Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
anmeldelser
Dragon Quest VII: Fragments of the Forgotten Past

Dragon Quest VII: Fragments of the Forgotten Past

For første gang kan europeiske spillere bryne seg på Dragon Quest VII. Man merker at spillets røtter strekker seg helt tilbake til år 2000, men likevel har eventyret gode sider...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Her i vesten er det særlig Final Fantasy som popper opp i hodet til folk når man snakker om japanske rollespill (JRPG). Spør du derimot japanere flest, er det imidlertid en annen serie som troner enda høyere både i bevisstheten og salgstallene. Den serien heter Dragon Quest, og den så dagens lys i 1986. Med rollefigurdesign av ingen ringere enn Akira Toriyama, mannen bak Dragon Ball, har serien siden den gang hatt en karakteristisk stil, som åpenbart appellerer der borte. Faktisk ble serien en så stor suksess for selskapet Enix, at de i 2003 kunne fusjonere med Square, altså selskapet bak Final Fantasy. Sammen ble de til Square Enix, og resten er spillhistorie.

I USA ble noen av spillene lansert under navnet Dragon Warrior, mens vi i Europa ikke fikk stifte bekjentskap med serien før Dragon Quest VIII til Playstation 2 i 2006. Dermed har de fleste av spillene i serien forblitt ukjente for oss. Square Enix så imidlertid et mulig marked gjennom Nintendo DS, og intet mindre enn fire spill i serien - tre remakes og et flunkende nytt spill - har blitt lansert til Nintendos forrige håndholdte. Vi fikk altså endelig mulighet til å stifte bekjentskap med en av veteranene i sjangeren.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Nå fortsetter Square Enix med samme taktikk og gir ut Dragon Quest VII: Fragments of the Forgotten Past til 3DS. Spillet og nyversjonen virker som et naturlig valg for enhver 3DS-eier med forkjærlighet for rollespill. Et nærmere blikk viser imidlertid at man kanskje bør tenke seg om to ganger, selv om det er mye godt å hente her.

Historien tar oss med til den eneste øya i et verdensvidt hav, hvor du og prins Kiefer er bestevenner. Kiefer er ikke særlig kongelig i oppførselen, og urokråka nekter å tro at dere er de eneste menneskene i hele verden. Han skal vise seg å få rett. I de mystiske ruinene på øya finner du og Kiefer ut at dere kan reise tilbake i tid til fjerne øyer, ved å samle noen mystiske steintavler. I fortiden kan dere løse diverse problemer, og dette vil naturligvis påvirke nåtiden. Sakte, men sikkert gjenoppretter dere på denne måten verdensbalansen. Samtidig gjelder det å komme til bunns mysteriet: Hvordan kunne noe slikt skje til å begynne med?

Dragon Quest VII: Fragments of the Forgotten Past

Historiemessig skal du ikke forvente deg noe stort og revolusjonerende. Dragon Quest VII er egentlig et over 15 år gammelt spill, med alt det som fulgte med de fleste rollespill på den tiden - på godt og vondt. Det er en temmelig standard historie: Snille sjeler samler krefter i kamp mot et mørke som vil overta verden, monstre har begynt å poppe opp overalt, guder vs. demonkonger, og så videre. Og noen gang blir klisjeene vel mange og forutsigbare, selv når man legger godviljen til. Samtidig skjer det noe, sakte, men sikkert. Rollefigurene vokser på deg, og med jevne mellomrom tar spillet deg plutselig med til en øy eller noen bifigurer som virkelig overrasker deg med sine gylne øyeblikk. Dragon Quest VII er sannsynligvis ikke et spill du vil huske på grunn av den helhetlige historien, men på grunn av disse enkeltøyeblikkene.

Sjarm og glimt i øyet er dessuten med på å bære dette spillet. I motsetning til andre japanske rollespillserier er tonen i Dragon Quest-serien temmelig lett og ledig. Dette er ikke spillet eller serien som tar seg selv altfor seriøst, til tross for at det er et spill som serverer deg både død, avskjeder og andre triste øyeblikk. Kanskje er det nettopp på grunn av den lette og ledige tonen at de triste øyeblikkene blir ekstra tydelige og minneverdige?

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Når det er sagt har mye skjedd på i spillbransjen siden Dragon Quest VII opprinnelig ble lansert i 2000, selv på JRPG-fronten. Jo lenger man sitter med 3DS-versjonen av spillet, jo mer tydelig blir dette.

Spillet har heldigvis fulgt modellen fra Dragon Quest IX og skrotet tilfeldige monsterkamper til fordel for monstre som spankulerer rundt omkring på kartet og kan unngås. Det de derimot ikke har maktet, er å gjøre spillet variert nok. De turbaserte monsterkampene blir meget gjentakende og kjedelige i lengden, og blir en sånn greie man bare må gjennom for å fullføre spillet. Det tar dessuten fryktelig lang før man i det hele tatt får en bosskamp som virkelig utfordrer. Selv måtte jeg 40 timer uti spillet før dette inntraff, og ting blir heller ikke bedre av at spillet inneholder fryktelig mye backtracking. Man må vandre frem og tilbake over de samme strekningene igjen og igjen.

At ting tar lang tid ser ut til å være et gjennomgangsmotiv i spillet. Historien bruker lang tid før den blir passelig interessant, tempoet bruker lang tid før det skrur seg sånn passe opp, og selv klassesystemet hvor man velger hvilken rolle dine følgesvenner skal ha blir først introdusert etter 20 timer. At et så viktig system blir introdusert så sent hører ingen steder hjemme, og understreker bare poenget om at Dragon Quest VII til tider føles svært gammelt og utdatert i en tid hvor vi har blitt vant til japanske perler som Xenoblade Chronicles 3D og Bravely Default (for å ta to eksempler som også er tilgjengelige til 3DS).

Dragon Quest VII: Fragments of the Forgotten PastDragon Quest VII: Fragments of the Forgotten Past

Oppussingen til 3DS har heller ikke vært den beste, i hvert fall ikke når man tar i betraktning hva som faktisk er teknisk mulig på New 3DS. Bildeoppdateringen er til tider enormt treg, selv om denne jevner seg noe ut hvis man skrur på 3D-effekten. Lyden og musikken er det derimot verre å gjøre noe med, og selv om det begynner godt tar det ikke lang tid før man føler at spillet er best uten lyd.

Den kanskje mest plagsomme lille detaljen virker nok liten til å begynne med, men for folk som kjenner til 3DS-ens begrensninger er det en avgjørende en: Lagringsmulighetene. I kjent Dragon Quest-stil kan man kun lagre spillet ved å finne et kapell og snakke med den lokale presten (for deretter å måtte klikke deg gjennom et hav av tekst for å forsikre deg om at du er hundre prosent, absolutt sikker på at du vil lagre). Problemet er at det ofte kan være fryktelig langt til nærmeste kapell, og dette skaper fort trøbbel når man tar den begrensende batterikapasiteten til en 3DS med i betraktningen.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Likevel klarer jeg ikke å mislike Dragon Quest VII. Til det er den helhetlige sjarmen og de gylne øyeblikkene for godt snekret sammen. Det er noe med spenningen og eventyrlysten som hviler i tanken om hva som skjuler seg bak neste sving, eller hvordan den neste øya kommer til å se ut. Dragon Quest VII: Fragments of the Forgotten Past har sine gylne øyeblikk som vil glede rollespillentusiaster, men spillet krever at du svelger noen 15 år gamle kameler som tregt tempo og en forutsigbar hovedhistorie. Og har du fordommer om at japanske rollespill kan være stive og treige, vil dette på ingen måter være spillet som overbeviser deg om det motsatte.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
En sjarm som sakte men sikkert kommer frem, en klassisk historie med noen vakre øyeblikk, et rollespill som ikke tar seg selv for høytidelig.
-
Bruker fryktelig lang tid på å komme i gang, sakte tempo, mye backtracking, klassesystemet introduseres veldig sent, treg bildeoppdatering, gjentakende musikk, svært få lagringspunkt er en uting på en håndholdt konsoll.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content