Family Party: 30 Great Games Obstacle Arcade

Det skjer hele tiden: Noen kreative sjeler finner ut at «Hei, dataspill selger. La oss hoppe på bølgen, røske sammen noen nuller og entall og tjene noen lettjente gryn.» Dermed setter de sammen et spill fullstendig blottet for sjel, pakker det inn i et spillcover som ikke gang forsøker å skjule den latterlige kvaliteten, og prøver å loppe stakkars uvitende og lettlurte foreldre for deres hardt inntjente penger. Legger man på toppen av det hele lanseringen av spillet parallelt med lanseringen av en ny konsoll, er seieren så godt som sikret.

Kjære utviklere, det er på tide at dere skjelver. Jeg har nemlig avslørt dere. Ikke at dere var spesielt vanskelige å avsløre, men likevel...

Family Party: 30 Great Games Obstacle Arcade er det nyeste tilskuddet til Family Party-serien, en serie som ikke akkurat ringer noen bjeller i min hukommelse. Og etter å ha spilt Wii U-tilskuddet, skulle jeg ønske at det kunne forbli sånn. Men slik er det: Noen av oss her i verden må lide for å spare dere andre uskyldige for lidelser (takknemlighetsmailer mottas med takk).

Opplegget er temmelig enkelt: Man tar et tredvetalls småspill, stapper dem inn i ett og samme spill, og lar opptil fire spillere konkurrere mot hverandre. Opplegget fungerer som kjent relativt bra i Wii Sports Resort, Mario Party-serien og Nintendo Land. Men dersom du kjøper dette spillet i håp om å få noe av det samme, da er du enten lettlurt, uvitende eller hevnlysten mot den stakkar du gir spillet til.

Til tross for den forlokkende tittelen er det ingen av spillene som kan karakteriseres som Great. I beste fall finner man noen som er middelmådig underholdende i ett minutt, men selv med fire spillere blir dette aldri bedre enn middelmådig. Til det er grafikken for horribel, bakgrunnsmusikken fullstendig blottet for sjel og kreativitet, spillene altfor enkle og spillets hovedmaskot noe så inn i granskauen irriterende. Min eneste skadefro trøst med tanke på de stakkars barna som må spille dette spillet, er at foreldrene sannsynligvis får lide med ved å måtte høre på den fæle musikken og stemmene i spillet.

Noen vil påstå at det er urettferdig overfor spillet at en hardbarka gamer godt oppi tjueårene skal anmelde et spill rettet mot barn. Det kan jeg være enig i, men som onkel til et halvt dusin smårollinger spør jeg meg selv: Ville jeg utsatt små barn for dette? Vil jeg være den traumatiserende onkelen?

Er det noe jeg virkelig ikke kan fordra, så er det når folk ser fordummende på barna. Man skal være pedagogisk anlagt når man forklarer noe for de små, men barn er verken dumme eller tilbakestående. Ikke minst viser det seg at gjennom intuitivt gameplay lærer de raskt å mestre nye spill. Derfor irriterer jeg meg grønn over den overpedagogiske maskotbjørnen i spillet som skal forklare hvordan ting skal gjøres - hver...bidige...gang! Men om man faktisk skulle ha behov for å slå opp hvordan minispillets kontroller faktisk fungerer og trykker How To Play, får man bare opp formålet med spillet, ingen kontrollinstruksjoner. Snakk om pedagogisk der det virkelig gjelder...

Et partyspill av denne typen til Wii U burde vel bruke GamePad-kontrollen på en intuitiv måte? Ja, hadde det bare vært så vel. Her har man derimot funnet ut at den beste måten å gjennomføre spillet på, er at man kjører annenhvert minispill med Wiimote og Nunchuck, og den som vinner får deretter overta GamePad-kontrollen, spinne et lykkehjul og spille alene mot alle de andre i et nytt minispill. Er man to spillere holder det med andre ord ikke med ett par Wiimote og Nunchuck pluss GamePad-kontrollen. Neida, man må ha to sett, og deretter kjøre et rotasjonssystem. Jeg kjenner jeg svetter bare ved tanken. Kan man ikke bare gjøre det like lett som i Nintendo Land istedenfor?

Man skal ikke skue hunden på hårene, sies det, men i dette tilfelle burde virkelig et øyekast på spillcoveret være nok til å fortelle deg det du trenger å vite. Family Party: 30 Great Games Obstacle Arcade er ingenting annet enn et simpelt produkt fullstendig blottet for talent, sjel eller noen som helst omtanke for menneskehetens beste. Har du fått et eksemplar av spillet og enda ikke åpnet det, er det bare én ting å gjøre: Løp til nærmeste spillbutikk og bytt det inn i et annet Wii U-spill. Hvilket spill du bytter det inn i spiller absolutt ingen rolle: Jeg kan gjennom den fullmakt det er skjenket meg som spillanmelder garantere at det vil være bedre.