Mitt første møte med Vigil Games var med Darksiders, en noe ukjent tittel som likevel flere gamere fikk øynene opp for. Kanskje kan grunnen være at spillet minner om en "voksen" Zelda? Ikke vet jeg. Etter at jeg spanderte noen timer med spillet la jeg det til side på grunn av dårlig kontroll (spilte på PC med mus og tastatur), og at det var mange andre spill jeg heller ville bruke tiden på.
Darksiders II har jeg nesten ikke klart å legge fra meg. Vigil Games leverer et knakende godt kampsystem, et visuelt utrykk mange utviklere kan se langt etter og en historie som griper tak i deg. Utvikleren har et øye for detaljer som skinner gjennom alt fra menyen til et hvert spesialangrep.
Etter litt knot med mus og tastatur bestemte jeg meg raskt for å koble til Xbox-kontrollen, dette fungerte langt bedre. Kontrollen sitter virkelig som støpt. Den føles helt naturlig. Det er tilfredsstillende å utføre angrep og komboer, og også morsomt å leke seg med de forskjellige våpnene du blir tildelt. Det hele er gøy fra begynnelsen til slutt. For ikke å snakke om alle oppgraderingene, som etter hvert blir gjort tilgjengelig.
Darksiders II har også en del flotte rollespillelementer. Greit nok, de er ikke utrolig dype, men de gjør jobben sin. Du plukker opp nye våpen og rustningdeler fra kister og fiender. Disse øker styrken og endrer utseende på figuren din. Du får tilgang til to ferdighetstre (noe lignende det man ser i Skyrim og World of Warcraft) som gir deg evner tilpasset din spillestil. Det er alltid like morsomt å låse opp nye egenskaper. Eller hva?
Noe som ikke fungerer like bra i Darksiders II er gåtene. Og dem er det mange av. For å låse opp bestemte dører blir du bedt om å trille kuler rundt omkring for å finne steder de passer. Det er morsomt første og andre gangen du gjør det, men blir raskt uengasjerende og kjedelig. Utfordringen forsvinner raskt og ender heller opp som et irritasjonsmoment. Spillets svakeste kort.
Grafikken er under par rent teknisk med dårlige komprimerte teksturer og en generell følelse av gammel teknologi. Problemet med PC-utgaven er rett og slett mangel på alt som dagens PCer kan tilby, som for eksempel DX11 og fysikk via PhysX. De fleste selskaper har faktisk begynte å forstå at de kan være lurt å tilby det lille ekstra på PC-utgaven av spillene sine - spesielt når det krever lite ekstraarbeid.
Alt det tekniske til side. Vigil har virkelig gjort en fantastisk jobb med det visuelle utrykket i Darksiders II. Det er noe av det råeste i hele spillet. Klare og skarpe fargetoner er tydelige virkemidler og gir et resultat som minner om noe Tim Burton kunne ha skapt. Det var alltid spennende å utforske nye steder.
Øye for detaljer og nytenkning kommer flott frem allerede i startmenyen. Om du for eksempel stopper å spille i en hule vil figuren din stå ved inngangen i hulen på startmenyen, med kameraet roterende rundt. Neste gang du starter opp spillet starter det opp sømløst fra den tidligere posisjonen. Utrolig kul detalj. En annen ting. Hver gang du kommer tilbake til spillet blir du møtt med en liten forklaring på hvor du er og hva som har skjedd. Håper flere begynner med dette.
Musikken er filmatisk og grandios. Kraftige trommer som slåes ut av høyttaleren, og gitar som virkelig får adrenalinet til å pumpe når du må slåss mot en bråte fiender. Stemmeskuespillet er fantastisk og hver eneste karakter bringer liv til verdenen du utforsker.
Spillet er stort, veldig stort. Det er mye løping fra sted til sted, heldigvis - som i Skyrim - har du en fin måte å reise mellom stedene du besøker mest. Det er også en hel del ekstraoppdrag som går utenom hovedoppdraget ditt. Flere hemmeligheter er gjemt blant kriker og kroker. Dette er med på å gjøre verdenen mer levende og spennende å utforske.
Jeg har savnet et spill som Darksiders II i livet mitt. Det har en utrolig spennende historie, og en visuell stil jeg simpelthen elsker. Jeg klarer ikke legge det fra meg noe som ikke har skjedd så veldig ofte den siste tiden. Darksiders II har vært en såpass god opplevelse for meg at jeg begynte med forgjengeren med en gang.