Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

2019 er snart over og nok en gang oppsummerer jeg året ved å se tilbake på spillene jeg har gått gjennom.
I år var det vanskeligere enn noen gang å fylle opp listen, kanskje litt på grunn av at 2019 har vært et roligere spillår enn 2018 og 2017 var, samtidig som vi også har fått mye bra i år også. Den største årsaken er nok heller at listen over spill jeg ikke har spilt i år, er vesentlig større enn topp 10 listen...
Derfor var det ingen stor prestasjon å komme seg inn på årets topp 10, men rangeringen var derimot ingen enkel affære, sett bort ifra en ganske soleklar førsteplass. Here goes:

10. Total War: Three Kingdoms

Total War-serien har holdt koken i snart 20 år og levert etter hvert svært så populære strategispill. Her kan du dykke ned i ulike tidsepoker og rekruttere hærskarer som vil barke løs på hverandre i masseslagsmål som få spill kan måle seg med. I Three Kingdoms tar vi turen til fortidens Kina og Han-dynastiet, hvor kampen om makten over Kina herjer som verst. En spennende setting og nye funksjoner, men samtidig den gode gamle Total War-følelsen gjør Three Kingdom til et spill som er verdt å nevne fra året som har gått. Uten at undertegnede kan skryte på seg å være blodfan av serien.

9. Crash Team Racing: Nitro Fueled

De siste årene har PlayStation-klassikerne rent inn som perler på en snor. I 2017 fikk vi et gjensyn med de tre første Crash Bandicoot-spillene, mens 2018 vekket liv i dragen Spyro. I år svingte Crash Bandicoot nok en gang inn i den nye generasjonen, da gjennom en ny utgave av gokart-spillet Crash Team Racing. Med Nitro Fueled har utvikler Beetbox tatt utgangspunkt i originalspillet, krydret det med litt fra Crash Tag Team Racing og ikledd det hele i en ny drakt. Crash og kompani ser bedre ut enn noen gang, spillet er stappet med innhold både til spill alene og over nett og er i all hovedsak veldig likt slageren jeg selv spilte relativt mye på PlayStation tilbake i tiden. Samtidig virker det også å være vanskeligere enn jeg trodde, for Nitro Fueled kan tidvis være ganske brutal motorsport. Fokuset på "sladding" og "boosting" for å få nok fart, gjør spillet mye mer krevende enn konkurrenten Mario Kart og man må virkelig holde tunga rett i munnen om man ønsker å kapre førsteplassen.

Med tanke på onlinedelen trodde jeg kanskje jeg kom til å spille det mer enn hva som har vært tilfellet i år, men Nitro Fueled var allikevel en fornøyelig affære så lenge det varte.

8. Concrete Genie

Et lite spill utviklet av et nokså lite selskap kjent som Pixelopus, (som står bak Entwined) dukket ikke opp på radaren min før helt på tampen av året. Det fortjener allikevel sin del i rampelyset. Concrete Genie forteller en historie om en gutt som blir mobbet for sin lidenskap for kunst og tegning. Som om ikke det er nok, blir byen hans fylt i et mystisk mørke. Ved hjelp av en magisk malekost som kan vekke til live levende portretter, får han i oppgave å bringe fargene tilbake til byen igjen. Concrete Genie sin engasjerende og ganske samfunnsaktuelle historie, kombinert med et ganske unikt og kreativt gameplay, gjør det til et spill som er vel verdt å få med seg blant AAA-slagerne som pleier å tiltrekke seg oppmerksomheten.

7. Devil May Cry 5

2019 har virkelig vært et år hvor Capcom er tilbake med et brak, blant annet med et nytt tilskudd til sin aldrende Devil May Cry-serie. Men alder er bare et tall sies det, noe Devil May Cry 5 virkelig kan skrive under på. Med sin nye grafikkmotor RE Engine ser Dante og gjengen bedre ut enn noen gang, faktisk noe av det mest imponerende som er levert grafikkmessig i et spill noen gang. Handlingen er herlig tullete og det actionpregede kampsystemet gjør at spillet knapt er kjedelig et sekund. Legger du til en av årets mest fengende låter i "Devil Trigger", så har du et spill skreddersydd for DMC-fansen, men også et meget godt alternativ for den som er ute etter litt uhøytidelig action.

6. Astral Chain

Platinum Games har begynt å opparbeide seg en ganske sterk portefølje med spill som Bayonetta, Vanquish, Metal Gear Rising: Revengeance og NieR: Automata. Deres siste prosjekt: Astral Chain kom litt ut av intet med sin annonsering tidligere i år og lansering allerede i høst. Spillet finner sted i fremtiden hvor verden invaderes av dimensjonelle skapninger kalt "chimeras". Du påtar deg rollen som animepoliti i stand til å "temme" disse skapningene ved bruk av magiske kjettinger. Og det er dette det spinnville kampsystemet er bygget rundt. Bruk av ulike chimeras er nøkkelen til å vinne i kamp og har man spilt et og annet spill fra Platinum Games før, så vil du fort kjenne deg igjen her. Samtidig er det ganske unikt ved bruk av disse magiske kjettingene, som du kan bruke til både å binde fast fienden, eller slenge de unna deg. Dette skaper et omfattende og interessant kampsystem som, på tross av kanskje ikke å være like "over-the-top" som Rising og Bayonetta, fremdeles er svært actionpreget og underholdende til tusen.

5. Star Wars: Jedi Fallen Order

Etter makkverket Rise of the Skywalker (og i grunn trilogien som helhet), trengte Star Wars virkelig en opptur for min del. Heldigvis var Jedi Fallen Order nettopp det. Det sprenger ingen grenser for verken historieformidling eller karakterutvikling, men er spennende nok til å holde koken hele veien. Det er også svært tydelig at Titanfall og Apex skaper Respawn Entertainment har virkelig tatt seg friheten til å hente inspirasjon fra andre spill, for har du spilt et og annet i action-adventure sjangeren tidligere, vil du kjenne igjen absolutt alt som Fallen Order har å by på. Koblingen til Soulskiroborne er kanskje det spillet legger minst skjul på, både gjennom meditation point som opptrer som "bonfires", men også kampsystemet som i stor grad baserer seg på "dodging" og "parrying" av fiendenes angrep. Til å begynne med er det på grensen til å være komisk, men Fallen Order klarer samtidig å pakke alle "hermingen" inn i noe som føles som dens eget. Alt flyter godt, både plattforming, utforskning og lyssabelkamper er givende og lyd og bilde supplementerer spillet meget godt. Men det beste av alt er at Star Wars-følelsen virkelig er der hele veien, noe som til syvende og sist er det som løfter spillet fra middels til godt.

4. Resident Evil 2

Jeg pleier alltid å være usikker på hvorvidt jeg skal inkludere nyversjoner av eksisterende spill på en årets spill-liste. Stort sett handler det om spesielle unntak, men Resident Evil 2 behøver nettopp ikke det. Klassikeren fra 1998 har nemlig blitt skapt på nytt, fra bunnen av og således er Resident Evil 2 anno 2019 omtrent et helt nytt spill. Lyd, bilde, leveldesign og gameplay har blitt renovert fullstendig, selv om handlingen er tilnærmet den samme. Men det beste av alt er hvordan denne "remaken" klarer å bevare den vanvittig anspente stemningen fra originalen. Omgivelsene er bekmørke, bakgrunnsmusikken er skummelt diskré og plutselig overfalles du av zombier som er blant de mest grafisk imponerende som er å finne i er videospill per dags dato. Måten du kan mikse og trikse sammen utstyr og sakte, men sikkert navigere deg gjennom den "gudsforlatte" politistasjonen hvor alt henger sammen, er intet annet enn nervepirrende fascinerende. Og sist, men ikke minst har Mr. X større betydning enn noen gang. Den massive skapningen vil følge etter deg gjennom store deler av spillet og får du først ristet han av deg, vil du høre han trampe og smelle i dører, mens han fortsetter å jakte deg ned. For en grufullt herlig opplevelse.

3. Kingdom Hearts III

Det er 14 år siden Kingdom Hearts 2 ble sluppet på PlayStation 2 og siden har fansen gått og revet seg i håret i vente på få kloa i oppfølgeren. Mange sidespor har sett dagens lys i mellomtiden, noe som har gjort at historien i Kingdom Hearts-serien nå har blitt tilnærmet umulig å nøste opp i. Det skal sies at Kingdom Hearts 3 gjorde et hederlig forsøk, kanskje det beste som var mulig å få til med det røret som Sora og gjengen hans har rotet seg opp i. Men, Kingdom Hearts har alltid vært en serie hvor verdener, kamper og musikk har stått i sentrum og heldigvis klarer Kingdom Hearts 3 å videreføre denne tradisjonen. De nye Disney-områdene er slående vakre, spennende å utforske og lar deg stifte bekjentskap med herlige rollefigurer. Og musikken til legendariske Yoko Shimomura fyller det hele med en herlig blanding av nyskapende nostalgi. Det er en herlig hyllest til det som startet som tidenes snåleste crossover og en serie jeg selv har hatt og fortsatt vil ha et spesielt forhold til.

2. Death Stranding

Da Hideo Kojima brøt med sin mangeårige arbeidsgiver Konami, var mange spente på hva det neste prosjektet til den geniale spillguruen kunne være. Trailere og forhåndstitter gjorde oss aldri særlig klokere og selv etter å ha spilt Death Stranding kan man lure på om det har gjort noe nytte. Death Stranding er en merkverdig blanding av masse rare idéer og ender til syvende og sist opp som et slags postapokalyptisk postmann-spill. Historien er i klassisk Kojima-ånd enormt forvirrende, men den klarer stadig å pirre interessen din. For det trengs, skulle man tro. Death Stranding har nemlig en gameplay-syklus som ser vanvittig kjedelig ut, men det endrer seg på en helt surrealistisk måte så fort man setter seg ned med spillet selv. Det er usannsynlig givende å traske gjennom villmarken for å levere ordre, igjen og igjen gjennom hele spillets gang. Det er en massiv verden du legger ned distansene i og områdene er både slående vakre, men også utfordrende og krevende. Det hele krydres med skuespillerprestasjoner i verdensklasse, et lydbilde som passer som hånd i hanske og en historie som nevnt tidligere river tak i deg og ikke slipper før rulleteksten er på skjermen. Kojima klarte det nok en gang. Var vi noensinne i tvil?

1. Sekiro: Shadows Die Twice

I motsetning til andre utviklere som har holdt seg på et relativt stabilt nivå store deler av min spillkarriere, har From Software gått fra å levere spill jeg fryktet til spill jeg kommer til å kaste lommeboka mi etter i all fremtid. Med Sekiro tar de den brutale formelen sin enda et steg videre. Du får fortsatt grisejuling og det ofte og denne gangen står du også helt på egne bein. Hele spillet må gjennomføres solo og dette tvinger deg til å virkelig måtte lære kampsystemet ned til hver minste detalj. I motsetning til tidligere "Souls"-spill baserer Sekiro seg i stor grad på å blokke og parrere motstanderens angrep, for å slite de ut for så å sette inn et såkalt "nådestøt". Dette krever tålmodighet, kløkt og vilje, for fiendene og spesielt bossene vil til tider feie gulvet med deg. Men når man først lærer seg kampsystemet, man lærer seg fiendenes bevegelser og makter å utnytte dette til din fordel ... halleluja.
Noen av bosskampene i Sekiro er blant de desidert beste From Software noensinne har skapt og i tillegg har Sekiro et leveldesign som også er helt på linje med de andre Souls-spillene. Fokuset på å fortelle en mer lettfordøyelig historie er også mer tilstede her enn tidligere, noe som kanskje gjør Sekiro til et litt mer tilgjengelig spill enn hva Dark Souls og Bloodborne klarte å være. Men på tross av alle nyvinninger er Sekiro et From Software-spill tvers igjennom. Og takk høyere makter for det.

<bild>
"But in the end, it's only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer."
  • 0
Jaggu lite jeg har spilt på denne listen merker jeg.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Kingdom Hearts 3 <3

Lagt til 2020-01-14 13:04:
Kingdom Hearts 3 <3
Det å røyke strå, det er det samme som når 14-åringene drikker seg "drita" på Burn.
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!