Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Fate/Extella Link

Fate/EXTELLA LINK

Anders har kjempet seg igjennom utallige fiender i Fate/EXTELLA LINK. Lever det opp til forventningene?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Skjebnen ville ha det til at 2019 ble året hvor jeg og Marvelous Inc. skulle stifte et tettere bekjentskap med hverandre. Først ut ble God Eater 3 for drøyt en måned tilbake, etterfulgt av en oppfølger til et spill basert på en ganske populær serie. Fate/stay night er navnet på den visuelle novellen skapt av Type-Moon. Selve universet har derimot kanskje blitt mest kjent gjennom anime-adaptasjonene, hvor Fate/Zero er serien med klart mest kvalitet. Når sant skal sies begynte Marvelous å blande seg inn i arbeidet til Type-Moon allerede i 2010, med spillet Fate/Extra på PSP. Deretter fulgte en alternativ oppfølger ved navn Fate/Extra CCC og Fate/EXTELLA: The Umbral Star for intet mindre enn et par år siden. Med mindre tiden nå er kommet for Fate/EXTELLA LINK, et spill som i utgangspunktet er utviklet til nyere konsoller, men som utrolig nok også er å finne på den «døende» Vitaen.

HQ

Fate/EXTELLA LINK er bygget opp rundt den stadig mer utbredte Dynasty Warriors-formelen og lar deg spille gjennom en historiemodus, tilleggsbaner, samt en onlinedel. Historien trekker tråder helt tilbake til Fate/Extra og gir veldig lite mening om man hopper rett inn i EXTELLA LINK. Allikevel må det påpekes at spillet ikke slipper helt unna kun fordi det har oppfølgerstempelet smeltet inn i HTML-koden sin.

Fate-serien handler om mennesker som er i stand til å tilkalle reinkarnasjoner av historiske helter. Disse blir kalt «tjenere» og kan være kjente personligheter som både Kong Arthur og Robin Hood. Konseptet er med andre ord ganske interessant, men EXTELLA LINK utnytter dette på en særdeles dårlig måte. Hele historiedelen er et sammensurium av statiske mellomsekvenser, lite substans, mål eller mening. En eller annen uinteressant slemming skal gjøre et eller annet skummelt ingen aner hva er, men du må stoppe han. Hele seansen er kort, kjedelig og i grunn fryktelig lite matnyttig for spillet som helhet. Dialogene er også tidvis rent pinlige. Ikke helt på nivå med Fate/stay nights legendariske: "people die if they are killed", men de er fortsatt ganske overdrevne. Figurene snakker japansk, så om det er oversettelsen sin skyld kan godt tenkes.

Fate/Extella Link
Hvorfor må figurene alltid ha denne samtalen før de gyver løs på hverandre...?

Heldigvis er EXTELLA LINK et spill som ikke er så altfor avhengig av en god historie til å dra det videre. For de som er kjent med de etter hvert flere og flere Dynasty-lignende spillende, vil kjenne igjen både oppdragsstruktur, kampsystem og banedesign. Historien tar deg gjennom totalt 27 baner som er bygget opp av ulike sektorer. Hver av disse sektorene har en enorm mengde hjernedøde fiender du lett kan feie ned, mens det etter hvert vil dukke opp sterkere fiender du må ta ned for å komme videre. I tillegg kan oppgavene gå ut på å ta over ulike sektorer og eskortere allierte til bestemte områder. Når alle deloppgavene er løst dukker det stort sett opp en «boss» du må knerte for å oppnå seier.

Dette er en annonse:

Personen du styrer er en generert, oppdiktet figur ved navn Hakuno Kishinami. Eller eventuelt hva enn du måtte ønske å kalle mennesket. Antall tjenere din figur er i stand til å tilkalle er ganske imponerende. Det er 16 stykker som returnerer fra foregående titler, samt 10 nye fra EXTELLA LINK alene. Etter hver bane blir du sendt til en «hub» hvor du kan utføre en rekke tilpasninger til de ulike tjenerne dine. Hver tjener har blant annet en palett du kan utstyre med opptil 4 aktive evner. Du kan også tilegne de passive evner som f.eks. økt skade eller forsvar eller bytte kostymer du oppnår utover i spillet. Tjenere du bruker vil oppnå erfaringspoeng etter hver kamp og således øke i nivå etter hver bane du gjennomfører. På denne måten er det fort gjort at de du ikke bruker vil henge etter om du plukker ut noen favoritter. Dette løses derimot veldig enkelt ved at du kan betale penger for å øke nivået til helter du ønsker å holde tritt med andre. Inntektene du får etter hver bane er relativt stor, så du trenger aldri å være redd for at kontoen skal gå i minus.

Med så mange forskjellige helter å velge mellom skulle man tro at gameplayet er både variert og spennende. Men i tradisjons tro går disse Dynasty-spillene ut på at du i bunn og grunn gjør det samme om og om igjen. På hver eneste bane går du rundt og denger ned tusenvis av fiender. Tjenerne ser kanskje ulike ut, men har allikevel et ganske likt bevegelsesmønster på tross av forskjellige evner. Og å bruke de samme 4 evnene et tresifret antall ganger på hver bane oppleves som alt annet enn variert. Tingene du tilegner figurene før kamp har også lite betydning, så lenge du klarer å mose knappene kjapt nok. Det er først på vanskelighetsgraden "very hard" som låses opp når du er gjennom hele historien, at spillet begynner å bli utfordrende. På denne måten virker det nesten som spillet har en liten identitetskrise, hvor det fremstår som det dypeste rollespillet før kamp og et generisk «hack-and-slash» så fort du entrer kamp.

Fate/Extella LinkFate/Extella Link
Fate/Extella LinkFate/Extella Link
Dette er en annonse:

Det skal dog sies at man finner noen vesentlige forskjeller mellom figurene. Først og fremst har de ulike "basisstats", hvor noen påfører mer skade, mens andre kanskje tåler mer. Hver tjener er også delt inn i en egen klasse, f.eks. «Saber» som den klassiske ridderen med fokus på nærkamp, «Caster» med kraftige magiske evner og «Archer» som en mer bevegelig type med fokus på avstandsangrep. Hver tjener har også en egen «Moon Drive» du bygger opp mens du meier ned fiender. Denne statusen øker skaden og lar deg utføre et spesialangrep. Etter å ha feid ned nok skadedyr, eller plukket opp "power-ups" spredd omkring på banen, kan du også utføre en tjeners klassiske «Noble Phantasm». I all hovedsak er dette figurens kraftigste angrep, en «over-the-top» evne som egentlig bare drar med seg hele skjermen inn i en enorm eksplosjon. Og fyrverkeri, stjerner, laserstråler og annet spetakkel er det i grunn nok av gjennom spillets gang. Det er relativt sjeldent du faktisk ser hva som foregår på skjermen.

Alle rare påfunn til side, så er Fate/EXTELLA LINK fortsatt et Dynasty Warriors-type spill. Eller "musou" som de så fint heter. Og det er noe med disse spillene som gjør de så utrolig mye mer artige enn de overhodet har grunn til å være. Å denge løs på tusenvis av individer med helt tullete overdrevne angrep er bare fryktelig givende. Er oppskriften simpel? Ja.
Er den ensformig? Ja. Gjør det egentlig noe? ... Tjæ.
Spillet skal naturligvis ikke triumfe gjennom kun fordi det er gøy, men det gjør at man kan klare å se litt bort ifra enkelte av spillets svakere sider. Jeg brydde meg ikke det døyt om historien til spillet, men ville stadig fortsette videre i historiemodusen for det. Tar man for seg det faktum at spillet også har et hav av ting å låse opp, det være seg kostymer, musikkfiler, "lore" til hver enkelt figur og bilder, skal det heller ikke stå på innholdet. Til syvende og sist går man selvfølgelig lei, men veien dit er lengre enn man skulle tro.

Fate/Extella LinkFate/Extella Link

Rent visuelt ser heller ikke spillet så aller verst ut. I fare for å virke dobbeltmoralsk etter å ha sagt meg lei "anime"-stilen i God Eater 3, skal jeg heller ikke skryte EXTELLA LINK sin opp i skyene. Men her er det samtidig brukt en stil som bikker litt mer mot de visuelle novellene, som naturligvis passer dette spillet veldig bra. Figurmodellene er som snytt ut av opphavsmaterialet og spillet kjører også godt med tanke på hvor mye ymse som er å finne på skjermen til enhver tid. Et heftig lydspor bidrar også på stemningen og er vel den biten man snart kan regne aller mest med i japanske spill.

Det er kanskje også verdt å nevne at spillet har en onlinedel. Den inneholder ikke mer enn én modus kalt "King of the Hill", hvor man spiller 4 mot 4 i kamp om å ta over fiendens områder og stå seirende igjen til slutt. Her tar du i bruk de ulike figurene i spillet med mulighet til å tilpasse hver enkelt til en viss grad før hver kamp. Denne modusen introduserer blant annet "klassetårn" som det kun er tjenere tilhørende den spesifikke klassen som har mulighet til å låse opp. Overtar man disse gir man laget enkelte fordeler. Uten mulighet til å ha fått prøve onlinedelen tenker undertegnede at det sikkert kan være moro i en begrenset periode.

Fate/Extella Link

Tilhengere av både Fate-universet og musou-spill vil sannsynligvis elske spillet. Fate-fansen alene kan nok like det godt. Resten må nok ta en tur i tenkeboksen først.

Fate/EXTELLA LINK er et spill som er litt vanskelig å vurdere på grunn av sin relativt beskjedne målgruppe. Tilhengere av både Fate-universet og musou-spill vil sannsynligvis elske det. Fate-fansen alene kan nok like det godt. Resten må nok ta en tur i tenkeboksen først. For sistnevnte kan det fremdeles være noe moro å hente her, men et allerede veletablert univers, en forglemmelig historie og uunngåelig repeterende gameplay gjør at spillet skiller seg lite fra andre, mer kjente spill som Hyrule Warriors og Fire Emblem Warriors.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Fin presentasjon med utsøkt musikk, det merkverdig vanedannende "musuo"-gameplayet, mange figurer å velge mellom, tilpasningsmuligheter, innholdsrikt.
-
Syltynn historiedel, lite variasjon og uunngåelig repetitivt i lengden, ren plankekjøring på lavere vanskeligsgrader, bringer lite nytt til sjangeren.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

2
Fate/EXTELLA LINKScore

Fate/EXTELLA LINK

ANMELDELSE. Skrevet av Anders Aarhus

Anders har kjempet seg igjennom utallige fiender i Fate/EXTELLA LINK. Lever det opp til forventningene?



Loading next content