Norsk
Gamereactor
artikler
World of Warcraft

Farvel, World of Warcraft

Anders reflekterer over sine minner med World of Warcraft, et spill han har spilt halve livet sitt, men som han nå ser seg ferdig med.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

For 15 år siden, på datoen den 6. januar, ruslet jeg og mine venner rundt i den lokale spillbutikken. Noe vi for så vidt alltid pleide å gjøre i skoletiden. Jeg bet meg merke i at samtlige 3 gikk bort til PC-hyllen og hentet ned en nokså tykk kopi av et spill, hvor det på forsiden var avbildet en alv og en dverg. Lite vitende om hva dette spillet gikk ut på, tok jeg også med meg et eksemplar bort til kassen. Det skulle vise seg å prege mitt videospill-liv i lang tid fremover.

World of Warcraft var ulikt alt annet jeg noensinne hadde sett. Jeg hadde drevet med videospill i ti år allerede og således fått litt kjøtt på beinet, men dette overgikk det meste. Den enorme, tilsynelatende endeløse verdenen man kunne vandre fritt i, den overveldende friheten og tilpasningsmulighetene, samt det faktum at mange av figurene som løp omkring faktisk var styrt av andre, virkelige spillere. Det var en så ny og unik opplevelse som nesten ble altoppslukende.

World of Warcraft
Hvem kommer vel noensinne til å glemme følelsen man satt med første gangen denne skjermen dukket opp?

Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at World of Warcraft, og i og for seg MMORPG-sjangeren generelt, er vanvittig tidkrevende. Det faktum at du stadig må bevege deg over store avstander gjør at en enkel oppdragsprosess gjerne kan ta flere timer. Med alt innholdet spillet har å tilby, både med og mot andre spillere, X-antall klasser og raser, tusenvis av oppdrag og steder å besøke, er det klart timene flyr om man velger å dedikere seg ordentlig. På det mest intensive, nærmere bestemt perioden Burning Crusade/Wrath of the Lich King, ble jeg ofte sittende fra etter skoletid til jeg gikk og la meg, som gjerne kunne være etter midnatt...

For min del var også Wrath of the Lich King spillets høydepunkt på alle mulige måter, både med tanke på innhold og min dedikasjon. Senere har jeg fortsatt å følge spillet jevnt og trutt, men med stadig synkende interesse. Blizzard har gjort mange endringer gjennom årets løp og gradvis gjort spillet mer og mer tilgjengelig for folk flest. Det er utelukkende positivt om man ikke ønsker å ha spillet som deltidsjobb, men paradoksalt har det også fjernet mye av gleden man fikk når det måtte legges ned litt innsats for å oppnå ting i spillet. Sluttspillet føles ikke lenger som noen særlig unik prestasjon å gjennomføre, og det er klart man også blir lei av å levle opp nye karakterer gjennom de samme områdene og de samme oppdragene igjen og igjen.

World of Warcraft
Ah, the Barrens. Tidenes desidert beste savanne. Hvor mange timer har jeg vel ikke tråkket rundt her.

Det at jeg også i senere tid virkelig har fått tilbake gleden ved konsollspilling igjen gjør at jeg har falt litt bort fra PC-spilling generelt. Unntaket er at jeg fortsatt er nokså aktiv i League of Legends, et spill som føles litt lettere å "hoppe inn og ut av" og bare legge ned et par timer i her og der, enn det World of Warcraft gjør. Dette gjør at sistnevnte nå er i ferd med å forsvinne fra prioriteringslisten min. Denne gangen sannsynligvis for godt.

Jeg har stadig tenkt tanken om å gå tilbake til spillet, særlig nå nylig med spillets siste utvidelse, Shadowlands. En utvidelse som virker ganske interessant. Samtidig vet jeg at det bare vil bli for en liten stund før jeg faller av igjen, for det har vært et faktum de siste tre-fire utvidelsene. Og det har lite for seg å spille et spill som World of Warcraft et par uker, for så å forsvinne og komme tilbake igjen et halvt år senere. Spill i denne sjangeren lever tross alt av jevnlig påfyll av innhold og da gjelder det å holde seg oppdatert. Slike oppdateringer har også kommet hyppigere de siste årene og det har således blitt desto vanskeligere å holde følge. Derfor velger jeg heller nå og si meg helt ferdig med spillet og ta et endelig farvel.

World of Warcraft
Min trofaste paladin og lengstlevende karakter av alle.

Det jeg sitter igjen med etter nær sagt et halvt liv med World of Warcraft, er heldigvis et hav av minner. Minner jeg tror jeg kommer til å verdsette mer når jeg velger å legge bort spillet. Det er få ting som trigger nostalgien mer enn å skru på musikken fra Elwynn Forest eller The Barrens, følelsen jeg fikk første gang jeg logget på og tok mine første skritt i Azeroth, tenke tilbake på hvor spennende det var å raide steder som Ulduar og Icecrown sammen med en gjeng gale italienere, eller den ambivalente følelsen man satt med etter å ha spilt med venner i timesvis, så lenge at det snart led mot daggry.

World of Warcraft har gitt meg mye, tidvis kanskje for mye, men når alt kommer til stykket er det stort sett gode ting jeg sitter igjen med. Jeg er fremdeles nysgjerrig på hele Warcraft-universet og kommer nok til å fortsette å følge med på historien, karakterene og det som skjer videre med spillet. Ikke minst kommer jeg til å tviholde på alle de gode øyeblikkene og minnene jeg har fått gjennom alle disse årene. Men min tid som "aktiv" World of Warcraft-spiller er herved over. Fare you well.

Hva er ditt beste minne fra World of Warcraft?

Relaterte tekster

World of WarcraftScore

World of Warcraft

ANMELDELSE. Skrevet av Mikael Sundberg

Blizzard serverer endelig deres enorme online-verden, og Mikael Sundberg forteller alt om det fortryllende universet!

Farvel, World of Warcraft

Farvel, World of Warcraft

ARTIKKEL. Skrevet av Anders Aarhus

Anders reflekterer over sine minner med World of Warcraft, et spill han har spilt halve livet sitt, men som han nå ser seg ferdig med.



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.