Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Dragon Age: Inquisition

Dragon Age: Inquisition

Vi satte oss ned med Biowares nyeste og skyhøye forventninger, og etter 25 timer er vi klare med en karakter til et av årets mest etterlengtede spill...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er tre år siden Dragon Age 2 kom ut. Det har skjedd mye i spillverdenen siden da. Har Inquisition vært verdt å vente på? Jeg pakket sekken med nok mat og drikke for et par dager og dro på en reise rundt i Thedas for å finne svaret.

Det er ikke til å legge skjul på at jeg er en stor fan av Dragon Age, og har gledet meg noe helt vanvittig til dette spillet. Jeg har vært i London og sett på spillet. Jeg har vært på reisefot i 40 timer til sammen for å få en ekstra, behind-the-scenes titt på spillet hjemme hos Bioware i Canada. Jeg har HØYE forventninger. Så jeg var noe nervøs da jeg satt meg ned med spillet hjemme og fyrte det i gang. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for hvilken rase jeg skulle spille som (Qunari), men jeg brukte likevel en god time bare på å mekke figuren min, og måtte begynne på nytt en gang eller to fordi jeg ikke var helt fornøyd.

Dragon Age: InquisitionDragon Age: InquisitionDragon Age: InquisitionDragon Age: Inquisition

Nå har jeg reist rundt i Thedas (og ja, jeg sier Thedas, for det er ikke bare Ferelden det gjelder denne gangen) i et par dager. På reisen min har jeg plukket en million planter, funnet et tonn fine steiner å samle på, kverket banditter og demoner over en lav sko, gjort krav på nye territorier ved å slå opp telt og si "Dette er mitt nå, føkk åff". Jeg har skaffet meg en hest, jeg har klatret i fjell, snublet inn i mørke huler, besøkt det kulturelle høysete i Orlais, trasket gjennom myrer, skoger, regn og sol, og sett en drage slåss mot en kjempe på stranda. Jeg har drept en kjempe og blitt drept av drager flere ganger enn jeg kan telle på to hender. Jeg har blitt most, revet i fillebiter og satt fyr på. Jeg har blitt redd for alt som flyr og løper skrikende i dekning hver gang jeg tror jeg hører en drage. Jeg har lukket rifter mellom vår verden og The Fade, jeg har blitt sent på en ufrivillig tidsreise, jeg har fått venner og skaffet meg et ganske kult sted å bo. Jeg har møtt Skurken, the Elder One, og jeg har mekket rustninger og våpen til den store gullmedaljen.

Dette er en annonse:

Som i de forrige spillene står konflikten mellom trollmenn og tempelriddere i fokus. Man må velge side, og det ene utelukker det andre fullstendig. Problemet er bare at alt har gått ad undas etter hendelsene i Kirkwall, hele Thedas står på hodet, det er på nippet til storstilt krig mellom de forskjellige faksjonene. Nå er det i tillegg et stort, gapende, grønt sår i himmelen som spyr ut demoner og det som verre er. Det er din jobb å ordne opp i alt dette. Hvorfor akkurat deg? Fordi du stakk nesa di der den ikke hørte hjemme, du forårsaket og overlevde en massiv eksplosjon og nå har du en glødende grønn hånd du kan gjøre magiske triks med. La moroa begynne!

Dragon Age: InquisitionDragon Age: InquisitionDragon Age: Inquisition

Spillet går i grove trekk ut på å skaffe makt og innflytelse til Inkvisisjonen, finne ut av hva som skjedde før eksplosjonen, hvem som står bak og hvordan man skal fikse det. Eller det er det det handler om i de første 20 timene, som er for en prolog å regne. Etter det blir Inquisition et nytt spill, med nye oppgaver, nye evner, fiender og nye områder. Jeg skal ikke si så mye mer om historien enn det, og at det er lurt, men ikke nødvendig, å spille gjennom Origins og DA 2 med utvidelser før du gir deg i kast med Inquisition. Du støter på en del kjente og (ikke alltid) kjære fjes i løpet av spillet.

Det virker som Bioware har tatt til seg mye av kritikken som haglet mot DA 2, og gjort alt de kan for å rette opp i feilene fra det spillet. Områdene man har å leke seg i er enorme, og utrolig varierte - alt fra jungel til ørken og fiender faller ikke lenger ned fra himmelen og spawner i det uendelige. De har tatt det beste fra Origins og DA 2, kjørt det i en blender og krydret med inspirasjon fra Skyrim for smak.

Dette er en annonse:
Dragon Age: InquisitionDragon Age: Inquisition

For det er helt klart at de har latt seg inspirere av Elder Scrolls-spillet. Jeg tenkte mange ganger mens jeg spilte at "Dette minner meg om Skyrim", spesielt da jeg brukte hesten min til å ta meg opp bratte fjellskråninger og da jeg tilfeldig støtte på fiender som slåss med hverandre, uten å være klar over at jeg var der i det hele tatt. Sammenligningen er ikke negativ, det er bare den beste måten å beskrive Inquisition på, beskrive følelsen av frihet man har når man spiller det.

Har jeg sagt noe om hvor pent det er? Det er så utrolig visuelt vakkert! Jeg brukte lang tid på å bare gå rundt og nyte utsikten. Jeg er spesielt imponert over hvor realistisk havet ser ut, og dybden i teksturene på steinstrendene, og hvordan lyset filtreres gjennom løvverket når man går gjennom skogen. Det beste er at verdenen føles så levende, det er alltid ett eller annet som skjer, alltid noen dyr som løper eller flyr rundt. Kombiner dette med varierende vær og stemningsmusikk, og du har en ekstremt oppslukende og interessant spillverden. Det er ikke bare omgivelsene som er troverdige, det er måten man beveger seg i dem også. Man sliter i dyp snø, man sitter fast i gjørme, man sklir ned skrenter, man plasker gjennom elver og pytter.
Jeg skulle nesten ønske det var færre ting i Thedas som var ute etter å drepe meg, så jeg kunne brukt mye mer tid på å utforske verdenen uforstyrret. Men demoner, banditter, drager og gale trollmenn tar seg ikke fri så da kan ikke jeg heller det.

Dragon Age: InquisitionDragon Age: InquisitionDragon Age: InquisitionDragon Age: Inquisition

Kampsystemet er dynamisk, og det funker veldig bra å bytte mellom taktisk kamera og "vanlig" kamera. Man kan velge å spille så strategisk eller action-fylt som man vil. Jeg byttet litt på hva jeg gjorde ut i fra hvilke fiender jeg slåss mot, og vanskelighetsgraden på dem. Jo vanskeligere fiende, jo mer kontrollerte jeg hva gjengen min gjorde. Det funket best på de AI-styrte figurene. En del av ordrene jeg ga til figuren jeg styrte ble utført litt upresist, og noen ganger ikke som jeg hadde tenkt i det hele tatt. Det virket ikke som spillet skjønte at da jeg valgt en fiende og et angrep så skulle figuren min gå bort til fienden og utføre angrepet, ikke utføre angrepet med en gang uten en fiende i nærheten. Men det kan være det bare var jeg som n00bet.

Dragon Age: InquisitionDragon Age: Inquisition

Jeg tenkte i begynnelsen at jeg skulle fokusere på hovedhistorien, og holde sideoppdragene til et minimum, slik at jeg fikk med meg så mye av "selve" spillet som mulig. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn forventet. Det har seg sånn at hovedoppdrag gjerne krever en viss mengde makt (Power) for å kunne startes. Hvordan får man makt og innflytelse? Ved å gjøre sideoppdrag og hjelpe menneskene i Thedas med alle problemene deres, det være seg rifter og demoner eller husdyr som har rømt. På et tidspunkt måtte jeg samle opp 50 maktpoeng for å gå videre med hovedhistorien. Det er mange sideoppdrag det! Jeg klager ikke, jeg synes bare det går litt imot mottoet til Bioware: Play it your way.

En annen ting som går imot mottoet til Bioware er det faktum at du ikke lenger får styre attributt-poengene til figuren din og hjelperne hennes. Når du levler får du kun velge deg nye evner og angrep, eller modifisere eksiterende evner. I tillegg har de individuelle taktikk-innstillingene blitt kraftig begrenset. Jeg likte å kunne tukle med taktikken til kompisene mine i de tidligere spillene, og spesifisere oppførselen deres i gitte situasjoner. Jeg sier ikke at AI-styringen i Inquisition er dårlig, for den er ikke det, jeg skulle bare ønske jeg hadde mer kontroll over den.

Dragon Age: InquisitionDragon Age: InquisitionDragon Age: InquisitionDragon Age: Inquisition

I sin iver over å fikse de tingene som var dårlig med de forrige spillene, virker det som Bioware har glemt å ta med seg en av de tingene som var bra også. Både i Origins og DA 2 fikk man ta del i bakgrunnshistorien til hovedfigurene. Vi var med dem da de mistet familiemedlemmer, da de tok vanskelige valg, da de ble kastet ut av hjemmet sitt og inn i en helt ny situasjon. Vi lærte hvordan de funket. Vi kjente dem. Etter 20 timer med hovedfiguren i Inquisition kan jeg ikke si at jeg kjenner henne. Hun er en tabula rasa. Livet hennes før hun snublet ut av ruinene er så å si ikke-eksisterende. Jeg skjønner hva Bioware prøver seg på, de gir oss et blankt lerret som vi kan male hva vi vil på, men det er vanskelig å male uten inspirasjon. Jeg skjønner ikke hvorfor hovedfiguren reagerer som hun gjør, skjønner ikke relasjonene hennes til de andre figurene, og det er jeg som spiller henne! Det burde være litt mer grunnlag å bygge figuren min på. Og det at jeg ikke kjenner hovedfiguren like godt som Hawke eller Grey Warden gjør at hendelsene i spillet ikke gjør like stort inntrykk. Det er litt synd, egentlig

Det å skaffe seg hjelpere i Inquisition går omtrent sånn her:

Hey, I just met you,
And this is crazy,
You've got skills,
So join my Inquisition, maybe?

Og vips så har man en haug med hjelpere som alle vil redde verden uten noen tilsynelatende andre motiv enn det. Så langt i spillet har jeg ennå ikke fått muligheten til å delta i samtalene hjelperne har seg imellom. Jeg mener å huske at det skulle være mulig. Kanskje de bare ikke vil snakke med meg? Det er nok fordi jeg er Qunari og trynet mitt kan skremme fanden på flatmark.

Dragon Age: InquisitionDragon Age: Inquisition

Så til det store spørsmålet: Lever spillet opp til forventningene? Har det vært verdt å vente på? Svaret er nesten, og ja, absolutt! Om forventningene mine er for høye, eller om utviklerne ikke har innfridd nok av det de har lovet er jeg ikke sikker på. Uansett, jeg har hatt det gøy i Thedas, jeg har gledet meg til å komme hjem fra jobb for å sette meg ned og spille hver eneste dag. Jeg kommer til å fortsette å spille når jeg er ferdig med anmeldelsen. Jeg kommer til å begynne på nytt og importere en World State fra Dragon's Keep som jeg har skreddersydd selv. Jeg kommer til å bli boende i Thedas en stund til. Du burde flytte hit du også.

Inntrykk fra flerspilleren kommer senere ettersom jeg ikke hadde anledning til å teste denne i forbindelse med anmeldelsen.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Massivt, underholdende, vakkert, gode kontroller, flott lydspor, masse muligheter for utforskning, spennende historie, egen borg og trone man kan tilpasse som man vil, drager, eksplosjoner, FRIHET!
-
Klasserestriksjoner på rustninger og klær, designet til Sera og Cole er rett og slett stygt, det er en fare for at sideoppdragene blir kjedelige etter hvert siden man må gjøre så mange, antall oppdrag og muligheter føles litt overveldende til tider.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • onkelcleo
    Dragon Age: Inquisition. Det later til å være en løpende trend i trippel A spill. For hvert steg frem i en lovende serie, må man ta tre tilbake.... 5/10

Relaterte tekster

0
Dragon Age: Inquisition: TrespasserScore

Dragon Age: Inquisition: Trespasser

ANMELDELSE. Skrevet av Suzanne Berget

Bioware runder av et mektig spill med en intens og innholdsrik tilleggspakke, men hva skal vi ta oss til nå som Dragon Age: Inquisition trolig er ved veis ende?

1
Dragon Age-skaper forlater Bioware

Dragon Age-skaper forlater Bioware

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Det har vært en del uro i Bioware sine rekker den siste tiden. Mass Effect: Andromeda gjorde det ikke så bra som håpet verken kritiker- eller salgsmessig, noe som etter...



Loading next content