Donkey Kong Country: Tropical Freeze er det femte spillet i Country-serien, og nok en gang er det Metroid-ekspertene Retro Studios som står bak spakene.
I Tropical Freeze møter vi Donkey Kong og hans venner som er i gang med en real bursdagsfeiring, men blir stoppet av et kaldt vindpust. Utenfor står pingviner, hvalrosser, ugler og en hel drøss andre skapninger klare for å innvadere Donkey Kong Island.
Med seg på laget har han med seg Dixie, Cranky og Diddy Kong. Alle med sine egne evner, men dessverre ikke så unike. For essensen til alle tre er latterlig lik. Diddy kan hoppe litt høyere takket være sine raketter. Dixie bruker sitt hår til å ta seg enda litt høyere enn Diddy, og Cranky bruker sin stokk til å hoppe høyere. Disse apene kan også en kompis få styre, og sammen kan dere ta rotta på fiendene sammen. Men seriøst, hva skjedde med kreativiteten her, Retro?
Tropical Freeze bygger seg på alle de kjente og kjære mekanikkene vi har blitt kjent med i DKC-serien. Det mest fantastiske er hvordan alt fortsatt føles friskt og spennende ut. Brettdesignet gløder av kreativitet, som gjør at man til stadighet blir overrasket over variasjonen på brettene man ruller rundt på. I tillegg er variasjonen av fiendene ekstremt hyppig, slik at man aldri føler at du møter de samme fiendene om og om igjen.
Den store rosinen i pølsa, og da mener jeg virkelig stor, er bosskampene som utkjempes på slutten av hver verden. Alle bossene har en unik sjarm og personlighet som gjør at de alle skiller seg ut. Samtidig er måten de utkjempes gjort på en mesterlig måte. Det er utfordrende, men aldri slik at du vil kaste kontrolleren i veggen.
Til tross for at Tropical Freeze er et utfordrende spill, så er det hele løst på en kløktig måte. Man kan kjøpe hjelpemidler på veien, og spillet er heller ikke gjerrige på å belønne deg med bananer, gullmynter og andre diverse samleobjekter. Det er en klisjé, men så klart har du lyst til fullføre hvert eneste brett 100 prosent. Og nettopp det vil man bruke lang, lang tid på å klare.
Det store ankepunktet jeg har med Tropical Freeze er dessverre kontrolleren. Noen ganger føler jeg at den ikke spiller helt på lag, og er lite responsiv. Først trodde jeg det var fordi jeg ikke var helt vant til spillets mekaniker, men selv etter 10-20 timer inn i spiller sliter jeg med å få banankongen til å gjøre det jeg vil.
For etter å ha kommet 20 timer inn i spillet, kan jeg konkludere med at Tropical Freeze er en fryd for øynene. Med sine friske farger klarer spillet å fange den tropiske jungelfølelsen. I tillegg er det noen hysteriske filmsekvenser som kunne vært plassert rett inn i en Pixar-film. På toppen av dette har man et lydteppe som setter den rette jungelstemningen gjennom hele spillet. Fra bongotrommer til heftig trompetjazz er det vanskelig og ikke sitte med et stort smil om munnen.
Donkey Kong Country: Tropical Freeze er kort og presist bare mer av det samme. Ikke at det behøver å være en negativ ting. For spillet er underholdene fra start til slutt, og er utrolig vanskelig å legge fra seg. Du har steder der man vil sitte helt fast, noe på grunn av en litt upresis kontroller og noe på grunn av din egen elendighet. Likevel er det aldri nok for at man bare gir opp.
Inkluderingen av Cranky Kong gjør dessverre ikke spillet noe godt. Jeg savner sårt at hjelperene til Donkey hadde noe for seg å gjøre, i stendet for er det bare en liten oppgradering i form av et litt bedre hopp. Med hele tre hjelpere skulle man tro deres egenskaper hadde noe unikt ved seg.
Likevel er Tropical Freeze et spill man bør få med seg om man har en Wii U liggende, men må dessverre finne seg å være litt i skyggen av plattform-kongene Mario og Rayman.