Norsk
Gamereactor
forspill
The Last Guardian

Endelig spilletid med The Last Guardian

Det har tatt fryktelig lang tid å utvikle, men så er også The Last Guardian et spill utenom det vanlige. Omsider har vi fått sjansen til å teste det med egne hender...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Da vi fikk sjansen til å teste ut en 45 minutters demo av The Last Guardian var vi ikke vonde å be. I likhet med de fleste andre har vi tross lat ventet tålmodig på dette unike spillet i mange år allerede. Etter visningen på E3 i 2015 hadde dessuten dalende optimisme snudd seg til fersk begeistring. Der kom det omsider frem, hevet over enhver tvil, at spillet fremdeles var i live. Det var dog underveis til Playstation 4 nå, og ikke Playstation 3 slik utvikler Team Ico egentlig hadde tenkt. Samtidig var det fremdeles snakk om et spill med et tydelig særpreg.

The Last Guardian handler nemlig om fantasi og vennskap. Det er et eventyr fylt til randen av atmosfære, basert på forholdet mellom hovedpersonen og det mystiske, store fabeldyret han blir venn med. Dette kommer også til syne gjennom kontrollsystemet, som ikke bare går ut på å styre gutten, men også på å sende signaler.

HQ

Åpningen er både vakker og urovekkende på én og samme tid. Man får se gamle levninger som er begravd på stranden, sammen med en samling tekniske tegninger fra en svunnen tid. Alt sammen er pakket inn i fortryllende musikk. Man flyr også rundt i en mørk drøm, hvor man kan høre en stemme som er alt for dyp og rugende til å tilhøre en gutt. Samtidig er det definitivt et barn tilstede.

Dette er en annonse:

Både gutten, som ikke aner hva som har skjedd, og det storslåtte vesenet Trico er fanget i en grotte. Sistnevnte er skadet. Sammen må de lære hvordan de skal jobbe seg fremover og herfra kommer en essensiell forbindelse mellom dem til syne. R1 brukes til å gripe tak i ting, noe spillet ber deg om å gjøre hele tiden. Med firkant kan du kaste gjenstander du har plukket opp. Med trekant kan du hoppe og klatre. Med sirkel kan du kalle på Trico.

De første 15 minuttene med The Last Guardian oppleves som klumsete og trege, men dette er gjort slik med hensikt. Spillskaper Fumito Ueda vil at alle skal føle den fysiske forbindelsen mellom de to figurene gjennom håndkontrolleren. Det er derfor man må bruke spakene bestemt og tykke på de rette knappene til rett tid. Det er en struktur som vil skremme bort enkelte spillere, men samtidig er viktigheten av forholdet mellom gutten og Trico så vesentlig at man forstår tanken bak systemet. På en måte føles det forfriskende i en spillbransje full av overdrevne øyeblikk at man her heller fokuserer på mindre nyanser. Dette er definitivt ikke et Uncharted eller et Call of Duty.

The Last GuardianThe Last Guardian

Ettersom Trico er skadet tar det litt tid å vinne vesenets tillit. Man må gi det mat og fjerne de vonde spydene som noen har kjørt inn i kroppen hans. Trico er et dyr vi aldri har sett maken til, men han fremstår likevel som naturlig og full av liv. Faktisk havner unggutten fort i skyggen av det mektige vesenet, og de som har kjæledyr vil raskt kjenne igjen følelsene The Last Guardian forsøker å formidle. De vil kjenne igjen hengivenheten og beskyttelsesbehovet som går begge veier. Selv om Trico er stor og dermed litt skummel, vil du elske ham (eller henne, ingen vet) umiddelbart.

Dette er en annonse:

Helt fra starten vil du også kjenne lysten til å utforske hver eneste krik og krok av omgivelsene etter spor og ledetråder som viser veien videre. Man får lyst til å løse hver eneste gåte og ikke gå glipp av noe som helst. Noen ganger er imidlertid ikke plattformene man skal klatre på like godt synlige som hadde håpet på, og noen ganger ligger derfor en åpenbar løsning rett foran nesen din uten at du ser den. I det store og det hele fungerer gåtene likevel bra, og det tar ikke lang tid før samarbeid mellom gutten og Trico blir nødvendig. Eksempelvis måtte de på ett tidspunkt ødelegge en murvegg for å komme videre. Ved hjelp av en kraftig lysstråle kunne gutten vise hvilke steder veggen var svak, slik at den fjærdekte vennen hans kunne bryte gjennom. I tillegg er Trico god å ha hvis man er usikker på hvor man bør gå videre, da han ofte leder deg på rett spor eller er nysgjerrige på interessante steder i omgivelsene.

HQ

Etter at vi forlot det første nivået fulgte varierte oppgaver sammen med det nye kjæledyret vårt. Noen av mekanikkene tok litt tid å lære, men etterhvert fløt altnaturlig. Vi klatret i vegger og tau, kastet diverse gjenstander og hoppet mellom plattformer. Ikke banebrytende gameplay, men samspillet med Trico gjør dette unikt likevel. Dessuten har spillet et vakkert og særegent visuelt uttrykk, som for alvor kommer til syne når man forlater grotten og kommer ut i friluft. Ferden videre går derfra til "The Den of the Beasts" og vindmøllene i det fjerne, men så langt strakk ikke demoen seg. Vi var ved veis ende for denne gang.

Å spille The Last Guardian var en unik og annerledes opplevelse. Noe av det kommer fra den fysiske forbindelsen som blir lagt opp gjennom kontrollene, men brorparten stammer fra den herlige følgesvennen man har i Trico. Det føles interessant og ekte når man griper tak i fjærene hans og må trykke hardere enn normalt på knappene for å unngå å falle av. Samtidig er nesten umulig å ikke bli grepet av spillets skjønnhet og vennskapet man ser vokse mellom de to hovedpersonene. Det har noe hypnoitisk over seg, som vi ikke har opplevd tidligere.

The Last GuardianThe Last GuardianThe Last Guardian

Når det er sagt er det dessverre tydelig at dette er en videreutvikling av det som egentlig skulle bli et PS3-spill. Du legger merke til det flere steder i omgivelsene, spesielt med tanke på lyssettingen, og det er veldig tydelig hvis man studerer selve gutten man spiller som. Han er flatere og mindre detaljert enn hva vi er vant til i dagens spill, uten at dette fremstår som et designvalg. Likefullt er gåtene fine, og vi er spente på å se hva mer utviklerne har fått til av samarbeid mellom de to svært forskjellige reisepartnerne. Etter noen år sluttet vi å krysse fingrene for The Last Guardian, men nå har vi begynt å krysse dem igjen. Det skal bli godt å få det endelige svaret den 25. oktober.

HQ

Relaterte tekster

The Last GuardianScore

The Last Guardian

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Vi har endelig fått spille det etterlengtede The Last Guardian, og her er vår anmeldelse. Det er helt sant!



Loading next content