Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Husker dere gleden. Dere vet den gleden når man kjøpte et nytt spill og bare ikke kunne vente til man kom hjem og kunne fått prøvd det. Den rene fryden ved denne opplevelsen, sommerfulger i magen på en måte. Jeg må skammelig meg innrømme at det ikke gjelder for min del lenger, å oppleve det mener jeg.

Det er flere forskjellige grunner til det som har hatt noe og si på at utviklingen min har gått i denne retningen. Det at jeg har en deltids jobb som gjør det enklere å kjøpe spill, digital kjøp av spill er jo også billigere og ikke for å snakke om at jeg har vokst opp. Det er jo også det at å kjøpe et nytt spill er lett, noen knappe trykk og du kan kose deg glugg i hjel med et mesterverk.

Jeg sier ikke at jeg har blitt mindre glad i spill, men den fryden jeg følte når jeg kjøpte et og kriblingen som vedvarte helt til jeg fikk kommet meg hjem og puttet disken inn i en mottakelig maskin den savner jeg. Det var vel en del av barndommen som jeg nå bare kan se tilbake til og sukke tungt av. Prøver egentlig ikke å få følelsen tilbake heller jeg tror jeg bare ville se om andre hadde det på samme måte. Det er vel bare en av de tingene fra da man var liten som man nå og da tenker over med et sukk som så mange andre ting fra dagene da man var en lilleputt.

La meg ta et lite eksempel. Nylig så jeg en video på youtube kalt "Youtubers react to Sir Fedora", I denne videoen får vi se at flere forskjellige og suksessfulle youtube personligheter ser og reagerer på en ny youtube bruker kalt Sir Fedora. Fedora er en ung og relativt ny video opplaster som lagde en video for sin første like. Den rene ekstasen og gleden denne lille personen viser over noe som for dem virker så irrelevant bringer dem minner om da de var på samme sted. Nostalgien kribler seg frem hos dem og de begynner å mimre om en tid da like og enkelt tilbake meldinger betydde mye for dem, mens det i dag ikke betyr like mye siden de som oftest har hundretusener om ikke millioner abonnementer å lene seg på.

Sånn er det vel med oss mennesker, vi vokser og utvider horisontene våre. Fra se på vært nye spillkjøp som en personlig seier til å ikke vill ha spill fordi at jeg har for lite tid, kort og godt har for mange allerede eller at de ikke svarer til forventningene. Joa vi vokser opp som det heter, men en egenskap som vi mennesker har på godt og vondt (mest godt) er at vi vet og verdsette det nostalgiske og noen ganger la den lille i oss sprette frem stå der bredbent se på verden og si "jeg skal erobre deg". Kall meg gjerne naiv, tulling eller barnslig, men jeg vil fortsatt gi et budskap. Du kan gi det fra deg og slutte og bry deg særlig om det, men skal du ha et råd fra meg så er det som følger: Ikke glem barnet i deg, noen ganger er det alt som trengs, for kunsten å sette pris på verden syns jeg bare de minste klarer på en bra måte.

Lagt til 2014-04-22 17:49:
Oisann og denne som bare skulle være på to avsnitt
  • 0
Kjenner til følelsen fra en fjern fortid. Bra skrevet
Penger er verdiløse inntil du bruker dem.
  • 0
Husker følelsen. Det som kommer nærmest den følelsen i dag må være å vente på en releasedato til noe man gleder seg til. Som f.eks. Trials Fusion eller Watch Dogs. gLedet meg heltvilt til Fusion. Godt når det først kom.
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Savner den tida der ja
''eh'' - Link
  • 0
Den følelsen er nok fremdeles til stede når jeg kjøper spill i dag, men det er nok ikke like sterk som i de yngre år. Da kunne jeg like våken en hel natt i spenning, sykle som en gal ned til butikken på lanseringsdatoen og et par ganger også være på nattlansering. Var tider det gitt.
"But in the end, it's only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer."
  • 0
Kjenner nesten ikke denne følelsen lenger selv, så jeg savner den jeg også. Men hvis det er et spill som jeg har sett frem til veldig lenge har jeg fortsatt litt av den igjen, heldigvis
  • 0
Ingenting kommer til å bli som fra barndommen, men å vekke minnene er noe i seg selv det også. Det er sjeldent jeg gleder meg ordentlig til spill lenger, men det hender jo.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Jeg har mange minner fra barndommen hvor jeg leste om spill på nettet og klarte nesten ikke vente på at de kom ut. Mario Kart Double Dash!!, Twilight Princess (for Gamecube) og Wii (som var umulig å få tak i).

Det er vanligvis Nintendo-spill som jeg gleder meg mest til, senest for et par måneder siden med Donkey Kong Country Tropical Freeze.

Da Skyward Sword kom ut i 2011 kunne jeg ikke vente. Det er nok det spillet jeg har gledet meg mest til noensinne. Da jeg fant SS i postkasta var jeg nær ved å skrike av glede, noe som nok høres veldig rart ut.
  • 0
Er sjeldent jeg har gledet meg skikkelig til et spill, men det var jo veldig spennende da det skjedde. Dessverre kan ofte spenningen i forkant bidra til å øke forventninger og gjøre at spillet skuffer.

Ofte føler jeg tanken om en fremtidig/tidligere hendelse er bedre enn selve opplevelsen. Nostalgi er en sterk kraft.
  • 0
Veldig glad for å se at det ikke bare er meg det gjelder.
For min del gjelder nå og når jeg skal se eller lese anmeldelsene på spill som jeg har virkelig har gledet meg til. For eksempel watchdogs eller et batman arkham spill, men den gleden følelsen kan allikevel ikke måle seg med den gamle. Allikevel det er da noe.
  • 0
Denne bloggen er valgt ut som månedens blogg i Gamereactor #114, som slippes i midten av juni.
Tidligere redaksjonssjef hos Gamereactor Norge
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!