Evolve

Da utgiver THQ gikk konkurs i fjor så det en stund mørkt ut for Turtle Rock Studios. Med supersuksessen Left 4 Dead bak seg (en idé Valve likte så godt at de kjøpte opp rettighetene) hadde de enda større tro på deres neste prosjekt kalt Evolve, og de pustet naturligvis lettet ut da 2G Games tok over utgiveransvaret. Det tipper vi dessuten 2K Games kommer til å se tilbake på som en god avgjørelse.

Da Evolve ble vist frem for offentligheten for første gang i februar i år, lot nemlig ikke jubelen vente på seg. En frisk idé er gull verdt i spillbransjen, og konseptet med "4 mot 1"-kamper der begge sider styres av ekte spillere var forlokkende for de aller fleste. Ikke minst da de fire jegerne skal utfylle forskjellige roller mens de jakter på beistet, som på sin side kan spise seg større og mektigere utover i matchene.

På starten må du nemlig være veldig god hvis du skal ha noen sjanse, og spiller du mot rutinerte jegere er flukt den eneste utveien innledningsvis. Alt du kan gjøre er å løpe vekk og komme deg ut av syne. Mens du holder deg unna sørger du for å forsyne deg av det lokale dyrelivet slik at du tjener inn evolusjonspoeng. Samler du nok slike kan du nemlig transformere deg til det neste trinnet på evolusjonsskalaen, og bli jegernes verste mareritt.

Hvis du når det tredje og siste nivået på skalaen før jegerne finner deg, snus situasjonen fra starten på hodet. Plutselig er monsteret jegeren, mens jegerne er byttedyrene. Samtidig får monsteret et «secondary objective» (for eksempel å rasere et viktig punkt på kartet) og en nedtelling å forholde seg til. Hvis nedtellingen når null før alle jegerne er tatt knekken på, må monsteret innse at slaget er tapt. Dette fører ofte til hektiske og eksplosive avslutninger på de snaut 20 minutter lange kampene.

For meg ble nysgjerrigheten pirret straks jeg hørte konseptet, og jeg tok gladelig turen til 2K Games' "pre-E3"-arrangement i Los Angeles tidligere i mai. Der fikk jeg prøve spillet med egne hender samtidig som jeg fikk litt mer info om bakgrunnshistorien.

Evolve utspiller seg på en fremmed planet, som menneskene nettopp har begynt å kolonisere. Dette blir raskt satt på pause da de grusomme monstrene som regjerer på planeten viser sine ansikt, og den eneste løsningen er å sette fire rutinerte jegere på saken. Oppgaven deres er å kvitte seg med de aggressive beistene samtidig som de finner ut hvor de kommer fra.

Med bakgrunn i dette skal Evolve by på en slags historiedel, selv om spillet som helhet er fokusert på gjenspilling og multiplayer. Det kunne spilldesigner Phill Robb, en av Turtle Rocks grunnleggere, bekrefte under besøket i Los Angeles. Årsaken er at studioet ønsker å tilby noe også til spillere som liker seg best i sitt eget selskap. Dette betyr også at spillet leveres med datastyrte medspillere som vil ta over når vennene dine ikke er tilgjengelige. Evolve skal alltid være fire mot én, selv hvis kun tre i vennegjengen er online.

Spillingen under arrangementet i solfylte Santa Monica, bestod av tre timer med testing på egenhånd, etterfulgt av et par matcher som publikummer. På denne måten fikk vi oppleve hvordan Evolve fungerer når du er helt fersk, samtidig som vi fikk et innblikk i hva mer rutinerte spillere vil være istand til. Vi fikk se et nytt kart kalt The Dam (med et digert hydrogenkraftverk i midten), men dessverre ble vi ikke introdusert for noe nytt monster. I stedet måtte vi ta til takke med Goliath-monsteret, altså det samme som vi så da spillet ble annonsert i vinter. Når det er sagt er Goliath fortsatt et interessant beist.

At man ikke skal skue hunden på hårene, er et uttrykk som beskriver Goliath bra. Selv om han kanskje ikke ser slik ut er nemlig Goliath et nokså gjennomsnittlig monster etter Turtle Rocks standard. En all-rounder kan man vel kalle ham. Han er ikke like sterk som de mektigste monstrene, eller like rask som de hurtigste, men han kan fortsatt både angripe og trekke seg unna med stor presisjon og høyt tempo. Dessuten puster han livsfarlig ild som griller alle i nærheten (og avslører cloakede jegere) og et slag med nevene hans gjør stor skade på de stakkars menneskene. I hvert fall når han er ferdig utvokst. Ti å begynne med er han såpass puslete at det lureste er å bruke «gå uten å sette fotavtrykk»-egenskapen til å snike seg unna jegerne og spise seg stor og feit. Helsen hans regenereres ikke, så det beste er å vente med å angripe til man er sterkest mulig.

De fire klassene til jegerne er alltid Assault, Trapper, Medic og Support, men det finnes ulike varianter innad i hver klasse. Under arrangementet fikk vi se én ny jeger fra hver klasse. I Assault-klassen, hvis oppgave er å dele ut mest mulig juling med kraftige våpen, spilte vi som Hyde. Hyde har et hendig skjold og en livsfarlig flammekaster (det kraftigste våpenet i spilet) som gjør enorm skade på kort avstand. Dessuten er han utstyrt med hendige, giftige granater.

Valgte vi Trapper spilte vi som Maggie. En trappers oppgave er å spore opp monsteret før det vokser seg for stort, og ideelt sett fange det. Maggies kort i erme er sporhunden Daisy, som bruker den eminente nesen sin til å avsløre monsterets posisjon. I etterkant kan hun også gjenopplive falne jegere, og hun er derfor en verdifull partner på slagmarken. Luktesansen til Daisy er så god at hun kan snuse opp monsteret selv når det bruker snikeegenskapene sine. Spiller du som monsteret gjør du derfor lurt i å kvitte deg med Daisy dersom muligheten skulle by seg.

Når det gjelder Medic-klassen tok Lazarus på seg ansvaret for medisinsk hjelp i kampens hete. Lazarus' største egenskap er evnen til å bringe folk tilbake fra de døde, noe som gjør han til en uvurderlig støttespiller hvis monsteret er ferdig utvokst. Vanligvis må man vente i ca. to minutter før man kan respawne, og Lazarus har dermed muligheten til å redusere denne tiden til tilnærmet null. Samtidig er han svakere enn de andre jegerne og han gjør lurt i å holde seg i bakgrunnen. Dette er imidlertid vrient ettersom Lazarus naturlig nok er øverst på lista over jegere monsteret gjerne vil bli kvitt. På en annen side gjør dette Lazarus til ypperlig lokkemat, dersom man har nerver til den slags.

Den siste klassen, Support-klassen ble denne gangen befolket av en kar ved navn Bucket. Bucket er en litt mer humoristisk jeger, som faktisk har muligheten til å sende avgårde sitt eget hode i from av en flygende drone. På denne måten kan han spore opp monsteret og gjøre det synes for sine kolleger, men vær advart. Så lenge hode er borte fra kroppen, er resten av Bucket forsvarsløs mot dyreliv og det som verre er.

Selv om jeg gjerne skulle sett et nytt monster eller to også, må jeg innrømme at det nye kartet og fire nye jegere var nok til å fylle hodet mitt med inntrykk. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan det vil føles når det ferdige spillet ankommer. Egenskapene og våpnene til de fire jegerne skiller seg nokså mye fra de opprinnelige fire vi møtte ved annonseringen, og kombinerer man alle åtte er det åpenbart at man vil ha veldig mange valgmuligheter.

Likevel frykter jeg at variasjonen og levetiden kan bli spillets største utfordring. Kampene er relativt korte, og det kan tenkes at man jobber seg gjennom mesteparten av innholdet relativt kvikt. Samtidig vil nok spillere som liker titler som Left 4 Dead, der det handler om å perfeksjonere ferdighetene dine, få mer enn nok å sette tennene sine i her. Phill Robb ville ikke avsløre hvor mange jegere og monstre det vil være totalt sett, men han lovte over et dusin ulike kart.

Når alt kommer til alt handler spilling imidlertid om men enn variasjonen i våpnene og kartene. Disse tingene hadde ikke spilt noen rolle hvis selve spillet var kjedelig, og heldigvis er Evolve det stikk motsatte. Flerspilleren føles solid, gjennomtenkt og morsom. Kartene er godt designet, og på tross av alle mulighetene har Turtle Rock funnet en fin balanse i 4 mot 1-kampene. Det skal sies at spillet har en bratt læringskruve, og inntil man mestrer spillet skikkelig må man regne med å bli overkjørt av mer drevne spillere mer enn én gang.

Alle figurene har flere våpen og egenskaper, og det er livsviktig å kjenne disse ut og inn. Først da blir du skikkelig god, uavhengig av hvilken klasse eller hvilket monster du foretrekker. Ideelt sett bør du kunne veksle mellom dem alle, selv om det kan være krevende for de små grå. Krevende kan dessuten også jet packene til jegerne være, da disse ikke på langt nær er like enkle i bruk som eksempelvis i Titanfall. Jeg fikk taket på det etterhvert, men til å begynne med havnet jeg titt og stadig på bakken foran en vegg jeg hadde tenkt å fly over. Heldigvis lades jetpacken opp nokså rakst, slik at man kan komme seg videre, men jeg føler likevel at den trenger litt mer finpussing før spillet lanseres. Kartene oppfordrer deg til å bevege deg i høyden, og jeg skulle gjerne sett at det var litt lettere å følge anmodningen.

Denne sniktittet har fokusert mye på variasjonen i Evolve. Årsaken er ikke at variasjon er bra i seg selv, men at variasjonen i Evolve bidrar til å gjøre gameplayet enda mer spennende. Turtle Rocks nye prosjekt oser av atmosfære, samtidig som man får en actionpakket og intens opplevelse. Dynamikken mellom å spille som jeger eller monster føles frisk og spennende, og det er imponerende hvor balansert alt sammen er med tanke på all dybden utviklerne har presset inn i pakken. Evolve blir trolig et spill du må investere litt tid i før det virkelig blomstrer, men konseptet er spennende nok til at du koser deg helt fra starten av. Jeg blir ikke overrasket hvis dette blir det beste multiplayer-spillet som slippes i år, selv i konkurranse med superhitten Titanfall.

Evolve skal etter planen slippes til PC, Playstation 4 og Xbox One den 21. oktober.