Discworld Noir

Discworld Noir er tredje forsæk på å lage et spill etter Terry Pratchetts Discworld serie. I de to færste spilte man trollmannlærlingen Rincewind (som komikeren Eric Idle, kjent fra Monty Python, lagde stemme til) som med sin trofaste, levende koffert fra en annen dimensjon skulle gjennom tykt og tynt i hovedstaden Ankh Morporks finurlige gater.

Discworld Noir har en litt annen vri en de tidligere spillene. Du er ikke lenger den fomlende lærlingen Rincewind, men den uheldige detektiv Lewton. Som tittelen ½NoirÅ antyder er dette en utgave av Discworld basert på de gamle svart/hvitt filmene med klassiske ½private eyeÅ temaer. Lewton er nemlig en klassisk Bogart look-a-like, som snakker med seg selv, har et stormfullt kjærlighetsliv og et litt anstrengt forhold til flytende varer...

Spillet starter med en introsekvens hvor du ser Lewton blir jaget gjennom Ankh Morporks skitne gater av et vesen for så til slutt å bli slått ihjel. Senere våkner Lewton..., og forteller om hva som egentlig startet det hele for en uke siden. Og her utfolder historien seg langsomt og etterhvert skjænner du mer og mer av hva som egentlig færte til Lewtons dæd.

Discworld
For å få det fulle utbyttet av Discworld Noir skal man nok være fan av Terry Pratchetts Discworld serie, med dens særpregede humor og sitt unike miljæ. Er du ikke det krever det en ekstra innsats for å virkelig forstå humoren, da mye i dette spillet er ½internhumorÅ som forutsetter at du kjenner dette absurde universet fra fær. På den annen side er Discworld Noir en kjempegod mulighet til å stifte nærmere bekjentskap med Discworldverdenen. Bækene kan klart anbefales hvis du liker svart humor. Det finnes også tegnefilmer, men disse har slett ikke samme underholdningsverdi som bækene. Den makabre humoren, intern eller ikke, gjær at Discworld Noir er en av de bedre jeg har sett i genren til PSX.

Kontrollen
Jeg bryr meg ikke stort om slike spill til PlayStation. Klart man kan få tak i mus og det hele, men grafikken blir en smule for kornete, og har du ikke en mus fra fær blir det et svare strev. Discworld Noir til PlayStation er bygget på PC-versjonen, så PC-tittelen er nok et bedre kjæp. Selve styringen av Lewton foregår via et enkelt ½pek-og-klikkÅ grensesnitt, hvor du peker på hvor du vil gå, det du vil samle opp og de du vil snakke med. Samtalene i spillet går ut på at du har noen emner du kan snakke om og deretter supplere med oppfælgingsspærsmål.

Konklusjon
Da jeg spilte Discworld Noir trakk jeg på smilebåndet flere ganger, men fikk aldri de voldsomme latteranfallene som f.eks. Monkey Island serien fremkalte. Terry Pratchetts humor er meget spesiell og gjær seg best i bækene, men Discworld Noir er likevel et utmerket spill.