Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

OL er over, og godt er det. Nå kan nettene igjen brukes til det det er ment å brukes til, NHL-hockey!

<bild>

Det har vært to hektiske uker for undertegnede ettersom NHL bestemte seg for å ikke sende sine spillere til OL, og derfor endte jeg opp med dobbel dose sport på natters tid. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i vinteridrett. Mesterskap og da spesielt OL, derimot. Jeg sier til meg selv hvert andre år at jeg skal roe ned litt hvor mye jeg følger med på alle OL-øvelsene, men den planen ryker som regel dag én. I år var intet unntak, og allerede dagen før OL i det hele tatt startet, var de første timene unnagjort med å se den nye grenen, mixed curling. Sporten vi ser hvert fjerde år her i Norge.

I år var det Discovery, som for oss nordmenn betyr TVN og Eurosport-kanalene, som hadde rettighetene til alt av OL-sendinger, og jeg kjente jeg var meget skeptisk før mesterskapet tok til. Jeg følger som sagt ikke så godt med vinteridrett, og derfor kjenner jeg heller ikke så godt til kommentatorteamene i de forskjellige idrettene. Med det sagt så var det jo noen «gamle kjenninger» fra TV2 og NRK som dukket opp på skjermen. Jørgen Klem og Espen Knutsen i hockeyhallen har jeg hørt før, og visste hva jeg fikk, på godt og vondt. Jonas Greve hadde jeg æren av å oppleve på TV2 under X Games på Hafjell, og Asbjørn Myhre er jo en en kjent figur i kommentatorverden fra tidligere. Jeg skal ta en oppsummering av mine meninger om alle disse snart, men først blir det rein og skjær skryt av Discovery.

Mange har klaget på reklamer i hytt og gevær. Mange har ønsket de olympiske lekene tilbake til NRK slik det var i gamle dager, for der sendte de ikke reklame. Jeg sier meg selvsagt ikke uenig i at man i den perfekte verden hadde hatt reklamefri OL på TV i 2018, men da Discovery måtte betale godt og vel 11 MILLIARDER kroner for rettighetene sier det seg selv at dette kun er en fjern drøm for oss TV-seere.

Som jeg nevnte i innledningen ser jeg mye ishockey over dammen, og er nok derfor litt mer vant til reklame under sportssendinger. I NHL stoppes spillet i halvannet minutt, tre ganger per periode, for en såkalt «Media timeout». I starten var dette frustrerende, men jeg lærte meg fort å venne meg til dette, og brukte heller disse små pausene til å gå på do, ordne med snacks eller rett og slett sjekke litt på sosiale medier om kampen jeg sitter og ser på. Sånn sett så var jeg vel litt bortskjemt, og bedre forberedt, i forkant av lekene kontra mange andre nordmenn.

Det rettferdiggjør derimot ikke denne hatstormen som kom mot Discovery tidlig i lekene. Ja, de gjorde en feil tidlig i mesterskapet med en dårlig plassert reklamepause midt i en skytesekvens i skiskytingen, men dette tok de til seg umiddelbart slik at det ikke skjedde igjen. Andre reklamer ble sendt samtidig som det var «universale reklamepauser» hos alle TV-leverandører, som nevnte media timeouts i NHL.

Og apropos å ta grep. Jeg så som sagt den første OL-øvelsen direkte, Canada - Norge i mixed curling. Der opplevde jeg et lite problem med Eurosport Player (som Discovery leverte gratis under hele OL), hvor lyden var litt tidlig ute i forhold til bildet. Dette kommenterte jeg på Twitter, uten å tenke noe særlig mer over det ettersom jeg slo over på TV-kanelen og der var det ikke lydproblemer. En halvtime etterpå sjekker jeg tilfeldigvis innom jobbmailen min, og der hadde det dukket opp en mail fra Martin Hertzberg, technical operations manager hos Discovery Networks Norway. Han sa han så på Twitter at jeg hadde problemer med lyden, men at teknikeren deres ikke klarte å fremprovosere feilen, og lurte derfor på om jeg hadde mulighet til å restarte appen for å teste igjen. Da jeg først leste mailen, ble jeg litt redd og skeptisk. Det står nemlig ingen steder på min profil på Twitter hvor jeg jobber til daglig, ei heller min e-postadresse på jobb. På facebook derimot, står det hvor jeg jobber. Hertzberg (eller hans kolleger) hadde da altså tatt seg bryet om å søke meg opp på facebook (noe som også er godt gjort, da jeg ikke har et veldig unikt navn, bare samme profilbilde begge steder), finne ut hvor jeg jobber, gå inn på hjemmesiden til min arbeidsplass, finne min e-postadresse der, for så å sende meg en mail for å få bukt med problemet jeg hadde med sendingen deres. Dette er hva jeg kaller dedikasjon, og jeg fikk plutselig kjempetro på at dette mesterskapet ville bli en fryd å følge på TV.

Og teknisk sett har OL 2018 i Pyeongchang, levert av Discovery Networks Norway, vært helt i særklasse! Mannskapet den samme gjengen har sendt til Sør-Korea har dessverre vekslende kvalitet, og her gir jeg min oppfatning av det jeg har opplevd, gren for gren:

OL-studio, Pyeongchang

Carsten Skjelbred og Anne Sturød leverte godt innhold med interessante gjester og gode eksperter sammen seg.

OL-studio, Oslo
Pål Gordon Nilsen og Susanne Furøy Wergeland var etter min mening det beste «ikke-sportslige» innslaget under årets OL. Litt synd at Susanne ble satt litt «til siden» enkelte ganger, og nesten fikk oppdraget med å sitte der å se pen ut. Pål Gordon var borte en liten periode, og det var da Susanne tok over alene at vi fikk erfare hvor dyktig hun er i en slik rolle.

OL-kveld med Almaas og Rimmen
Anne Rimmen og Jon Almaas er godt kjent for de fleste. De leverer som forventet som programledere, men selve programkonseptet er litt kjedelig og forutsigbart. Humoristiske innslag som er i underkant humoristisk preget store deler av sendingene som jeg har fått med meg. Her er det også viktig å påpeke at jeg ikke har fått sett så mange av disse, ettersom det faktisk kan bli for mye OL også.

Langrenn
Generelt en god opplevelse under selve løpene av de jeg så. Ikke store ting å utsette på kommenteringen, selv om jeg har lært meg å like NRK sitt team opp gjennom årene. Fikk med meg et par flaue intervjuer fra Jonas Bergh-Johnsen med utenlandske utøvere der nordmenn ble satt i fokus over gitte utøvers prestasjoner.

Skiskyting

«Hoppe etter Wirkola» har aldri vært mer passende enn i dette tilfellet. Jeg har vokst opp med Kjell Kristian Rike og Jon Herwig Carlsen til å kommentere skiskyting, med Ola Lunde på standplass. Det blir rett og slett ikke det samme med Asbjørn Myhre og gjengen. Myhre kommer greit ut av det hele i mine ører, men resten av teamet har mye å gå på.

Alpint
Her har man et skoleeksempel på «på godt og vondt». Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus gir analyser som fikk meg til å sitte og se utforTRENING i tre timer i strekk. Kenneth Fredheim som reporter fungerer meget godt, men kommentatorduoen med Håkon Bjercke og Tom Stiansen fungerer ikke litt engang. Det var behagelig å høre på gutta snakke, men deres mangel på presis informasjon ga meg angst. Der de mener utøveren kjører godt, taper de tid til passering, og motsatt. At det kan skje en gang i blandt er helt ok, sånt skjer. Men i dette tilfellet var det oftere feil enn riktig. Skulle gjerne hatt Aamodt som sidekommentator under renn, i stedet for analyse i etterkant. Det kunne Kjus tatt seg av alene.

Hopp
Jørn Sundby får «godt levert» fra undertegnede. Ikke mye å utsette på kommenteringen fra den kanten. Kjetil Sandbråten som sidekommentator får nærmere «ok levert». Det er ikke fordi han er dårlig, langt derifra. Men jeg har blitt bortskjemt med Johan Remen Evensen på NRK, og han er i særklasse da det kommer til ekspertkommentering i hopp.

Ishockey
Dette er mitt spesialområde. Dette er idretten jeg følger tett til enhver tid. Idretten som sitter mitt hjerte nærmest, og som jeg bruker ekstremt mye av min tid på både i jobb og i fritid. Derfor er jeg nok også ekstra kritisk til kommentatorer på norsk TV. Jørgen Klem og Espen Shampo Knutsen ble regnet som «hovedpar» under OL. Det var de som kommenterte Norges kamper, og andre storkamper. Også de eneste som var et par, hvor andre kamper ble kommentert av én person, gjerne foran en TV-skjerm hjemme i Norge. Shampo har jeg aldri hatt sansen for som sidekommentator. Han er blitt bedre, men er fortsatt altfor upresis, og lite årvåken i forhold til det som skjer på isen. Klem er en god kommentator så lenge han ikke kommenterer Norge. Ja, man skal være partisk og man skal være ivrig, men det blir for mye av det gode når han skal kommentere Norge.

Damekampene ble i starten kommentert av Frode Marti, som også leverer meget godt i mine ører. Han viste også prov på god kunnskap, og ikke minst god jobb med research før mesterskapet. Kommenterer enkelt og folkelig som gjør det behagelig både for meg som selverklært hockeykjenner og «mannen i gata». Hans erstatter, Anders Blegeberg, på en annen side, gjør det stikk motsatte. For det første høres det dessverre ut som han er på fylla når han kommenterer. Dessverre så tror han også at han kommenterer for studenter hos NTG, WANG eller Strinda hockeygymnas. Detaljer om posisjonering og styrespill er veldig overdrevent når man skal kommentere i OL, og prøve å rekruttere nye hockeyfans. Det hele blir litt overveldende for nevnte mann i gata. Blegeberg gjør utrolig mye bra for norsk hockey, men ikke fra kommentatorplass.

Det største lyspunktet fra kommentatorplass under årets OL, var innskuddet fra Sverre Krogh Sundbø. Dessverre var det ikke mange kamper Sundbø fikk kommentere av ukjente årsaker, men de kampene han leverte var av høy kvalitet. En liten disclaimer må til her, da jeg kjenner Sverre godt fra før og vet godt hva han kan.

Skøyter
Jeg har alltid likt Arve Fuglum som kommentator. Lun og hyggelig type. Ellers kan jeg ikke veldig mye om langdistanseskøyter, så eksperten Mikael Flygind Larsen virka å levere helt ypperlig, og de løpene jeg så traff han med sine anslåelser i forhold til mellomtider og hvordan det hele så ut. Kortbane har jeg ikke sett noe av så der kan jeg ikke uttale meg.

Snowboard / Freestyle
OL-vinneren, uten tvil. Det er ikke nære engang. Det desidert beste teamet under hele OL som leverer i topp topp klasse. Anført av Jonas Greve som hovedkommentator så leverer hele gjengen på toppnivå. Gunnhild Toldnes gjør meget gode intervjuer med både norske og utenlandske utøvere, og får meg til å glemme «fintrønder-dialekta» som kan være litt flaut for en trønder. Sammen med henholdsvis Helene Olafsen (snowboard) og Bastian Juell (freestyle) som sideeksperter ved Gunnhild, var det en fryd å følge innslagene fra mixed zone. Det hele toppet seg selvsagt med Øystein Bråtens seiersrus. Øysteins bror, Gjermund, leverte også godt som ekspert på snowboard-delen.

Hele OL's største stjerne er derimot Andreas Håtveit. Ekspert, med tidenes største E, på freestylesendingene. En innlevelse, kunnskap og engasjement som overgår alt og alle, uansett idrett, TV-kanal eller menneske generelt. Terningkast 20!

Curling
Det var i curlinghallen jeg fikk mitt første møte med Discovery som leverandør av OL-sendingene, og umiddelbart knøyt det seg i magen min. Jeg har en hovedregel til folk som skal være på TV. Du skal snakke forståelig og tydelig. Når Thoralf Hognestad møter meg med intens lesping allerede første dag, ble jeg meget skeptisk. Men av en eller annen grunn fungerer det veldig godt i curling-sammenheng. I team med Lars Vågberg leverte han meget godt under OL med innlevelse og meget god kunnskap.

De øvrige idrettene har jeg ikke fått sett noe av, dessverre.

Oppsummert så synes jeg Discovery Networks Norway har levert til meget godkjent + i dette OL. Man kan ikke forvente å få topp klasse på ALLE punkter i et så stort mesterskap.

Så får vi se da. Klarer de å gjøre det enda bedre når utøvere samles i Tokyo, 2020? Jeg gleder meg.
Every day is a good day to hockey
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!