Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Dette blir enda en av de kinobloggene som jeg har skrevet tidliggere. Denne gangen var det faktisk andre folk i salen enn meg, og det ble som forventet mye tisking og hvisking samt mobilbruk blant de andre kinogjengerne. Det var attpåtil ei dame som hadde tatt med seg babyen. Jeg vet egentlig ikke hva jeg forventer av folk.

Men, ja. Boyhood! Dette er en film de svetteste blant filminteresserte har ventet på. Og det ganske lenge. Ikke fordi den hadde produksjonsproblemer eller lignende, men fordi den tok hele tolv år å lage. Dette er pga. at Boyhood er ment å vise oppveksten til hovedpersonen Mason, hvordan han ser på livet og hans utvikling fra barn til ung voksen. Det er det. Det er hele poenget med denne filmen. Man sitter og ser på at en gutt skal utvikle seg i løpet av nesten tre timer. Er det verdt det?

Boyhood er en ganske massiv film, den skal dekke enormt mye. Hele tolv år. Det er ingen enkel oppgave å få til noe slikt, og i filmverdenen er det et makeløst prosjekt. Mitt hovedproblem med Boyhood er at den er for ambisiøs for sitt eget beste. Misforstå meg rett her, det er tatt mange gode valg med tanke på klipping og fortellingen av Masons historie, men det etterlates for mange hull, og for mange løse tråder som ikke nøstes opp i. I tillegg er det noen scener i filmen som føles overflødige. Noen av dem er der for å komme med noen hint mot et eller annet, men det kommer stort sett an på hvor mye du selv vil tolke denne filmen.

Utenom at den er ment å dekke tolv år er det uheldigvis ikke så altfor mye annet spesielt med den. Det er en hel del personer som kommer med prekener til Mason om hvordan han skal leve livet sitt. "Hvem vil du være?" og den slags. Det aller meste har jeg sett før. Prekenene kan du fint få på en halvseriøs sit-com-serie. Allikvel skal jeg gi kudos for utførelsen. Skuespillerne er troverdige i sin tolkning av disse personene rundt Mason, som hans far, mor og søster. Jeg skal ikke påstå at noen av disse prestasjonene er Oscar-verdige, men de leverer som de skal. Et hederlig unntak er allikevel Ethan Hawke som Masons far. Han stjeler showet i hver scene han er i, og det er en fyr man sympatiserer med.

Når man lager en så massiv film om et drama drevet av karakterene, er de nødt til å være veldig velskrevne for å holde på interessen din i nærmere tre timer, og dette er et punkt Boyhood skinner på. Alle karakterne kan relateres til. Noen i større grad enn andre. I tillegg har utviklingen av disse karakterene vært skikkelig gjennomført. Det er ikke sånn at en stor hendelse plutselig endrer en persons væremåte. Over tid endrer personer seg. Her treffer Boyhood spikeren på hodet.

Totalt sett er jeg på grensen til ganske skuffet over Boyhood. Den er langt i fra dårlig, men den er også ganske langt i fra de store lovordene som "alle" har kastet ut. Den er litt for ambisiøs for sitt eget beste, har altfor mange prekener som man har hørt tusen ganger før og er kanskje for noen litt for lang. På den annen side har den flere gode karakterer som i stor grad utvikles, noen gode skuespillprestasjoner, god klipping og er stort sett subtil i sine tidshopp, og greier dermed å dekke sine største hull, men det er allikevel et par som kunne trengt mer forklaring.
  • 0
Wow, 12 år å lage - Filmverdens svar på Duke Nukem Forever?

Neida. Så tilfeldigvis tidligere idag at Filmpolitiet hadde gitt den terningkast 6, men jeg ante ikke noe om hvilket tema filmen hadde på tross av tittelen.

Føler at denne bloggen fungerer som en slags vektskål, der spørsmålet er den verdt å se? som du stilte tidlig, blir opp til hver enkelt å bedømme basert på om tematikken i filmen er noe de syntes er spennende eller ei.

Regner med at Mason selv også gjør en overbevisende tolkning gjennom de 12 årene han spiller seg selv, hadde jo blitt noe helt annet hvis skuespillerne ble byttet ut i et "større" tidshopp hver gang.

Hvordan gikk det forresten med babyen, ble det mye skriking i salen?

Uansett, keep it up og fortsett med disse bloggene. Du gir alltid et troverdig bilde av hvordan du opplever filmene du skriver om, og spoiler ingenting.

Må vurdere å se denne, men jeg tror det kan være vanskelig å få noen folk med på dem, samtidig som jeg ikke har helt lyst til å se den alene.
  • 0
Liker bloggene dine. Ærlig menig, uten at du avslører for mye.

Dette er en film jeg blir å se bare på grunn av konseptet, og at jeg selv vil vite hvor bra de har fått det til. Er ganske spent, selv om jeg ikke har så altfor høye forventninger.
"I do not agree with what you have to say, but I'll defend to the death your right to say it." - Voltaire
  • 0
Har ikke sett filmen, men skal ærlig innrømme at du vakte min oppmerksomhet med bloggen. Elsker film og kanskje jeg bør sjekke denne filmen ut da

Takk
Bernt Erik Sandnes/Spill er sunt - Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5, 32GB Kingston Hyper X Beast, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Philips amBX, Cooler Master Cosmos SE kabinett.
  • 0
En god anmeldelse som vanlig LesMiserables. Nå har jo jeg skrevet min egen, så du vet min mening om filmen, men ville ta opp noen ting med din.

Det hende jeg tar helt feil her, men det føles som at mye av kritikken din har blitt rettet mot de tradisjonelle konvensjonene til film. Ja, det er løse tråder her og der. Ja, noen scener mangler. Ja, det er mange linjer som er klisjé, men er ikke alle disse tingene deler av livet vi som mennesker alle går gjennom? Hvilke foreldre har ikke hatt en prat om "hvem er det du vil være" og slike ting.

Nå må du jo bestemme deg for hvilke kriterier du ville dømme filmen etter, men den scoret så høyt hos meg nemlig fordi den så nøyaktig gjenspeiler det livet jeg har levd, og livene jeg har sett andre leve.

Hadde vært fint med respons til dette, spent på hvordan du svarer!
Living so the last night feels like a past life
  • 0
Siterer JoEy_Odd:
Det hende jeg tar helt feil her, men det føles som at mye av kritikken din har blitt rettet mot de tradisjonelle konvensjonene til film. Ja, det er løse tråder her og der. Ja, noen scener mangler. Ja, det er mange linjer som er klisjé, men er ikke alle disse tingene deler av livet vi som mennesker alle går gjennom? Hvilke foreldre har ikke hatt en prat om "hvem er det du vil være" og slike ting.


Joda, jeg er enig i dette. Det er hull i alle filmer. Men betyr det at jeg må like det? Spoiler poiler poiler:Jeg lurer aller mest på hva som skjedde med den første ektemannen og barna, som Mason og Samantha hadde blitt knyttet til. Synes det er merkelig at de ikke nevnes i en bisetning engang. Hvis du hadde bodd sammen med noen i flere år hadde vel du også lurt på hva som ble av dem? Ble dem tatt fra faren eller ikke? I en film som er så omhyggelig laget, er dette noe som tar meg ut av opplevelsen. Fokuset er helt klart på Mason, men han brydde seg jo også om dette. Spoiler poiler poiler:Men hvis dette var en del av den carefree hippie attituden, som han utvikler, så misliker jeg denne karakteren enda mer. Stort sett synes jeg at det er gjort en god jobb i å dekke hull, og tidshoppene er gode: Spoiler poiler poiler:Store omveltninger i livet, de små opplevelsene osv. er tatt med.

Ja, det med prekener er naturlig, men det preget i for stor grad filmen. Spesielt mot slutten, og nå som jeg tenker på filmen, er mye av det jeg husker fra den de altfor mange prekenene. Det er ikke et bra inntrykk for min del. Jeg synes det hadde vært med naturlig om vi bare fikk se Mason takle den såkalte 20-årskrisa, isteden vil absolutt alle si sitt, og jeg synes det blir litt unaturlig å høre slikt fra Spoiler poiler poiler:sjefen på restauranten og læreren. Spesielt når læreren har en slik holdning. Slike lærere har som regel en motsatt effekt på eleven.

Filmen spiller i for stor grad på nostalgi for barn født på 90-tallet, og det er vel derfor så mange av oss relaterer oss til den. Pga. at den gjør det i tillegg til å ha tatt tolv år å lage, virker det som at man automatisk må hylle den.

Siterer JoEy_Odd:
Nå må du jo bestemme deg for hvilke kriterier du ville dømme filmen etter, men den scoret så høyt hos meg nemlig fordi den så nøyaktig gjenspeiler det livet jeg har levd, og livene jeg har sett andre leve.


Jeg har egentlig ikke så mange kriterier når det gjelder film, først og fremst bør den underholde, engasjere eller interessere meg. Det greier Boyhood stort sett hele tiden. Etter det følger historien, og den setter jeg ikke så altfor høyt i Boyhood, men jeg setter fortellermåten ganske høyt. Etter det er det karakterene og deres utvikling. Flere av karakterene er ganske klisjé (faren, moren, stefaren), men utviklingen er veldig god. Mason var en jeg sympatiserte mindre med utover i filmen, men utviklingen av karakteren var veldig godt utført. Manuset er latterlig bra, selv om jeg synes at det er for mange prekener i filmen, så flyter de godt, og det gjør også resten av dialogen.

Og et mindre legitimt argument er jo at jeg synes den var litt lang, og jeg har som regel ingen problem med lange filmer (Das Boot, Lawrence of Arabia, Once Upon a Time in America osv). Til tider blir den litt kjedelig, og jeg bryr meg nesten ikke om det som skjer på skjermen, spesielt under prekenene.

Siterer JoEy_Odd:
En god anmeldelse som vanlig LesMiserables. Nå har jo jeg skrevet min egen, så du vet min mening om filmen, men ville ta opp noen ting med din.


Takk, men dette var nok mer inntrykk enn anmeldelse. Det er null struktur og jeg skrev i ganske fri flyt.

Siterer SirThomas:
Hvordan gikk det forresten med babyen, ble det mye skriking i salen?


Det var overraskende rolig fra den kanten.

Siterer Reporteren:
Liker bloggene dine. Ærlig menig, uten at du avslører for mye.


Godt å høre.

Siterer Bernt Erik:
Takk


Vær så god.
  • 0
Jeg har også store forventninger til denne filmen, men dette er den første kritikken jeg har lest. Jeg vet at det ikke er bra med for høye forventninger, men jeg har lyst til å like den, så jeg håper at den lar meg gjøre det.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Om man liker Boyhood, eller misliker den men synes at ideen er god, vil jeg anbefale å se "Up"-dokumentarene til Michael Apted. Han lager en dokumentarfilm om de samme folka hvert 7. år. Fascinerende å se hvor mye enkelte av de har forandret seg fra barndom til de ble 56 år (som er den siste filmen i serien så langt).
Are you my mommy? // Je Vois Tout
  • 0
Jeh tror filmen kommer til å vinne beste film. Fordi den har faktisk 100/100 i metascore. Det er sant. Og at den er så kritisk succses men synes du at den fortjener det egentlig? Er det noen andre filmer som du synes var bedre i år?
  • 0
Siterer XXXBloodshooter:
Jeh tror filmen kommer til å vinne beste film. Fordi den har faktisk 100/100 i metascore. Det er sant. Og at den er så kritisk succses men synes du at den fortjener det egentlig? Er det noen andre filmer som du synes var bedre i år?


Hvis du hadde lest bloggen, hadde du nok skjønt at jeg ikke er spesielt enig i dens 100/100 metascore eller dens kritiske suksess. Jeg skjønner hvorfor den har oppnådd dette, men jeg er ikke enig det.

Det er mange filmer som jeg synes har vært bedre i år. Eks. The Raid 2, Gone Girl, Grand Budapest Hotel osv.
  • 0
Siterer LesMiserable:
Siterer XXXBloodshooter:Jeh tror filmen kommer til å vinne beste film. Fordi den har faktisk 100/100 i metascore. Det er sant. Og at den er så kritisk succses men synes du at den fortjener det egentlig? Er det noen andre filmer som du synes var bedre i år?

Hvis du hadde lest bloggen, hadde du nok skjønt at jeg ikke er spesielt enig i dens 100/100 metascore eller dens kritiske suksess. Jeg skjønner hvorfor den har oppnådd dette, men jeg er ikke enig det.

Det er mange filmer som jeg synes har vært bedre i år. Eks. The Raid 2, Gone Girl, Grand Budapest Hotel osv.


Personlig så synes jeg at Gone Girl var den beste filmen i år. Jeg har altid vært en stor fan av David Fincher
  • 0
Siterer LesMiserable:
men det etterlates for mange hull, og for mange løse tråder som ikke nøstes opp i


Må innvende meg på dette. Filmen skal etterligne et liv og ikke være et fullendt drama. Det skal vise bredden i erfaringene som former mennesket. Noe av styrkene vil jeg påstå er de løse trådene, og at de ikke nøstes opp er naturlig. Jeg likte filmen veldig godt og den representerer godt hvordan det er å leve et liv i vesten.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!