Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Ghost of Tsushima

Ghost of Tsushima

Sucker Punch sitt siste PlayStation 4-spill er et av de peneste denne generasjonen og oppfyller virkelig samurai/ninja-drømmen, men henger litt etter på enkelte områder.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Spillere over hele verden har ønsket seg et open world-spill i føydale Japan siden tidenes morgen, så gjengen i Sucker Punch ga oss en meget gledelig overraskelse da de annonserte at Infamous' superkrefter ville byttes ut med en semi-autentisk samurai-opplevelse da Ghost of Tsushima ble offentliggjort i 2017. En stor forandring, så det er ikke rart at dette er det lengste studioet har brukt på utviklingen av noe. Heldigvis kan jeg trygt si at ventetiden har vært verdt det selv om det er tydelig at utviklerne har vært såpass fokusert på arbeidet sitt at enkelte forbedringer vi har sett i årene etter at Infamous: First Light ble lansert ikke er inkludert her.

Ghost of Tsushima

Et aspekt jeg er glad de ikke har modernisert er historien og hvordan den fortelles. Nate Fox og gjengen har ikke lagt skjul på hvor mye inspirasjon de har tatt fra Akira Kurosawa og andre førsteklasses regissører av japanske samurai-filmer, og resultatet taler for seg selv. Det grunnleggende plottet har du nok hørt før siden det å søke hevn mot noen som drepte venner av deg er langt fra nytt. Derimot blir det mer interessant når hovedfiguren, Jin Sakai, bestemmer seg for å bryte med tradisjonene for å i det hele tatt ha en sjanse mot den overveldende hæren som har inntatt øygruppen. Etter en ganske treg og forglemmelig start begynner både farten og dramaet å ta seg opp etter hvert som konsekvensene av dette veiskillet begynner å vise seg. Når det hele pakkes inn i en regi og kinematografi vi sjelden ser på disse kanter for tiden er jeg villig til å overse noen forutsigbare sekvenser og vendinger. Spesielt når denne stilen er så åpenbar i gameplayet også.

HQ
Dette er en annonse:

Å ha et bra kampsystem er selvsagt ekstremt viktig i et spill om samuraier, og det er godt å se at Ghost of Tsushima har tatt enorme steg fra Infamous-serien på dette området. Når både du og fiendene kan dø relativt raskt er det viktig at ting sitter kontrollmessig, noe det uten tvil gjør her. Uansett om det er å angripe, blokkere eller parere. Alt føles bra. Flere av dere ble nervøse da spillets State of Play-sending fikk det til å se ut som om fiender ville vente på tur for å angripe, men dette er ikke tilfellet i det ferdige spillet. Om du prøver å bryte gjennom en persons blokkering med mer enn to, tre slag bør du være forberedt på å se et sverd, katana, spyd, slegge, pil eller hva det måtte være komme mot deg bakfra eller fra siden. Da er det greit å ha ferdigheter og våpen som ikke bare lar deg stoppe disse, men se kul ut samtidig. Avhengig av hvor godt du timer blokkeringen vil du enten skyve angriperen til siden og åpne opp for ett slag eller to eller time det perfekt og se ting i sakte film når du dreper fienden med ett sving (de sterkeste tar bare mye skade).

Slikt høres kanskje lett ut, men i praksis er det mer komplekts og intenst. Du ville da ikke utfordret en godt beskyttet kjempe med slegge på samme måte som en rōnin? Ikke her heller, så det lønner seg å veksle mellom de fire kampstilene. Hver av disse er spesielt effektive mot én spesifikk fiendetype, så mens for eksempel Stone Stance vil gjøre mer skade og lettere få noen med sverd ute av balanse er den langt fra like god mot folk med skjold. Ettersom de aller fleste patruljer består av minst to ulike typer blir det, med fare for å høres ut som en klisjé, som en nydelig ballet når du sømløst veksler mellom ulike stiler, blokkerer angrep og bruker ting som røykbomber og kunai for å slakte dem. Med relativt enkle og intuitive kontroller blir det hele ren refleks etter hvert, så man føler seg virkelig som den fødte samurai. Spesielt om flokken tynnes ut litt først.

Ghost of Tsushima
Ghost of TsushimaGhost of Tsushima
Dette er en annonse:

For dette er ikke nødvendigvis et spill hvor du starter kamper ved å bare denge løs på den første du ser. Du kan også utfordre fiender du ser til en duell i skikkelig Kurosawa-stil hvor kameraet veksler mellom nærbilder av øyne, sverd og panorama mens du holder inne en knapp mens du venter på at motstanderen skal angripe. Selv etter over tretti timer med spillet får stadig disse sekvensene pulsen min til å slå. Om du går på en fiendes fint vil du være på dødens rand, og om du lykkes vil du måtte time enda flere knappetrykk for å drepe opp til (kan oppgraderes i ferdighetstreet) fem fiender som kommer stormende mot deg på rekke og rad. Slå for tidlig og du vil ta mye skade. Slå akkurat idet en fiende skal til å angripe og du har drept fem fiender med fem katana-sving på så stilfullt vis at du står der poserende for å se kul ut i et par sekunder. Stor risiko, men det kan gi stor belønning. Kanskje er det uansett lurt å gå for en mer snikende tilnærming noen ganger.

Sniking er nok ikke det første du tenker på når du hører samurai, men det er på dette området Sakai-san bryter med de ærefokuserte krigerne. Å frigjøre en hel festning fylt med titalls fiender er ikke særlig lett om du banker på hovedporten og kaller mammaen til noen feit. En bedre fremgangsmåte er heller å bruke gripekroken din til å komme deg over de høye gjerdene, for så å bruke et vindspill eller kinaputter for å lure en slemming eller to dit du vil før du dreper dem på stille vis, bruker buen din til å bli kvitt nysgjerrigperen som står i vakttårnet og lynraskt dreper trioen som kommer for å sjekke før du forsvinner i det høye gresset uten at en levende sjel vet hva som har skjedd. Samuraier er kule. Å være en ninja-samurai er bedre! Uansett hva du velger å gjøre både føles og ser det fantastisk ut, så det passer utrolig godt at vi her får tidenes beste Photo Mode med på kjøpet.

Ghost of Tsushima
Ghost of TsushimaGhost of Tsushima

En uttalelse som høres hyperbolsk ut, spesielt siden animasjonene ikke er av toppklasse, men spillet gjør mer enn opp for det med en aldeles nydelig verden, ufattelig god lyssetting og glimrende lyd. At en enkel øygruppe kan by på såpass mange ulike og sprakende farger er nesten ikke til å forstå, og hvordan disse blandes og fremheves er simpelthen enestående. Om du noen gang har lurt på hva som er så spesielt med High Dynamic Range (HDR)-bilde får du svaret her. Uansett om det er å se de hvite bladene fly sammen med vinden mens du løper gjennom en stor eng, hvordan de røde blomstene gir en fabelaktig kontrast sammen med det grønne gresset, måneskinnet blander seg inn i tåken rundt et tempel for en gåsehudbyggende atmosfære eller solstrålene får de oransje bladene i en skog til å skinne som gull. Jeg har tatt meg selv i å snu på kameraet mens jeg løper eller rir mot horisonten for å bare nyte de utrolige omgivelsene flere ganger enn jeg tør å si. Stillbilder gjør ikke dette spillet rettferd, og utviklerne vet det. Derfor vil ikke alt i verdenen fryses når du aktiverer Photo Mode. I stedet blir bare figurene fryst mens både naturen og kapper fortsetter å bevege seg. Helt sykt å se på, så når toppen av kransekraken er at vi kan endre på kameravinkler, fokus, ansiktsuttrykk, tidspunkt, legge til flokker av dyr eller blader og veldig mye mer for å ta et perfekt bilde, en gif eller video er det ikke tvil om at dette er en indikasjon på hvorfor PlayStation 5 sitt system skifter navn til Create. Søren heller, til og med Kurosawa Mode, som gjør bildet svart/hvitt, forsterker vinden og et par andre ting som får spillet til å se ut som en klassisk samurai-film, er fortreffelig å se på, og gjør sitt for at Ghost of Tsushima er et av de peneste og mest stilfulle spillene denne generasjonen.

Utseendet er likevel ikke alt. Et open world-spill må også ha underholdende ting å finne på utenom historie- og side-oppdrag. Her får du helt klart noe for ethvert humør også. Om du bare ønsker å slappe av litt og nyte omgivelsene kan du finne en varm kilde for å nakenbade i og reflektere på et tema du bestemmer mens makshelsen din økes. Kanskje trenger du flere av de magiske kulene som kan brukes til å lege deg eller utføre spesielle angrep? Finn en bambusstabel og se om du klarer de komplekse knappekombinasjonene som kreves for å kutte alle på en gang. Lyst på sterkere talismaner? La en nusselig rev lede deg til et tilbedestelsessted. Sulten på mer kunnskap? Plukk opp samleobjekter som forteller mer om både japansk og mongolsk historie og kultur. Lei av å gå rundt i de samme klærne, katana-skaftene og maskene? Dra på leting etter de utallige hemmelige stedene på de store øyene. Det er veldig mye å finne på i denne verdenen og mesteparten er grei underholdning, så det er synd at de og gjøremålene blir ganske ensformige etter hvert.

Ghost of Tsushima
Ghost of TsushimaGhost of Tsushima

Ikke misforstå. Som sagt er Ghost of Tsushima et glimrende og vakkert spill, men det klarer ikke å holde følge med de beste i sjangeren hva variasjon og en engasjerende verden angår. Selv om omgivelsene er vakre er det tydelig copy/paste flere områder. Du vil vite akkurat hvor du finner ting i alle mongolske baser etter de aller første, stort sett bekjempe de samme fiendene etter time tretti som time to, klappe den samme reven hver gang du får muligheten og befri de samme ransofrene fra de samme bandittene så mange ganger at jeg ærlig talt tror vedkommende har en fetisj for det.

Det samme gjelder den grunnleggende oppskriften i de fleste oppdrag. Ri fra A til B (gjerne mens noen rir sammen med deg og snakker om noe), finn noe med detektivsynet ditt, drep noen folk og se den stilfulle oppdragstittelen forsvinne i vinden mens du venter på å få kontroll over Jin igjen etter en avsluttende samtale. Noen klare unntak er det for spesielle oppdrag jeg ikke skal spoile her, men det er såpass mange like at disse overdøver unntakene. Da blir det bare verre av at noen tekniske svakheter gjør vondt verre.

Personlig misliker jeg sterk å se gjenstander og personer forsvinne inn i hverandre, såkalt clipping. Det blir liksom ikke like heftig å se kameraet zoome inn på Jin sin katana før en duell når grepet forsvinner inn og ut av rustningen eller hodet til en fiende går under bakken når han dør.

Merkelige animasjoner skal også ta på seg en del av skylden. Figurer som løper på stedet hvil, lik som plutselig skifter stilling i forsøk på jevne seg ut med bakken og folk som svever opp trapper er bare noe av det du må forvente å se med jevne mellomrom.

Til slutt har vi noen fæle lastetider på både PS4 og PS4 Pro. Her snakker jeg ikke om å måtte vente etter at du dør eller bruker fast travel, for de tingene går faktisk ganske raskt. Hovedproblemet er lastingen av samtaler, sceneskifter og lignende. Hver gang du skal snakke med noen må du se på en svart skjerm i noen sekunder mens kameraet skifter over til en ny vinkel. Når samtalen er over må du så vente i enda noen sekunder mens kameraet skifter tilbake. Om det er et oppdrag må du vente enda lenger siden oppdragstittelen skal gå over skjermen og Jin og hesten må våkne opp fra en eller annen forhåndsbestemt animasjon. For all del, tittelen og samtalen fremhever hvor godt fortalt flere av oppdragene er, men det dreper tempoet noe voldsomt. Fiender har også en tendens til å bare stå helt i ro selv om for eksempel en bjørn står ansikt til ansikt med dem i den åpne verdenen før de så plutselig begynner å slåss når jeg er nærme nok. Skuffende fyll i en ellers knallgod kake.

Ghost of Tsushima
Ghost of TsushimaGhost of Tsushima

For de grunnleggende elementene av Ghost of Tsushima er glimrende. Verdenen er så vakker at jeg bare blir stående og beundre den annethvert minutt, og det samme fokuset på kvalitet reflekteres i et engasjerende og kult kampsystem. Få spill klarer å blande stil og innhold, men dette gjør det ypperlig. Når du går fra å veksle mellom ulike kampstiler, kaster en kunai rett i strupen på en innkommende fiende, lynraskt skifter over til buen for å drepe sladrehanken som skal til å varsle gjengen rundt hjørnet og deretter kontrer et angrep perfekt og dreper sistemann med et Hollywood-verdig kutt er det nærmest orgasmisk. Å lykkes med en mer snikete tilnærming gjør mye av det samme. Drep en trio med tre presise kutt i strupen, kast en kinaputt bak karen som var på vei for å sjekke hva bråket var for noe, hopp opp på taket og drep både han og kompisen på akrobatisk vis ovenfra. Deilig! Ekstra deilig når du kan ta et fantastisk bilde av det hele med denne generasjonens beste Photo Mode. Bare vær forsiktig med hvor du har kameraet, for tekniske svakheter som clipping og noen merkelig animasjoner kan bli ganske tydelige om du tar en nærmere titt. Jeg anbefaler deg også å spille over lengre tid, for spillet kan bli ganske ensformig i legden. Gjør du det har du en fantastisk opplevelse som gjør enhver samurai- og ninja-drøm til virkelighet.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Enestående omgivelser og lyssetting, Heftig kampsystem, Generasjonens beste Photo Mode
-
En rekke tekniske svakheter, Ganske ensformig
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

3
Ghost of TsushimaScore

Ghost of Tsushima

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Sucker Punch sitt siste PlayStation 4-spill er et av de peneste denne generasjonen og oppfyller virkelig samurai/ninja-drømmen, men henger litt etter på enkelte områder.



Loading next content