Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Desperados III

Desperados III

Vi anmelder PS4-versjonen av MIMIMIs nye westerneventyr.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Det begynner å bli en god stund siden Desperados sist traff våre virtuelle butikkhyller. For de som ikke vet, så er Desperados en isometrisk taktikkserie med en westernvri, som følger et knippe karakterer mens de går amok i den ville vesten. Jeg gledet meg veldig til å spille dette, siden jeg elsket originalen. Jeg var enda mer spent på å få tak i PS4-utgaven. Ved nærmere ettertanke var dette kanskje ikke det lureste jeg har gjort, men det kommer vi tilbake til siden.

Desperados III er en slags forløper til tidligere hendelser og viser hvordan en bandittgjeng på fem først møttes for å vise fingern til statsmakta. I den sammenheng ser du deg nødt å hanskes med den ene skurken etter den andre, enten det er et togran, et bryllup som har gått i dass eller en småby hvor husene rives ned av vestens NSB uten samtykke.

Hovedpersonene er John Cooper, nevenyttig med både kniv og sine to revolvere; den sjarmerende Kate, som kan distrahere fiender; Hector, utstyrt med bjørnefelle, den mystiske Isabelle; for ikke å nevne skarpskytteren Doc McCoy. Hver og en stiller de med evner man kan kombinere for å få jobben gjort. Johns kastekniv kan kastes for å ta en fiende av dage stille og effektivt, mens Doc McCoy kan bruke apotekposen sin for å gasse en fiende før han knekker nakken deres. Hector, på sin side, bruker plystring for å lure fiender, først inn i bjørnefella, så inn i øksa.

Dette er en annonse:

Kombinasjoner av evner og samarbeid må til for å komme til slutten av ofte langtekkelige oppdrag, og jeg elsket graden av strategisk planlegging som gikk inn i hver og en av dem. Å planlegge vel vitende om at det er flere fremgangsmåter er en avgjørende kvalitetsfaktor. Samarbeid og betydningen av hvordan man går frem er utvilsomt det beste med spillet. Det å vite at man måtte planlegge, å spekulere i hvor man skal stue bort skrotten til en uheldig bajas, å unngå flammer for å forbli skjult og gjemme seg i folkemengden - alt dette gjør Desperados III til en taktisk spissrotgang.

Desperados III

Utvalget av fiender holder fantasien gående, for eksempel de som ikke lot seg distrahere av Coopers myntkast eller Hectors plystring. Da er det kanskje passende at det finnes flere måter å knerte folk på, det være seg gjennom miljøbaserte drap ved å kombinere olje og ild, eller å kaste en mynt på rumpa til en hest slik at den sparker til noen forbipasserende.

Det er også mulig å skru ned tiden for å koordinere handlingene til karakterene på samme tid. Når dette funket var det veldig stilig, og det lønnet seg med noen svært tilfredsstillende øyeblikk. Det beste er at du alltid har nye og finurlige måter å denge fiender på, og det skorter aldeles ikke på underholdningsverdien. På den andre siden må du alltid være oppmerksom på hvor fienden ser; enten jeg krøp, gjemte meg i gress eller på et offentlig toalett, så var det alltid tilstrekkelig for å ikke bli sett. Det er hektisk, men når alt går etter planen ville selv A-Team blitt stolt.

Dette er en annonse:

Praten karakterene mellom er både vittig og medrivende, i den grad at dette føles som en vennegjeng. Fortellingen var også godt fortalt, med engasjerende skurker, et knippe karakterer man elsker å hate og filmsekvenser i den samme isometriske vinkelen man ellers opplever spillet.

Desperados III

Som et kirsebær på toppen - jeg elsker at oppdragene gis vurdering, med antall stjerner som indikasjon på hvor bra man gjorde det. Med dette ilegges en hel mengde gjenspillingsverdi, omtrent slik jeg forsøkte å knerte hvert mål med feilfri utførelse i Hitman.

Men uansett hvor strålende grafikken, lyden, spillmekanikken, karakterene og det taktiske elementet er, så ble opplevelsen noe tvunget i kne av kontrollene. Hvis du, som oss, ender opp med å spille på konsoll, så beveger du deg med venstre stikke og kameraet med høyre. Greia er at dette tok meg evigheter å vende meg til, selv etter timevis med spilling føltes det keitete ut. Jeg gikk stadig ut av skjermen og måtte manøvrere kameraet i panikk for å ta meg igjen. Da jeg spilte manuelt, mistet jeg oversikten som endte med at jeg døde. Det er en lock-on-funksjon, hvor høyre stikke bare zoomer eller roterer, men det føltes likevel klumsete. Kontrollene føltes aldri naturlige, selv til konsoll å være. Som om ikke det var nok, opplevde jeg minikartet som tungvindt å lese, som også sendte meg i døden en unødvendig mengde ganger.

Desperados III er åkkesom en flott opplevelse; det er moro, taktisk og interessant, med et flust av våpen, kniver, bjørnefeller og hagler for å ta fiender av dage. Det er mye å like og variasjonen av fiender gjør at spillet alltid føles nytt. Kontrollene er derimot ikke like bra, men der har GR Danmark anmeldt spillet på PC og gitt det 9/10, så legg til et poeng hvis du spiller med mus og tastatur. Kanskje er andre mer bekvem med den slags, men for meg har ikke dette enestående og nærmest perfekte taktikkspillet truffet blinken helt.

HQ
Desperados IIIDesperados IIIDesperados III
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Både ser og høres bra ut, Fantastisk taktisk kampsystem, Engasjerende historie, Flott karakteroppbygging.
-
Jeg likte ikke å spille med kontroller, og det ødela mye av en ellers fantastisk opplevelse.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content