Norsk
Gamereactor
artikler
Far Cry 5

En teologs vandring gjennom Far Cry 5

Far Cry 5 er et spill hvor religiøs ekstremisme er sentralt i handlingen. Hvordan oppleves det for en teolog å spille gjennom spillet?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Advarsel: Teksten inneholder spoilere for Far Cry 5.

Mars er forbi, påsken er vel overstått, og i likhet med mange av dere der ute tilbrakte jeg noen velfortjente feriedager med å spille Far Cry 5. Ubisofts siste utgivelse har vært en av de store og mest etterlengtede titlene i år, og det er ikke så vanskelig å forstå appellen. En stor, vakker og fri natur i Montanas høyfjellsområder, kombinert med kampen mot en høyreekstrem dommedagssekt, er mer enn nok grunnlag til å skape god underholdning, dersom det gjøres riktig, noe vi må si at Ubisoft stort sett har klart (har du ikke lest Eirik og Terjes anmeldelse ennå, anbefaler jeg den).

For min del har det også vært en tematisk interessefaktor som gjorde at jeg plukket opp Far Cry 5. Selv om jeg nå har skrevet for Gamereactor i snart åtte år, har jeg faktisk ikke min utdannelse innenfor verken journalistikk eller spillrelaterte fag. I stedet tilbrakte jeg studiedagene mine med å studere musikk og teologi, og til tross for at jeg ikke jobber direkte med noen av delene i hverdagen har jeg en litt-over-gjenomsnittet interesse for begge deler. Som utdannet teolog med forkjærlighet for spill liker jeg å tro at jeg har muligheten til å trekke noen koblinger mellom de to feltene som kanskje andre ikke ser like lett.

Jeg tror ikke det er vanskelig å skjønne hvorfor en kristen teolog med spillinteresse plukker opp Far Cry 5. Spillet setter deg i opposisjon til den høyreekstreme dommedagssekten The Project at Eden's Gate, med den karismatiske Joseph Seed i spissen, en sekt med et tydelig religiøst språk og klare røtter i amerikansk kristendom. Dette skapte selvsagt kritikk før spillets lansering, men er det i det hele tatt noen grunn til å bli fornærmet? Hva har egentlig Far Cry 5 å fortelle oss om religion, fanatisme og sekttilhørighet? Treffer Ubisoft med samfunnskommentaren og den karikerte stilen som preger Far Cry-spillene, eller kunne de gått enda mer i dybden?

Dette er en annonse:

Med noen av disse tankene i bakhodet satte jeg med ned for å spille Far Cry 5 i påsken, i håp om å notere ned noen tanker og observasjoner. Dette er med andre ord ikke en anmeldelse eller et kritisk innlegg, men snarere en samling med tanker jeg har gjort meg opp underveis med spillet. For å gi meg selv mest mulig frihet kommer jeg til å snakke temmelig fritt om spillet, så den som ikke vil få deler av handlingen avslørt bør snu og komme tilbake senere.

Far Cry 5
Den lokale menigheten i Fall's End har tydeligvis advart mot Joseph Seeds virksomhet. Teksten i Jer 23:16 lyder: "Så sier Herren over hærskarene: Hør ikke på ordene til de profetene som profeterer for dere! De gjør dere tomme; de forteller om syn fra eget hjerte og ikke fra Herrens munn."

Hope County: Satirens delstat

Far Cry er, i sin helhet, satirisk av natur. Dette betyr at selv om spillserien henter elementer fra virkeligheten, og kan fungere som en kommentar til dette, kan man ikke ta Far Cry 5 som et direkte utdrag av hva Ubisoft måtte mene om det ene eller det andre. Hadde det vært tilfelle tror jeg nemlig staten Montana ville saksøkt Ubisoft for lenge siden for æreskrenkelse og lite flatterende fremstilling, selv med tanke på at Hope County er et fiksjonelt sted i delstaten. Hvis man ikke tar Far Cry 5 for det det er, kan man fort risikere å tenke at alle i delstaten, som ikke er medlemmer i religiøse sekter, er ekstreme rednecks med ekstrem forkjærlighet for skytevåpen, kjæledyr av den ville sorten, et sleivete vokabular og et generelt lavt utdanningsnivå. For ikke å glemme at Montana tydeligvis er en barnefri delstat hvor alle voksne, i stedet for å oppdra barn, bygger seg dommedagsbunkere i kjelleren.

All satire henter selvfølgelig materiale fra virkeligheten, og Montana er en såpass republikansk orientert stat at man absolutt ser noe av grunnlaget for å portrettere Hope Countys innbyggere som våpenglade høyreside-patrioter (i USA er republikanere langt mer for frie våpenlover enn demokratene). Likevel er den helhetlige tonen i spillet så karikert at jeg har vanskelig for å tro at man kan la seg fornærme av Far Cry 5.

Dette er en annonse:

Dette er også et perspektiv det kan være lurt å ha i bakhodet i møte med spillets sektmedlemmer, enten vi snakker om de skjeggete hippiene som løper mot deg med maskingevær og roper «Halleluja!» eller de mer karismatiske Seed-søsknene som leder flokken. Er det slik ansatte i Ubisoft ser på religiøse mennesker generelt? Selvfølgelig ikke! Far Cry 5 er en karikatur på hvordan det ville fortont seg dersom et lite amerikansk fylke hadde blitt fullstendig overmannet av en høyreekstrem sekt.

Far Cry 5
Det er alltid noe koselig med dåp. Bortsett fra når folk tvinges til dåp med hendene bundet og en pistol mot hodet, selvfølgelig...

Høyreekstremisten Jacob Seed og døperen John

Før vi ser mer på sektlederen Joseph Seed, synes jeg det er nyttig å se litt nærmere på brødrene hans, Jacob og John (en liten teologisk finurlighet her er at Jacob og John, på norsk kjent som Jakob og Johannes, var to av Jesu disipler som faktisk var brødre, og det er derfor sannsynlig at Ubisoft har valgt navnene bevisst). Jacob trener sektmedlemmenes soldater, mens John står for nyrekruttering og "dåp".

Jacobs mantra er at han «tynner ut flokken», hvor de svake skilles ut fra de sterke. De sterke overlever, de svake har ingen rett på vern eller beskyttelse. Forherligelsen av de fysisk sterke og forakt for de svake gruppene i samfunnet, er et av mest klassiske kjennetegnene på høyreekstremisme, og er noe vi har sett både i fascismen og nazismen. Dette står i sterk kontrast til klassisk kristen teologi, hvor omsorgen for fattige og utsatte grupper er et bærende prinsipp i kirkens diakonale arbeid. Både jødisk og kristen teologi omtaler Gud som den som har omsorg for «enker og farløse», to særlig utsatte grupper i patriarkalske kulturer.

Jacob Seed virker kanskje tøff, men i bunn og grunn fremstår han bare som en alfahann og en bølle, og de er rimelig lette å håndtere. Yngstemann John fremstår for meg som langt mer skremmende. Med sitt milde sinn, pene antrekk og et smil om munnen fremstår han på TV med et budskap om synd, nytt liv og «The Power of Yes». Med stemningsfull musikk i bakgrunnen, og sektmedlemmer som forteller om sitt nye liv oppfordrer John alle å komme til dåp for å få et nytt liv.

Hadde det ikke vært for bildet av fastbundne mennesker som tvinges til dåp, hvor de nesten drukner mens væpnede menn passer på dem, kunne Johns TV-opptreden nesten vært hentet fra en vilkårlig kristen TV-kanal. Måten musikk, ord og farger brukes for å skape den «rette stemningen» er en emosjonell manipulasjon man dessverre ofte ser i religiøse sammenhenger, og her har Ubisoft truffet blink med John.

At John heter John og praktiserer dåp er ikke tilfeldig. I de bibelske evangeliene møter vi døperen Johannes (eller John the Baptist som han heter på engelsk), som forkynte dåp til omvendelse. Både John og Johannes peker på noen utover seg selv - Johannes skulle rydde vei for Jesus, mens John gjør sitt arbeid i Josephs navn. Men der slutter også likhetene. Johannes beskrives som en ørkeneremitt kledd i kamelhår (jeg ser for meg en slags Life of Brian-lignende eremittskikkelse), mens John fremstår som en glattpolert TV-evangelist. Der Johannes forkynte en omvendelse av egen fri vilje, er det lite som minner om frivillighet hos John. Måten John fremstiller seg selv på er verdt å legge merke til med tanke på hvordan religiøs manipulasjon kan fremstå, og er kanskje det mest interessante Ubisoft har gjort i Far Cry 5 i forbindelse med den delen av tematikken som går på religion og sekterisme.

The Word of Joseph

Voldelig religiøs fanatisme er en skummel cocktail vi dessverre ser blandet så altfor ofte, ikke minst de siste femten årene. Det er ikke dermed gitt at all vold er religiøs fanatisme, at religion leder til voldelig fanatisme eller at fanatisme har voldelige religiøse elementer. Vitenskapsforakt, kreasjonisme og miljøfornektelse er alle ytterliggående retninger, hvorav flere av dem har religiøse motiver for sine holdninger, men de er sjelden voldelige. Høyreekstremismen vi ser i stadig større grad i samfunnet kan for eksempel benytte seg av religiøst språk som legitimering av sitt syn (som når man f.eks. bruker det ulne og udefinerte begrepet «bevare den kristne kulturarven» som et argument for ikke å ta imot flyktninger her til lands), uten per definisjon å være religiøse av den grunn. Ikke behøver den være høyreekstrem heller - Jim Jones og Jonestown, som er den direkte inspirasjonen til Joe Seed og gjengen, var venstreradikale. Likevel er det interessant å se hvordan voldelige fanatiske ledere bruker religiøst språk for å nære opp under hat, frykt og inspirasjon for å nære opp under sine undersåtter. Språk er makt, og religiøst språk er makt innenfor en maktstruktur (en slags meta-makt, om du vil).

Far Cry 5
Scenen hvor John forsøker å få deg til å legge hånden på The Word of Joseph og sverge troskap er meget interessant fra et teologisk perspektiv.

Dette gjør språkbruken til Seed-søsknene i Far Cry 5 interessant, ikke minst typen religiøst språk lederen Joseph faktisk bruker. Joseph fremstår som en Guds profet, bygger sitt hovedsete i en hvit kirke og står ofte med en bibel-lignende hvit bok i hånden. Ved første øyekast kan han fort fremstå som en kristenfundamentalist. Ved nærmere studium forsvinner noe av dette inntrykket, i det minste ut ifra et teologisk perspektiv.

En interessant detalj med Joseph som religiøs leder, er at i den grad han siterer bibelske skrifter siterer han kun fra én bok, nemlig Johannes' åpenbaring. Boka som står sist i Bibelen er en apokalypse, en ekstremt symbolmettet sjanger som var relativt vanlig i mellomtestamentlig tid. I apokalyptiske tekster bli samtidsbegivenheter beskrevet på et poetisk språk hvor kaos, himmelkrefter, ødeleggelser og død er hverdagskost, og det å kjenne sjangerens tolkningsnøkler og tekstens samtidige begivenheter er avgjørende. Det kanskje mest kjente eksemplet på dette er teksten i Johannes' åpenbaring om «Dyrets merke», hvor tallet 666 knyttes til Antikrist. Gjennom årenes løp har dette vært koblet til alt fra paven, Hitler og Stalin til strekkoder, www-nettadresser og USB-logoen, men innenfor teologien er man i dag stort sett enige om at 666 skal leses ut ifra en form for tall-lek kalt gematri, der bokstaver får tallverdier tilsvarende deres plass i alfabetet. Gematri er svært vanlig i hebraisk, og ut ifra denne tolkningen leser man da 666 som «Kaisar Næron», som er gresk for den romerske keiseren Nero (som ledet harde kristenforfølgelser og fremsto som en anti-kristen skikkelse for den første kirke). Gematri-tanken støttes av at de eldste tekstfunnene av Johannes' åpenbaring tyder på at dyrets tall slettes ikke er 666, men 616 (sorry, Iron Maiden-fans, men Number of the Beast må nok skrives om). Med gematri leses 616 «Cæsar Nero», som er den latinske utgaven av samme navn.

Som eksemplet over viser, er apokalypse som sjanger svært vanskelig å forstå slik den er ment dersom man ikke har både samtidskonteksten og sjangerens tolkningsnøkler på plass. Dette gjør også Johannes' åpenbaring til kanskje den mest misbrukte boka i Bibelen, da den fremstår som en cocktail man kan trekke all mulig galskap ut ifra. Nettopp dette ser vi hos Joseph Seed. Ved å nære opp under frykten for samtidens ustabile politiske strukturer, redselen for samfunnskollaps og trusselen om varm eller kald krig bruker Joseph sitater fra Johannes' åpenbaring for å nære opp under sitt dommedagsbudskap. Dette skjer under et par betingelser. For det første gjøres det aldri noe forsøk på å tolke Johannes' åpenbaring som noe annet enn bokstavelig lesning. For det andre hopper Joseph glatt bukk over Bibelens 65 resterende bøker. Resten av Bibelens budskap, inkludert alt som handler om kristendommens hovedperson, Jesus (som for øvrig har en ting og to å si om den typen fryktbasert fanatisme Joseph praktiserer), er ikke så viktig for Josephs budskap og sekt.

En scene hvor dette kommer helt tydelig til syne, er når du som spiller endelig står ansikt til ansikt med Josephs yngste bror, John, i den lokale kirken i Fall's End. Med sin frykttaktikk forsøker John å få deg og dine allierte til å sverge troskap til Josephs ord og budskap. Den lokale presten, fader Jerome, tar opp Bibelen slik at man kan sverge på den (slik man gjerne gjør i statene), men John slår Bibelen ut av Jeromes hender og gir ham i stedet et eksemplar av den hvite boka alle sektmedlemmene bærer på, før han oppfordrer deg og vennene dine til å sverge på «The Word of Joseph».

Teologisk er det derfor ikke vanskelig å karakterisere The Project of Eden's Gate som en sekt som ikke har noe med kristen tro å gjøre, fordi Bibelen ikke har en plass i sektens lære. I kristen teologi regnes dette som vranglære, og her baserer man seg på det apostelen Paulus skriver i Galaterbrevet: «Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han!» (Gal 1:8). Ikke bare det, men kristen teologi er tydelig på at selv om alt det skapte har en ende, er det ingen som kan si når dommedag kommer. «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.» (Matt 24:35-36). Enhver som derfor påberoper seg autoriteten til å vite at dommedag er nær, bør etter sunn teologisk tanke klassifiseres som vranglærer.

Kanskje er det derfor ikke så rart at vi ikke har hørt store protester fra seriøse kristne aktører om Far Cry 5. For i den grad den som protesterer føler seg truffet av portretteringen av religiøse mennesker i spillet, sier det kanskje vel så mye om den som innvender protesten?

Far Cry 5
Med unntak av denne ene replikken i avslutningen ("Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør", Luk 23:34) henter Joseph Seed alle sine bibelsitater fra Johannes' åpenbaring.

God bless America!

Innbyggerne i Hope County skal ha én ting: De har også forstått at Joseph Seeds sekt er en vranglære som ikke har noe med kristen tro å gjøre. Dette kommer til uttrykk gjennom Hope County-innbyggernes folkereligiøsitet.

Amerikanere er generelt sett mer religiøse i sin dagligtale enn det nordmenn er. Fraser som «God bless you» og «God bless America» sitter løst hos de fleste amerikanere, uansett hvor religiøse de måtte definere seg. Dette er et element som Seed-sekten ikke har klart å ta bort fra Hope-innbyggerne, og du får derfor stadig høre hvordan innbyggerne sier de skal be for deg eller snakke om hvordan Guds rettferdighet skal seire til slutt.

Dersom du velger å ha Grace Armstrong som en av dine kompanjonger i Far Cry 5, vil hun gi uttrykk for noe av dette. Grace er ikke redd for å lire av seg bannskap eller skyte sektmedlemmer i hodet, men snakker du med henne gir hun klart uttrykk for at hennes evner er Guds gave som hun har ansvar for å bruke riktig. Med jevne mellomrom vil du også høre Grace resitere bibelvers idet hun trykker inn avtrekkeren, som Salme 23 eller Filipperbrevet 4:13.

Det er også interessant å se hvordan den lokale presten, fader Jerome, leder an motstandskampen mot Seed-flokken. For mange vil tanken på en prest med våpen fremstå som merkelig, da kristen tro først og fremst maner til fred og forsoning. Kristen teologi er imidlertid ikke ukjent med krig og konflikter, og dette har gitt grunn til å etablere regler for rettferdig krig i form av for retten til å føre krig (jus ad bellum) og riktig adferd i krig (jus in bello). Her har læren til kirkefaderen Thomas Aquinas (1225-1274) vært sentral, og disse prinsippene - rettferdig grunn, siste utvei og proposjonalitet - er noe vi ser igjen i motstandskampen fader Jerome leder an.

Far Cry 5
En prest med våpen virker kanskje merkelig for mange, men ut ifra kirkefaderen Thomas Aquinas' lære om rettferdig krigføring er det faktisk ikke helt usannsynlig.

Ikke tøff nok

Far Cry 5 gjør et forsøk på å skape et spill med religion som tema, men til syvende og sist handler det mer om høyreekstremisme og sekterisme enn kristen tro. Stemmene som uttrykte bekymring i forkant av spillets lansering har egentlig ikke mye å uroe seg for, og når sant skal sies føles det egentlig som at Ubisoft kjører langt tryggere enn det de kunne gjort. Det er ikke mange eksempler på spill som tar opp religionsorienterte spørsmål på en ikke-karikert måte, og selv om Far Cry 5 har noe å komme med skulle jeg gjerne sett at strikken hadde blitt tøyd enda lengre.

Mye mer kunne vært sagt om tematikken. Sangene sektmedlemmene hører på radioen (i kontrast til tungrocken på frihetsforkjempernes radiostasjon) er for eksempel verdt et studium i seg selv, og jeg har ennå til gode å si noe om Faith, "søsteren" i Seed-flokken. Men teksten er allerede altfor lang for et såpass smalt tema, og jeg er imponert over at du har holdt ut til enden.

HQ

Relaterte tekster

9
Far Cry 5Score

Far Cry 5

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Eirik og Terje har tatt turen til Montana for å herje rundt i Hope County og jakte på kultmedlemmer, sette i gang eksplosjoner og rigge borgermestervalg.



Loading next content