7 år - så lenge har du vært en del av livet mitt, Nathan Drake.

Aldri har jeg likt å prøve ut nye ting, og jeg vegret meg for å kjøpe Playstation 3. Hadde jo ørten spill til PS2 som jeg hadde utallige minner med, som hadde definert hele barndommen min - og som jeg tydeligvis ikke kunne spille på PS3, så det var helt krise. Enn så lenge var Mirror's Edge og Assassin's Creed de eneste spillene som hadde rukket å vise meg hva konsollen kunne gjøre. Men jeg husker fortsatt følelsen. En følelse ingen andre spill har gitt meg.

Jeg var 14 år da jeg forelsket meg i Uncharted: Drake's Fortune for første gang.

Det har i alle år vært favoritten min i serien. Misforstå meg rett, jeg elsket også Uncharted 2: Among Thieves. Men det er noe helt annet den første gangen. Forventningene eksisterte ikke. Jeg tror ikke engang jeg visste hva ordet forventninger betydde.

Dette var også et par år før jeg visste om eksistensen til Gamereactor, eller andre sider som anmeldte spill i det hele tatt. Å bruke nettet som en arena til å finne frem spill, var ukjent for meg på denne tiden. Skal jeg være helt ærlig, så er det nærmeste jeg kom - reklame for Whiplash og Mirror's Edge sine "ekte" spill, mens jeg spilte 2D-versjonen av dem på 1001spill.no

Poenget, jeg hadde aldri hørt om Uncharted eller Nathan Drake - og jeg visste ikke hva han var. Det eneste som fikk meg til å kjøpe spillet, var en anbefaling fra bestekompisen min fra barndommen, som jeg hadde mistet kontakten med noen år tidligere - og som jeg desperat prøvde å finne tilbake til.

Sakte men sikkert ble jeg kjent med det nye universet til skaperne av Crash Bandicoot og Jak & Daxter, for herregud så glad jeg ble i det spillet. I samme tidsperiode gjenopptok jeg kontakten med en annen tidligere barndomskompis av meg som jeg ikke hadde vært med på flere år, Nikolas - og det første jeg gjorde var å vise han Uncharted.

Så heldig var jeg også med timingen, at oppfølgeren var rett rundt hjørnet. Jeg kan ikke beskrive nøyaktig hvor sinnssykt hyped jeg ble av å se denne teaseren igjen og igjen.

2009 ble altså året der jeg fikk oppleve Nathan Drake's første og andre eventyr, og jeg har ubeskrivelig med gode minner fra begge to. Etter slutten på Among Thieves var jeg fortsatt så lysten og desperat etter nok en oppfølger - jeg ville ha mer!

Men det måtte jeg vente litt over 2 år på. Min første negative opplevelse med Uncharted 3 kom med forhåndsbestillingen. Jeg bestilte Collector's Edition hos GameStop, men de klarte selvfølgelig å fucke opp bestillingen, slik at de ikke hadde fått inn nok av den ekstraordinære utgaven jeg hadde bestilt og ventet så sårt etter å få i hendene. Jeg måtte faktisk vente nesten en hel måned før jeg fikk den. Når jeg tenker tilbake forstår jeg verken at det var mulig, eller at jeg godtok den lange ekstra ventetiden.

Når jeg omsider fikk det hadde jeg heller ikke tid til spillet, ettersom jeg hadde hendene fulle med å finkjemme Brotherhood før jeg skulle begynne på Revelations, det nyeste tilskuddet i spillserien jeg nå hadde som favoritt.

Så, i starten av februar 2012 fikk jeg endelig Nikolas på overnatting igjen, og det var tid for å gjenforenes med Drake.

"Ubeskrivelige gode minner" er dessverre ikke noe jeg kan si om det tredje spillet i serien. Ja, det var Uncharted og jeg likte det naturligvis - men det var ikke i nærheten av de to første. Den ene avgjørende faktoren til det kan være at jeg så det største "sjokkmomentet" i spillet, allerede i trailerne i forkant av lanseringen. Det andre er nok bare noe så enkelt som at jeg ikke hang med på historien, jeg likte rett og slett ikke måten den utviklet seg på.

Det tredje som drepte det litt for meg, var motion capture-arbeidet. Jeg fikk crush på Chloe fra Uncharted 2, men i Drake's Deception så hun bare forjævlig ut. Elena hadde også et ganske merkelig ansikt i forhold til hvordan hun så ut i de to første. Men det siste som sikkert da satt igjen som totalopplevelsen, var følelsen jeg fikk etter å ha fullført spillet: Jeg var mett. Følte ikke behovet for et nytt spill i serien.

...og passende nok, jobbet Naughty Dog med The Last of Us på dette tidspunktet.

4 år har gått siden den gang, og på den tiden rekker man heldigvis å endre mening. I mitt tilfelle rakk jeg også å gjøre meg kjent med dere på GR. Den siste tiden frem mot lansering, gledet jeg meg noe helt vilt til Uncharted 4 - som jeg så frem til å oppleve med Nikolas, men slik ble det ikke.

For noen år tilbake var det rykter om at Drake skulle til Norge og følge i fotsporene til Roald Amundsen - en av skaperne bak serien, Amy Hennig sa vel på rundt samme tidspunkt at hun så for seg at vår vittigste eventyrer i spillbransjen skulle få mange flere opplevelser - det så jeg også for meg. Hadde ikke trodd at serien skulle stå ved veis ende, men nå er vi altså her.

Magnus Groth-Andersen som anmeldte spillet for GR, kalte det for det beste spillet han noen gang hadde spilt - og jeg fikk akkurat den samme følelsen. Aldri før har et spill klart å gi meg så vanvittig mange følelser, som det siste spillet i en av mine absolutte favorittserier. Sist et spill rørte så mye i meg må være The Last of Us, men selv ikke det er i nærheten av det Uncharted 4 klarte å fremkalle.

Alle minnene jeg har hatt med serien i sin helhet kom til overflaten, men jeg reflekterte også over hvordan jeg hadde forandret meg som person. I 2013 ble jeg kjent på dette forumet ved å skrive ekstremt masse om privatlivet mitt, og spesielt besettelsen min for to jenter. For de som kjenner meg ekstra godt, vet de også at livet mitt ikke har vært en stor oppoverbakke etter dette.

Før den tiden hvor besettelsen min for to jenter styrte livet mitt, var jeg en annen person. En person som kun brydde seg om spill, hvor det var det eneste av betydning for at jeg skulle være lykkelig.

Uncharted 4 lot meg få gjenoppleve følelsen av å være den personen igjen.

Tusen takk, Naughty Dog!

Og her har vi et levende bevis på at spill, I akkurat samme grad som bok og film, beriker og har betydning i menneskers liv.
God blogg SirThomas.
Kanskje din aller beste.

Beautiful. Uncharted 4 er et perfekt eksempel på hvorfor spill betyr mye for så mange folk.

God artikkel morsom og lese. Etter uncharted 4 fant jeg ut hvor mye jeg faktisk liker den serien.

Hvis du var 14 når du fikk spilt uncharted 1 jeg var vel 14/15 da jeg spilt uncharted 2. Husker vel bare coveret var nok får meg til å kjøpe spillet. Så vel ikke teaseren i det hele tatt.
Uansett runnet uncharted 2 fire ganger og tre 2 ganger. Reagerte også på ansikt til Elena i det spullet ikke Chloe vel å merke etter å sett noen gamle gameplay videoer fra u3 syns jeg ikke ansiktet er så halvt galt. Tror jeg vil likt uncharted 3 mer nå hvis jeg hadde spilt det om igjen. Spilte dog uncharted 1 i 2010. Også spilt goden avyss faktisk veldig bra.

Så ble uncharted 4 annonsert å bli litt sånn dette kan bli bra , Men jeg likte ikke The last of us for meg var det 7/10. Men jeg endret mye mening det siste 2 måneden anngående det spillet. Selv om historien er fremdeles etter det jeg husker dårlig så vil jeg heller si at spillet er mer karakter drivent spill og at det reisen det handler om og ikke historien. Nå skal det sies at jeg bare delvis er enig at det er horror og survival. Uansett spillet trengs en ny gjennomføring på very hard. Uncharted 4 sine gameplay demoer og spesielt den fra kapitel 12 var veldig mye mer intens å gjøre det selv og det ikke så ofte jeg kan du det.

Da de siste to trailerne kom ut ble jeg kjempe hypet og spesielt etter å lest denne GR sin anmeldelse (forsåvidt også level up sin) så vitse jeg så og si at dette vil jeg like klarte og å stenge av hypen.

Forhåndsbestilte for en gang skyld uncharted 4 og det levde så til de grader til forretningen. Så må følelser. Den gode musikken. Den endingen sammholdet mellom karalerene , de små detaljene som når du har meg deg riflen til bilen så forsvinner den ikke som i mange andre spill. De gode set piecen. Stemme skuespillet. Dialogen mellom Elena og Nate. Dialogen mellom Nate og Sam og Sully. Referansene til de de tre første spillene. Kan ikke huske det var noen referanse til golden abyss. Det å se hva karakterene vil gjøre etter endingen. Og historien. Mye gode øyeblikk og overraskelser vil ikke spoile. Kombinasjonen mellom klatring , skyting,melee og stealth. Mer utforsking osv. Uncharted 4 er også får meg antakeligvis det beste spillet jeg noen sinne og har spilt.

Eneste jeg savner er at jeg håper at Chloé og Cutter dukker opp i dlc-en og at det hadde vært dritt kult hvis Elena ble spillbar i den dlc.

Igjen god artikkel. Venter bare på at collecollection kommer på salg så jeg kan ta et fult Marathon. Døyde jeg skrev mye mer en planlagt. Blitt en av mine desidert favoritt serier.

PS) håper golden abyss får også en remaster . Sendt fra mobil.

Damn, ninja cutting onions again.

Selv om jeg digger serien, så har jeg tydeligvis ikke et like nært forhold til den som du har. Men jeg følte en ekstrem tomhet når rulleteksten dukket opp. Lurer på hvordan det må ha vært for deg.

God blogg! Interessant å lese hvor mye spill kan påvirke folks liv

Nais, man!

Jeg liker spesielt poenget du gjør av forventingene som ikke eksisterte. Jeg husker også den tiden, da man var en enkel, naiv og uskyldig gamer som av og til liksom bare snublet over gode spillopplvelser uten å ha sittet seks måneder på et hypetog.

Du får meg til å huske hvordan Uncharted også tok meg på senga. Jeg visste at det fantes, men hadde ingen planer om å kjøpe det. Jeg syntes på det tidspunktet at det ikke så noe særlig fett ut, pluss at jeg ikke hadde PS3, lol... Men så kjøpte jeg etter hvert PS3, brukt, og da fikk jeg Uncharted med. I mangel på andre spill så ga jeg det en sjanse. Herre Jesus Kristus, Guds enbårne sønn. Absolutt alt var jo perfekt! Fortellerteknikken, skuespillet, at Nate ble våt nederst på buksa når han tråkket i en vannpytt... Haha, jeg husker hvor imponert jeg ble, og kontrasten mellom Naughty Dogs mesterlige leveranse og min mangel på forventninger gjør minnet komplett.

Å lese spillnyheter, holde seg orientert og å kunne styre unna skvip er vel og bra, men det var noe magisk ved det å på egenhånd helt tilfeldig ramle over mesterverk som Uncharted.

Damn, burde virkelig prøve å spille igjennom Uncharted 2 og 3 før jeg begir meg ut på nummer 4. Fikk litt nostalgi fra å se traileren fra Among Thieves.