Glemte perler: Valkyria Chronicles 3

I artikkelserien Glemte perler tar Gamereactor for seg spill som er bra, men som av en eller annen grunn ikke har blitt anmeldt av Gamereactor da det kom ut. Forrige gang leste vi om Suzannes heseblesende opplevelse med det John Woo-aktige spillet Stranglehold. Denne gangen er det Ingars tur, og han har valgt å ta for seg et taktisk rollespill til PlayStation Portable (dere husker den, ikke sant?), nemlig Valkyria Chronicles 3.

Artikkelserien Glemte perler tar for seg gode spill som av ymse grunner aldri har fått en ordentlig omtale da de kom ut. Når jeg nå har valgt ut spillet Valkyria Chronicles 3: Unrecorded Chronicles (også kjent som bare Valkyria Chronicles 3) for å lade litt opp til lanseringen av seriens fjerde spill i høst, er det en meget god grunn til at spillet aldri har blitt anmeldt: Det har aldri blitt lansert. Det vil si, spillet kom ut i Japan i 2011, men der stoppet det. Sega valgte nemlig å gi ut både det andre og det tredje spillet i serien til PlayStation Portable, en konsoll som solgte godt nok i Japan men hvor markedet utenfor Japans grenser var svært begrenset. Som en konsekvens av dette solgte aldri Valkyria Chronicles 2 særlig godt, og en internasjonal lansering av seriens tredje spill ble avvist av Sega for å spare penger. Dermed forsvant de fleste grunnene for å anmelde spillet hos oss back in the day, selv om jeg faktisk kjøpte spillet ved lansering og knotet meg gjennom det på japansk.

Fansen nektet imidlertid å gi opp spillet, og i 2014 ble det lansert en engelskspråklig patch som er kompatibel med PSP-spillet. Dermed ligger alt i dag til rette for å sette seg ned med spillet, selv uten japanskkunnskaper. Det bør absolutt vurderes, for Valkyria Chronicles 3 kan til tider hevde seg som seriens beste spill. Det er ingen liten prestasjon med tanke på det første spillets høye kvalitet.

Kort oppsummert er Valkyria Chronicles en serie som viderefører de taktiske rollespillmekanikkene fra den eldre Sega-serien Sakura Wars. Med en nydelig malerisk stil spiller man seg gjennom slagmarken i et alternativt Europa rundt år 1935. De to kontinentale stormaktene - den NATO-lignende Alliansen i vest og det Sovjet-inspirerte Imperiet i øst - braker sammen i det som kalles The Second Europan War. Krigen handler i stor grad om tilgangen på ragnite, et mineral som i serien kan benyttes i alt fra medisin til drivstoff og våpen. Midt mellom de to stormaktene finner vi det lille nøytrale landet Gallia, en slags kombinasjon av Sveits og Nederland, som selvsagt sitter på store mengder ragnite. Dermed blir den nøytrale nasjonen trukket inn i konflikten.

I det første spillet følger man Squad 7 i Gallia-militsen idet krigen bryter ut i 1935. I det andre spillet følger man Avan Hardings, og hans klassekamerater ved Lanseal Royal Military Academy, i Gallia to år senere. De blir sendt ut i tidlig aktiv militærtjeneste på grunn av borgerkrigstilstander i Gallia. I Valkyria Chronicles 3 går turen tilbake til 1935 hvor man får en alternativ historie, nærmere bestemt black ops-utgaven bak begivenhetene i det første spillet.

The Nameless

Kurt Irving er en ung, nyeksaminert løytnant fra Lanseal Royal Military Academy som har meldt sin tjeneste for Gallias hær. En misforståelse ved høyeste hold fører imidlertid til at Kurt havner i et dårlig lys hos generalmajor Carl Isler, som tror at Kurt har fattet mistanke om hans planer om å forråde Gallia. For å dekke over sine egne planer får generalmajoren Kurt dømt på urettmessig grunnlag for forræderi, og Kurts eneste mulighet for å berge livet er å entre Squad 422, også kjent som Nameless. Skvadronen er Gallias uoffisielle black ops-gruppe som foretar illegale operasjoner og oppdrag. Skvadronen består kun av soldater som har falt i unåde, og som følger av dette blir fratatt rang og navn. Hver soldat eksisterer kun som et nummer, derav navnet Nameless. Kurt bestemmer seg for å renvaske sitt navn, og ser at eneste måten å gjøre det på er å lede Nameless gjennom umulige oppdrag slik at de endelig kan oppnå anerkjennelsen de fortjener.

Etterhvert som Nameless kjemper mot imperiets styrker, viser det seg at de er langt ifra den eneste black ops-gruppen i krigen. Fra Imperiets rekker dukker det plutselig opp en styrke som utelukkende består av det pasifistiske Darcsen-folket, som i seriens verden er en slags sammenblanding av jøder og romfolk. Selv om Imperiets behandling av Darcsen-folket har vært brutal gjennom århundrene, leder den standhaftige Dahau nå gruppen Calamity Raven i tjeneste for Imperiet. Tjenesten er selvsagt ikke altruistisk: Gjennom trofast tjeneste vil Dahau opprette en egen selvstendig Darcsen-nasjon hvor de kan leve i fred under sin pasifistiske overbevisning. Konflikten i Valkyria Chronicles 3 blir dermed først og fremst en krig i mørket mellom to enheter som på papirene ikke eksisterer, hvor begge kjemper en kamp ut ifra overbevisningen om at målet helliger middelet.

Etter at Valkyria Chronicles 2 presterte å gjøre serien om til en high school comedy drama-lignende affære, er det godt å få servert et spill igjen hvor Sega tar seriens natur på alvor. Vi er tilbake på den ordentlige slagmarken igjen, og vi får servert en spennende historie bak historien vi kjenner fra det første spillet i serien. Historien serverer drama, politikk, personlige kriser og kameraderi. Samtidig er ikke spillet mer høytidelig enn at vi får små doser med humor og latter underveis. Det er riktignok ikke en historie eller persongalleri som overgår det første spillet i serien, men settingen kompenserer for mye av dette.

Nye taktiske virkemidler

Som de to første spillene i serien får du servert et turbasert taktisk japansk rollespill i Valkyria Chronicles 3. Formelen er kanskje ukjent ut for noen, men tenk på spillmekanikken man finner i serier og spill som Fire Emblem, Tactics Ogre, Code Name: STEAM eller Final Fantasy Tactics. Man kjemper på en slagmark og utfører sine handlinger før turen går over til motstanderen. Varemerket for Valkyria Chronicles er hvordan dette har blitt kombinert med tredjepersons skytespill: Man velger en soldat på et oversiktskart, før man går inn i selve slagmarken og styrer den valgte soldaten. Kommer soldaten for nært motstanderens soldater begynner de å skyte, og en må da ta dekning eller skyte tilbake for å unngå døden. Mellom slagene får en mulighet til å benytte seg av penger og erfaringspoeng man har tjent underveis (alt etter hvor godt man kjemper), og det er her rollespill-elementene kommer inn.

Formelen er så godt som lik med de to første spillene, men med noen justeringer. Som i Valkyria Chronicles 2 består hver kamp som regel av mindre slagmarker, hvor man må overta fiendens baser for å kunne flytte mellom slagmarkene. Noen av slagmarkene er nye, mens andre er enten gjenbruk fra forrige spill eller redesignede utgaver av kart fra det første spillet. Variasjonen er uansett større enn hva den var i Valkyria Chronicles 2, selv om den kunne vært bedre. Det er heller ingen nye soldatklasser som introduseres i spillet, selv om noen av de gamle klassene har fått en liten justering når det gjelder visse attributter.

Den store nyheten på selve slagmarken gjelder såkalte Special Points: Tre av soldatene i Squad 422 - Kurt, Riela og Imca - har muligheten til å utføre en såkalt spesiell kommando, som er unike angrep knyttet til enkeltpersonene. For eksempel gjør Imcas spesialangrep henne i stand til å treffe alle innenfor skuddrekkevidden når hun sikter og skyter. For hvert slag har man mellom null og tre Special Points, og hvordan man benytter disse er opp til spilleren. Når og hvordan man velger å bruke kartets Special Points er med på å skape en ekstra taktisk dimensjon ved spillet.

En annen nyhet er at hvert kapittel i spillet er formet som et større kart, hvor aktuelle slag er markert med knappenåler og videosnutter markert med filmruller. Dette gjør det lettere å gå tilbake og se om igjen viktige sekvenser, eller kjempe såkalte Free Missions (ikke-historierelaterte slag) om igjen. Noen ganger får man dessuten valget mellom flere alternative ruter man kan ta underveis, hvor det å velge den ene ruten ekskluderer muligheten for å spille den andre etterpå.

Enklere klassesystem

Det er ingen nye soldatklasser i spillet, og nivåsystemet fra Valkyria Chronicles 2 er i det store og det hele beholdt. Forbedringene denne gang er imidlertid flere. Man slipper for eksempel å samle alle mulige slags komponenter på slagmarkene for å oppgradere soldatene - oppgraderinger er denne gangen knyttet til prestasjoner soldatene gjør på slagmarken. I tillegg kan man skifte soldatklasse mellom slagene uten at det koster verken penger eller evner, og fungerer det ikke kan man skifte tilbake til den gamle klassen uten at man straffes for det. Systemet fungerer elegant og knirkefritt, og minner faktisk til tider om jobb-systemet man finner i spill som Bravely Default, om enn på en betydelig mindre skala.

Audiovisuelt sett har det ikke skjedd stort siden forrige spill i serien. Vi snakker fremdeles om et spill med en særdeles unik og vakker stilart, hvor det hele, ved hjelp av grafikkmotoren CANVAS, ser ut som levende tegninger. Grafikken har nok blitt noe skarpere siden forrige spill, men likhetstrekkene er fremdeles der. Lydsporet er fremdeles komponert av Hitoshi Sakimoto, kjent for spill som Final Fantasy XII og Dragon's Crown, og også denne gangen ved Sakimoto å sette den rette stemningen.

PSP-perle

Totalt er det lite som setter Valkyria Chronicles 3 i skyggen, og den største skyggen kastes faktisk av seriens første spill. Noen klisjeer finner man selvsagt hos de ulike rollefigurene, men det er sjelden man irriterer seg forferdelig mye over dette (særlig sammenlignet med Valkyria Chronicles 2). Valkyria Chronicles 3 er en PSP-perle vi gjerne skulle fått lansert her til lands også, og jeg lever fortsatt med et håp om å se seriens andre og tredje spill i en nylansering til PS4. Å spille et PSP-spill fra 2011 er kanskje ikke det som frister menigmannen før lanseringen av Valkyria Chronicles 4 i høst, men sommeren er tross alt en ideell tid for håndholdte spill. Har du en PSP liggende i skuffen, er tiden kanskje inne for å børste støv av den igjen og gi dette spillet en sjanse.