Hearts. Likevel er det trioen Sora, Donald og Langbein du tilbringer mesteparten av tiden med. Donald er nå en dumdristig magiker, mens Langbein opptrer som en overraskende klok og standhaftig ridder. Kingdom Hearts egne, originale hovedfigur Sora er også et ganske interessant vesen. Generelt sett har japanske rollespill alltid vært representert av nokså like rollefigurer. Fra gammelt av har de stort sett hatt en tendens til enten å være angstfylte og sure eller overivrige og naive (selvfølgelig med noen unntak).

Sora tipper nok mest mot sistnevnte kategori. Han er en gutt med et godt hjerte, som alltid ønsker å hjelpe andre og som kanskje ikke tenker like nøye før han handler. Likevel er dette en personlighetstype som passer ypperlig som hovedperson for Kingdom Hearts.
Hele spillserien baserer seg på motsetningene mellom lys og mørke og kraften som ligger i et godt vennskap. Med sitt pågangsmot, lystige natur og lavpannede humor er Sora en figur som svært sjelden oppleves som irriterende og som jeg personlig holder ganske høyt på min favorittliste over japanske rollespillfigurer. Dette kommer kanskje aller mest til syne i alle de festlige øyeblikkene Sora, Donald og Langbein roter seg bort i sammen. Det er en gjeng det rett og slett er umulig å mislike.

Som et japansk rollespill tok også Kingdom Hearts et salig farvel med den klassiske oppskriften som har ligget til grunn for sjangeren helt fra begynnelsen av. Det turbaserte kampsystemet man hadde blitt så kjent med gjennom spill som Final Fantasy, Chrono Trigger og også Pokémon, måtte nå vike for et sanntidsbasert og mer actionfylt gameplay. Kingdom Hearts grenser nesten litt mot et "hack-and-slash" med måten kampene stadig dreier seg om å meie ned "heartless" som dukker opp ut av ingensteds.

Som alt annet blir det naturligvis litt ensformig i lengden, men Sora kan ta i bruk ulike egenskaper som helbredelse og magi, samt hoppe sidelengs for å unngå angrep. Du kan også tilpasse utstyret til både Sora, Donald og Langbein, bestemme hvordan oppsettet deres for de ulike evnene skal være og tilkalle hjelp fra figurer som Genie, Simba og til og med Dumbo. Dette gjør kampsystemet litt mer omfattende enn det ser ut til, og rent personlig falt dette usedvanlig godt i smak etter at jeg hadde begynt å gå litt lei spill hvor man må vente på tur mot hver eneste fiende du møter på.

Samtidig må det også sies at Kingdom Hearts ikke har holdt seg så altfor godt. Det aller første spillet lider nok kanskje aller mest av et kamera som både sliter med å holde følge med de viltre bevegelsene til Sora, men som også ikke alltid er like lett å flytte på når du skal se en annen vei. Kontrollene føles også ganske klønete, slik at plattformdelene i spillet kan bære preg av lite flyt og en del frustrasjon. Snodig nok er det også dette spillet som har flest av disse elementene.

Grafikken fikk naturligvis en liten oppgradering i HD-utgaven av spillet, men Kingdom Hearts har alltid hatt en merkelig tendens til å gå fra figuranimasjoner med nokså mye bevegelse, til at det plutselig kun er munnen som beveger seg opp og ned. Teksturene faller også litt i fra, men den fargerike, visuelle stilen gjør at Kingdom Hearts fremdeles ser ganske bra ut. Selv i år 2019. Og når vi først er inne på nåtiden så spilte jeg faktisk gjennom Kingdom Hearts på PS4 for kort tid siden. Og jeg synes fortsatt det var veldig underholdende, og da kanskje spesielt sammenlignet med andre spill i samme sjanger som (ikke vondt ment, da mange av dem alltid vil ha en stor status hos meg) føles trege, seige og langtekkelige.

Selv om hver Disney-verden forteller sin egen lille minihistorie, som stort sett er basert på handlingen i filmene, har Kingdom Hearts sin egen unike historie som hele tiden ligger og vaker i bakgrunnen. Og den er virkelig et salig sirkus av enorme mengder ulike navn, figurer, tvister, tidsreiser og plotthull som ikke ligner grisen. Eller, den har i hvert fall blitt det.
Når sant skal sies forteller nemlig det aller første Kingdom Hearts-spillet en nokså grei historie. Ikke veldig revolusjonerende eller mesterlig skrevet, men i det minste nokså lett fordøyelig for det gjennomsnittlige mennesket. Hadde man attpåtil klippet inn slutten i Kingdom Hearts II ville spillet, i mine øyne, vært et relativt godt rollespill som også hadde stått rimelig støtt på egne ben.

Men det skulle selvfølgelig ikke stoppe der. Tetsuya Nomura, mannen bak hele spillserien var opprinnelig en figurdesigner for Square Enix. Han har laget designet til mange av figurene i de aller fleste Final Fantasy-spill etter VI. Kingdom Hearts var faktisk det aller første spillet han regisserte selv. Uten å rakke for mye ned på mannen, er det naturlig å tenke at Nomuras manglende erfaring og mulig overdreven ambisiøsitet, kan være noe av grunnen til at serien har havnet inn i den innviklede smørjen den nå befinner seg i. Det hjelper nok heller lite at flere av spillene som har prøvd å sy sammen den røde tråden i serien, har blitt lansert på mindre konsoller som Game Boy Advance, PlayStation Portable og Nintendo 3DS.

Til slutt tok dog Square Enix til vettet og lanserte tre samlepakker til nyere konsoller. Først til PS3 i 2013, deretter til PS4 i 2017. Disse samlingene har minst like kompliserte navn som historien selv og inneholder alle spillene i serien, noen av dem som oppussede utgaver av originalspillene, mens andre har blitt kuttet ned til rene filmsekvenser. Det er fremdeles vanvittig mye å sette seg inn i, men nå har man i hvert fall mulighet til å oppleve alt på samme konsoll.

Det er nok ikke feil å si at Kingdom Hearts lenge har befunnet seg litt ute i ingenmannsland, men nå skal vi endelig få en konklusjon. Kingdom Hearts III er utrolig nok bare noen dager unna og skal etter sigende avslutte hele sagaen som ble satt i gang for hele 17 år siden. Det er derimot ikke sikkert at det blir det siste spillet i denne serien, men Nomura og kompani har uansett mer enn nok å gjøre for å klare og sette lokket på denne kokende potetkjelen som snart tar fyr. I hvert fall før de i det hele tatt bør vurdere å sette på en ny kjele. Kingdom Hearts III blir ganske sikkert det innholdsmessig største spillet i serien, men det gjenstår å se om det klarer å innfri de enorme forventningene det har bygget opp.

Et punkt jeg enda har til gode å snakke om, er hvor serien definitivt treffer blinkskudd. Og det er lydbildet. Yoko Shimomura står bak musikken til alle Kingdom Hearts-spillene, og nå har jeg faktisk begynt å legge merke til et aldri så lite mønster rundt denne komponisten. Det har seg nemlig slik at de fleste spillene hun er medvirkende i, ender opp med å blåse sokkene av meg. Det kanskje beste eksempelet på dette er Xenoblade Chronicles, som jeg anser som mitt favoritt-rollespill gjennom tidene. Men også Final Fantasy XV falt i så god smak at jeg skjøv det rett inn på topp 5 blant alle spillene i serien.

Og dette gjelder i aller høyeste grad også Kingdom Hearts, hvor musikken kan beskrives med en enkelt setning. Denne serien er en, av ikke fullt så mange, spillserier hvor det knapt er ett eneste lydspor jeg IKKE liker. Jeg merker faktisk at jeg kommer til å gå i full harnisk om denne kvinnen snart ikke nevnes i samme åndedrag som Koji Kondo, Nobuo Uematsu og andre storheter. Den herlige blandingen av fiolin og piano fungerer hver gang. Hver eneste gang.

Men det må nevnes at også stemmeskuespillet har holdt et relativt bra nivå hele veien, på tross av at manuset bare har blitt mer og mer fjollete for hver nye tittel. Haley Joel Osment gjør en strålende jobb som Sora, en jobb han har hatt helt siden begynnelsen. Men serien har også hatt besøk av andre kjente personligheter som f.eks. Christopher Lee, Cam Clarke, Hayden Panettiere, Billy Zane, Quinton Flynn og David Gallagher. De aller fleste originale stemmeskuespillerne har også representert sine Disney-figurer, til og med 91 år (!) gamle Pat Carroll i rollen som Ursula.

Til syvende og sist er Kingdom Hearts både et spill og en helhetlig spillserie som gjør mye bra, men som samtidig snubler enkelte steder. Kanskje spesielt når det gjelder historiefortelling og variert gameplay. På sitt verste er serien rett og slett middelmådig, men de gode sidene trekker opp mye og har holdt fast på meg på en helt spesiell måte. Kanskje er det fordi jeg har spilt nesten samtlige Final Fantasy-spill, i tillegg til å ha sett et relativt stort antall Disney-filmer og at det derfor er så givende å se Mikke Mus innta rollen som Yoda, høre Sora, Langbein og Donald diskutere med Squall, Cid og Yuffie eller å hjelpe Ole Brumm gjennom artige minispill. Kanskje er det fordi jeg bare har blitt mer og mer glad i actionbasert gameplay med årene eller fordi jeg elsker musikken til Yoko Shimomura. Faktum er uansett at jeg har blitt veldig glad i hele Kingdom Heart-våset av et univers og knapt klarer å vente på å se hva Kingdom Hearts III har i vente.

Som en liten avslutning på dette tilbakeblikket skal undertegnede ramse opp samtlige spill i kronologisk rekkefølge for å prøve og gjøre det litt lettere for de som ikke skjønner bæret av hvordan denne serien henger sammen. Og om det skulle gjelde deg, vit at du har min fulle forståelse.

Kingdom Hearts χ / Back Cover
Det kronologisk første spillet i serien er et nettleserbasert spill fra 2013. Det ble senere gitt ut som et mobilspill ved navn Kingdom Hearts Unchained χ. Dette ble i sin tid kraftig kritisert for en businnessmodell bygget rundt enorme mikrotransaksjoner og med mindre Square har endret dette innholdet drastisk, er det neppe verdt å spille. Heldigvis fortelles selve historien til spillet gjennom filmen Back Cover som følger med Kingdom Hearts HD 2.8 Final Chapter Prologue-pakken. Og den er faktisk ikke så aller verst.

Kingdom Hearts: Birth by Sleep
Dette spillet ble lansert på PlayStation Portable i 2010 og finner sted 10 år før Kingdom Hearts. Spillet følger "Keyblade-lærlingene" Terra, Ventus og Aqua, samt at spillet sentreres rundt opprinnelsen til selve hovedskurken i sagaen. Det er også regnet av mange for å ha det beste kampsystemet i serien.

Kingdom Hearts
Det aller første spillet lansert på PlayStation 2 i 2002. Spillet følger Sora som utpekes som den nye bæreren av Keyblade-sverdet. Spillet har senere blitt relansert i HD både på PS3 i 2013 og PS4 i 2017.

Kingdom Hearts 358/2 Days
Ble opprinnelig lansert på Nintendo DS i 2009 og er satt til rundt samme tid som Kingdom Hearts og Chain of Memories. Her følger man de av seriens originale figurer som mange ikke vet hvem er, men som dukker opp i diverse andre spill og påvirker historien i nokså stor grad. Dette spillet ble derfor også klemt sammen til en tre timer lang filmsekvens i HD 1.5 ReMIX-samlingen.

Kingdom Hearts: Chain of Memories
Chain of Memories ble gitt ut på Game Boy Advance i 2004, utviklet på nytt på PlayStation 2 i 2007 og som en del av Kingdom Hearts HD 1.5 ReMIX-pakken. Spillet er bygd opp rundt et kampsystem bestående av samlekort og skiller seg derfor litt ut fra andre spill i serien. Handlingen finner derimot sted rett etter det første spillet og siden Kingdom Hearts II begynner med et ganske stort plotthull, er det nesten essensielt å få med seg. I hvert fall om du ikke ønsker å sitte sinnsforvirret gjennom halve Kingdom Hearts II.

Kingdom Hearts II
Det neste store hovedspillet i serien kom på PlayStation 2 i 2005. Etter en ganske forvirrende prolog havner vi atter en gang i skoene til Sora, Donald og Langbein som i løpet av spillet støter på langt flere originale figurer enn i det første spillet. Går man rett fra Kingdom Hearts 1 til 2 vil man sitte igjen med flere spørsmål enn svar, for det er i dette spillet historien virkelig begynner å røre for fullt. Gameplay-elementene er derimot forbedret ganske mye. Dette spillet ble også relansert i en samlepakke kalt Kingdom Hearts HD 2.5 ReMIX.

Kingdom Hearts: Coded
Et spill opprinnelig utviklet til mobiler og utilgjengelig for alle andre enn japanerne. Senere ble spillet relansert på Nintendo DS som Kingdom Hearts Re:Coded. Spillet følger i utgangspunktet Timmy Gresshoppe, Mikke Mus, Donald og Langbein i Disney Castle. På grunn av touchfunksjonen til DS ble en ny utgave utelukket på PlayStation 3. Spillet føyde seg derfor inn i rekken med Unchained X og 352/2 Days og ble kuttet ned til ren film.

Kingdom Hearts 3D: Dream Drop Distance
Lansert for første gang på Nintendo 3DS i 2012 og i oppusset utgave som en del av 2.8 Final Chapter Prologue. Spillet er satt etter hendelsene i Kingdom Hearts II og Coded, hvor Sora og Riku deltar på en prøve for å forbedre ferdighetene sine med Keyblade-sverdene. Likevel finner store deler av spillet sted samtidig med perioden til det første Kingdom Hearts, takket være bruk av tidsreiser.

Kingdom Hearts 0.2: Birth by Sleep - A Fragmentary Passage
A Fragmentary Passage er egentlig en direkte oppfølger til Birth by Sleep og følger Aqua som utforsker The Realm of Darkness. Spillet fungerer allikevel mer som en prolog til Kingdom Hearts III, da det ikke er mer enn noen timer langt og bruker litt av teknologien som nevnte spill bygges på. Derfor er det nok ment som en ren smakebit på Kingdom Hearts III, selv om det rent historisk også knyter sammen noen løse tråder.