Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Faren din ass
- Parkour Gamer

Denne teksten var opprinnelig ment som en skriftlig tale til klassen min, for å gi en skikkelig forklaring på hvorfor jeg ikke har vært på skolen på en god stund. Jeg hadde også planer om å skrive en tekst om faren min, men jeg valgte heller å skrive denne, som jeg deler med dere der jeg føler meg hjemme.

"Er du Judas?" ble jeg spurt igår. Jeg ga det eneste svaret som kunne sikre tryggheten min, mens jeg sakte men sikkert tenker at jeg idag er den ultimate Judas mot personen som kaller seg for en slags psykopat, men som fremdeles sier at han har følelser for folk - Personen jeg vanligvis ville kalt for pappa.

"Hvorfor droppet du ut av skolen? er det bare pga ida?" - Siden jeg er forbanna lei spørsmål som det, skal jeg prøve å utdype litt, selv om det sikkert blir jævlig langt. Min vanlige forklaring er "Jeg er fucked up", men det holder ikke, for det sier folk ingenting.

Hvor skal jeg egentlig begynne? Jeg ble født 3 måneder for tidlig og har CP, som blant annet gjør at jeg går som en tulling, er ekstremt dårlig i sport og ikke er like kjapp i hodet som alle andre. Min far satt i fengsel store deler av barndommen min, og de gangene han var hjemme, var det ikke uvanlig at han ruset seg og lagde helvete hjemme. Jeg hadde noen gode venner før, som jeg etterhvert mistet kontakten med når jeg ble avhengig av noe som jeg holdt på med i flere år.

Dette gjorde også at jeg ble svært usosial på ungdomsskolen, og jeg hadde ikke et spesielt godt forhold til noen der. Så begynner jeg på Helse og Sosial i en klasse med bare jenter, og fortsetter med å være usosial, fordi jeg er klar på dag 1 at jeg ikke skal fortsette på den linjen uansett, jeg trengte bare enda et år til i mitt eget miljø. I samme perioden blir jeg også 'uheldigvis' forelsket i lillesøsteren til bestekompisen min, og etter et par måneder endte hun opp med å virkelig hate meg, fordi hun fikk vite det på helt feil måte.
Et år senere starter jeg på Bjørgvin, den beste nye starten jeg kunne ha fått. Ikke bare bryter jeg ut av den usosiale onde sirkelen min og får venner, men jeg får også følelser for en. Jeg kunne ikke bedt om noe bedre, rett og slett. Men etterhvert begynner de dårlige egenskapene mine å ta overhånd, og jeg blir det mange kaller 'Stalker'.

Det hele gikk bra helt til en dag tidligere i år når jeg gikk over streken, og ikke fikk vite annet enn at vedkommende var skuffet, mens jeg selv var skuffet over en helt annen situasjon og ikke fikk vite noe mer enn det. Med en overload av tanker og konklusjon om at jeg hadde gjort samme feil 2 ganger, gikk jeg inn i en dyp depresjon som jeg prøvde å dempe med å drikke, feste og holde meg langt unna skolen, som var som å strø salt i såret.

Det gikk muligens for langt den dagen jeg begynte å drikke på en 60% vodka før jeg skulle på skolen, og havnet på legevakten istedet. Ikke at jeg brydde meg spesielt på tidspunktet. Dagene etter fikk jeg detaljer om hvor mye jeg hadde såret denne personen, som gjorde tankene mine enda verre, og fikk meg til å utvikle et ganske stort hat mot ingen andre enn meg selv.
Dette førte til noen mentale sammenbrudd og et ukontrollerbart sinne over alt og alle. Igjen gjorde dette at jeg måtte til psykolog, prøve ut medisiner og vurdere innleggelse. Men det eneste jeg klarte å tenke på var hva som egentlig hadde bygget opp til dette. En desperat lengsel etter svar jeg bare kunne få fra én person, kombinert med være en selvutnevnt besatt stalker.

Det ble umulig for meg å tenke på noe annet, og før jeg skulle ta en endelig beslutning på å slutte på skolen, trengte jeg et nytt fokus med nye omgivelser. Derfor reiste jeg bort til Oslo for å feire jul med min far for noen dager siden. Kanskje en av de verste feilene jeg har gjort.

I løpet av disse dagene har jeg blitt slått, blitt holdt som et slags gissel og truet med knokejern, og hørt på en smerte de fleste andre i løpet av dette livet slipper. Det toppet seg igår når jeg sa at jeg ville reise hjem. På den tiden vi snakket, gjorde han alt for å få meg til å føle meg som verdens verste person, noe jeg allerede har gjort de siste månedene i sammenheng med lillesøsteren til bestekompisen min og Ida.

Men mest av alt ble jeg lettet over at han viste meg hvordan han virkelig er som person. Det finnes ingen sjanse i verden for at jeg skal feire jul med han etter dette, jeg er klar til å reise hjem idag med mindre jeg blir utsatt for mer helvete, og hvis jeg kommer meg hjem like hel, skal jeg personlig delta på juleavslutningen imorgen.

Hvis det har kommet noe som helst godt ut av dette, så må det være at han har fått meg til å gå enda lenger inn i meg selv som person, og se hvordan oppførselen min egentlig har vært.
Derfor vet jeg nå nøyaktig hvordan du ser på meg som person, Ida; Jeg har vært alt for lik på min far, som jeg begynner å se nå. Som blir jævlig desperat og legger seg flat når alt går til helvete, og som nærmest gjør hva som helst for å få en ny sjanse - Men han forandrer seg aldri. Du vil at jeg skal innse at du ikke kan ha meg i livet ditt med måten jeg har holdt på, og det hadde jeg ikke klart å se hvis du hadde svart på noen av meldingene mine.

Hvis jeg tar feil i det, vet jeg virkelig ikke hva mer jeg kan si - Men å få meg til å endelig se det, er det siste jeg kan takke han for, mens jeg innstiller meg på å aldri ha noe med han å gjøre igjen, og skyver vekk den ene personen fra livet mitt som mener han er den eneste som kan hjelpe meg.

Og med det har jeg to valg: Jeg kan la dette fucke meg ENDA mer opp, eller jeg kan bruke det til å bli - For en klisjé - Sterkere.
  • 0
Ekstremt velskrevet blogg, Thomas. Utrolig hvor forskjellig liv folk kan ha.
  • 0
Må si enig med Pakour Gamer.
"Sometimes good people make bad choices. It doesn't mean they are bad people. It means they're human."
  • 0
Sånn serr dude, det var litt gøy i starten med det Personlige Livet til SirThomas, men føler det begynner å gå litt langt nå. Ingen her er psykologer, og jeg spesielt har ingen anelse hvordan jeg skal reagere til slike nyheter du kommer med i denne bloggen.

Det begynner å bli litt for intimt, og jeg skjønner ikke helt hva du får ut av å poste de mørkeste delene, ikke bare av ditt, men av mange andres liv.

Jeg skjønner at det kan få være godt å "lufte".. frustrasjonen(?) en gang iblant, men kanskje ikke på et spillforum på nettet.

I'm sorry.
Living so the last night feels like a past life
  • 0
Vet ikke helt hva jeg skal kommentere her, men håper bare at du står på videre.

Velskreven blogg, forresten.

:
Vet ikke hva jeg skal kommentere her, men ønsker bare at du skal stå på.

Velskreven blogg forresten, litt trist å lese.

Lykke til videre eller noe sånt da
Kjedelig gutt som leser aftenposten og som får toppkarakter. Snart begynner jeg å like kaffe.
  • 0
Du skriver utrolig bra, ingen tvil om det.

Siterer JoEy_Odd:
Ingen her er psykologer


Vet ikke hva slags tilbakemelding jeg skal gi jeg heller.
''eh'' - Link
  • 0
  • gnyg
  • gnyg
DU TRENGER SERRIØST HJELP.
Is it the fear to fall in space that keeps us from understanding? The only way to find the power is to look inside Increase your fall on purpose and let this river flow Now you hold this secret, appeared out of the vacuum of space - Gojira
  • 0
Dette blir virkelig litt i mørkeste laget for meg, og jeg vil si at du har fremdeles en ting som du er helt suveren på; skriving. Dette er noe du burde fortsette med, og bruke til å slappe av.
AI DUN'T GEHT Y PPLZ R MÆD ÆTT DONULD TRUMP. HI IZ DUIN D SÆIM ÆS TSJANIA. BUILD THAT WALL. LOCK HER UP - Et poetisk innblikk i alt-right bevegelsen anno 2017
  • 0
Siterer Parkour Gamer:
Ekstremt velskrevet blogg, Thomas. Utrolig hvor forskjellig liv folk kan ha.


Du sier ikke det.

Siterer JoEy_Odd:
I'm sorry.


Wow, en seriøs tilbakemelding fra Joey. Sjokkert.

Siterer Sofaspilleren:
Lykke til videre eller noe sånt da


Takk for det!

Siterer Subject 17:
Du skriver utrolig bra, ingen tvil om det.


Betyr mye.

Siterer gnyg:
DU TRENGER SERRIØST HJELP.


They can't help you. Your mind, it's... Broken.

Siterer A to the H:
Dette blir virkelig litt i mørkeste laget for meg


Virker som om det ble det for de fleste.
  • 0
Dette var noe man kan kalle utlufting ja, ingen tvil om det. Det virker nå som du har rimelig god kontroll på tankene dine ut i fra hva du skriver, og dermed grei kontroll på situasjonen og eventuell sinne.

Jeg tror og du har en god psykolog i deg selv ettersom du faktisk kommer frem til at du ønsker å dele dette. Det er jo nødt til å være noe reflektert siden du tar dette steget, det tenker i alle fall jeg.

Dette er sikkert mye å ta inn over seg for folk som ikke har opplevd å være på bunnen. Mange tror kanskje de har uhell i livet og tror de er deprimerte, men det er noe helt annet å faktisk treffe "Rock Bottom".

Selv har jeg dratt meg gjennom helvete og tilbake flere ganger i løpet av livet, og vet hva motgang er. Og jeg kan uten større problemer se hva tankene dine okkuperes med, om det går an å si, for tiden. For dette er jo noe som har fulgt deg lenge.

Fint at du lufter ut og deler dette med "noen", og du skal vite at du har min moralske støtte. Hvertfall i denne tiden da samhold og familie er på alles tunger, for det er viktig å huske på at det er ikke alle som har vokst opp i et glansbilde.
I don't start trouble.. I finish it!
  • 0
Velskrevet ja, men ikke veldig morsomt å lese...virker ikke spesielt bra dette her akkurat, Får håpe ting ordner seg så litt du får feiret jul i fred og ro i hvertfall.
"But in the end, it's only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer."
  • 0
Det har vel vært ganske klart en stund nå, men du bør prøve deg på å gå til en psykolog.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Mange har skrevet det allerede, men jeg la også spesielt merke til det i denne bloggen, du skriver sykt bra!
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!