Forbidden Siren

Forbidden Siren slippes 12. mars til PlayStation 2

Helt siden jeg fikk prøve Forbidden Siren på Playstation Experience i høst, har jeg gått og gledet meg til denne utgivelsen. Ville vi få et like godt spill i horror genren som Silent Hill serien? Da jeg senere leste at en reklame for spillet måtte fjernes fra Japansk TV, grunnet noen marerittfremkallende scener, ble jeg enda mer henrykt og forventningsfull.

I dette surrealistiske og mørke spillet utspiller historien seg rundt landsbyen Hanuda. Da den unge studenten Kyoya Suda dukker opp i landsbyen, kommer han over et merkelig rituale i skogen, men blir oppdaget av en gal politimann med pistol. Kyoya må ta bena fatt, og i sin panikkslagne flukt kjører han over den forskrudde politimannen. Han går ut av bilen for å si unnskyld, men politimannen som skulle vært død etter kollisjonen, reiser seg istedet opp og plaffer ned gutten. Landsbyen blir rammet av et jordskjelv. Over åsen uler en sirene. Noen timer etterpå våkner Kyoya. Regnet er blitt rødt og farlig. Innbyggerne har forduftet, og i stedet er det zombier som sleper seg gjennom gatene. En mystisk dame forteller han at det røde vannet har gjort noe med ham.

Forbidden Siren inneholder en rekke elementer som er velkjente fra genren. Karakterene som spilles er svake i forhold til fienden, så stealth eller flukt er ofte de beste strategiene. Omgivelsene er mørke og dystre, og landsbyen virker forlatt og skitten. Tåken ligger konstant over landskapet og gjør sikten dårlig. Zombiene beveger seg akkurat sakte nok til at det er mulig å stikke av eller fyre av et hagleskudd. Men ikke alt er som vi har sett før. Det som er nytt, er det som kalles "sight-jacking". Oversatt betyr det å sniktitte. Ved bruk av L2 knappen og den venstre analoge spaken, finner du zombiene som skjuler seg området og du kan se gjennom zombienes øyne. Når du går inn i dette såkalte søket, er det som om du stiller inn en skurrete TV.

Det er i alt 10 karakterer som skal spilles i over 70 ganske korte missions. Handlingen går over tre dager og inne på hendelseskartet (Link Navigator) er dagene delt inn som en timeplan for hver er person. Karakterene byttes på hele tiden, og tidspunktene går om hverandre, linkes og møtes. Alle oppdrag går stort sett ut på det samme; beveg deg fra det ene stedet på kartet til det andre. På veien mot målet skal det plukkes opp gjenstander til gåter som må løses, eller en bortkommet overlevende må tas hånd om samtidig som zombiene glefser etter deg. Selv om dette er survival horror, er det like mye et adventure spill. Spillet er ikke vanskelig. De fleste gåtene er greie og overkommerlige, men innimellom dukker det opp noen oppgaver som er litt mer krevende.

Følelsen av at det er surrealistisk og rart går fort over. Det at personene byttes på kontinuerlig, og at handlingen ikke går i kronologisk rekkefølge er selvfølgelig med på å gi det en viss effekt. Faren er at man blir forvirret, og tenker at spillet kanskje ikke inneholder en mystisk historie i det hele tatt, men at det rett og slett kun dreier seg om skumle zombier og hvordan de skal unnvikes. Etter å ha spilt i noen timer er nysgjerrigheten på hva som egentlig har skjedd i landsbyen, helt borte. Spillet mangler input i handlingen, og dermed også driven til å finne ut hvordan det ender.

Begeistringen på Playstation Experience har nok blitt mer lunken etter denne opplevelsen. Visst er spillet guffent og creepy, og det inneholder mange snodige ting som ikke er nødvendig for selve spillet, men som bare er der for å gjøre det enda mer merkverdig. Spillet er likevel et helt ordinært survival horror spill, hvor zombiene har til hensikt å skape frykt og paranoia. Jeg er sikker på at de som liker genren vil få mange grøssale opplevelser i Forbidden Siren.